Fortalte om sykdommen min

[Gjest Børge]

Jeg har datet denne damen 7 ganger, vi har snakket om hvor rett det føles... Her en dag sendte jeg henne en lang epost hvor jeg fortalte at jeg har fått diagnosiert kreft i lymfene, og at jeg tenke hun burde vite før vi involverer oss. Og hva hun tenker, nå er det en uke siden jeg sendte eposten, får ikke svar på SMS, epost, så tar hun heller ikke telefonen.... Jeg "forstår" henne, men syns hun kunne sagt rett ut at hun ikke ønsker mer kontakt...

[Gjest minimin]

Jeg har datet denne damen 7 ganger, vi har snakket om hvor rett det føles... Her en dag sendte jeg henne en lang epost hvor jeg fortalte at jeg har fått diagnosiert kreft i lymfene, og at jeg tenke hun burde vite før vi involverer oss. Og hva hun tenker, nå er det en uke siden jeg sendte eposten, får ikke svar på SMS, epost, så tar hun heller ikke telefonen.... Jeg "forstår" henne, men syns hun kunne sagt rett ut at hun ikke ønsker mer kontakt...

Enig, synes hun burde ha sagt noe istedenfor å kutte ut, det er leit, synd noen mennesker er sånne. :/

[Gjest Gjest]

Jeg forstår henne ikke, synes det er skikkelig lavmåls oppførsel.

[Storm83]

Det kan jo hende at hun trenger litt tid på å fordøye det. Det er jo en "heavy" nyhet for henne. Hun er jo mest trolig begynt å bli veldig glad i deg siden dere har hatt 7 dater. Gi henne litt tid.. Kanskje hun ikke riktig vet hvordan hun skal forholde seg til deg.

Håper du snart hører noe fra henne..

[Jezebel]

Du skal ikke se bort ifra at hun syns den informasjonen kom litt sent...

Selvfølgelig burde hun svare, men du kunne vel med fordel nevnt det før på date nummer 7....

[MissStiles]

Jeg tror også at jeg ville gitt henne litt tid. Det var sikkert ikke enkelt for deg å si til henne og sikkert ikke enkelt for henne å høre. Jeg håper hun gir lyd fra seg.

[Gjest Børge]

Vel, jo jeg forstår det er en vanskelig beskjed, men samtidig må jeg presisere at jeg selv vikk endelig diagnose i romjulen.. Så har faktisk fortalt det til henne som en av de første jeg sier det til..

[Cata]

Enig i at det ikke er noen pen måte å behandle deg på. Til hennes forsvar så kan det jo være at hun har fått et lite sjokk og ikke helt vet hva hun skal si til deg. Hvis man ikke er vant til kreftsykdom så føler man trolig at ord blir fattige og man trekker seg unna.

Men jeg helt enig i at hun burde snakket med deg.

Edit: trykkfeil

Endret 5. januar 2009 av Cata

[Gjest Emera]

Vel, jo jeg forstår det er en vanskelig beskjed, men samtidig må jeg presisere at jeg selv vikk endelig diagnose i romjulen.. Så har faktisk fortalt det til henne som en av de første jeg sier det til..

Ja, i så fall synes jeg du har ditt på det tørre. Som andre sier, hun trenger kanskje tid til å fordøye det. Kreft er et skremmede ord. Men det går an å si at man trenger tid til å tenke også, og ikke bare bli stille. Det er ikke godt å være på den andre siden av stillhet. Jeg håper du hører fra henne snart.

[Cognizance]

Dette burde du fortalt ansikt til ansikt istedet for elektronisk.

At dama feiger ut er det lite du kan gjøre med. Drit i henne og gå videre.

[Gjest Hilde K S]

Jeg hadde blitt sint dersom noen, etter syv dater, hadde sagt at de hadde kreft, uten å si noe om at der forelå en mistanke om en slik diagnose.

Syv dater innebærer for meg at jeg har følelser for mannen.

Og; jeg er enig med C, man sier sånt ansikt til ansikt, ikke via mail.

Og; hun kunne godt ha sagt noe. Etter så mange dater, tenker jeg at man sier fra når man kommer fram til at man ikke vil treffe personen mer.

[Gjest men]

Synes man med nydiagnostisert kreftsykdom har rett til å avgjøre selv hvordan en vil/orker å fortelle det, til hvem og når, selv om det blir skriftlig.

Ikke alle takler livets mørke sider så godt, og ikke alle tør å involvere seg i noen som har alvorlig sykdom.

Selvfølgelig føler man seg forferdelig hvis man vil beskytte seg selv i en slik situasjon, og klart det er vanskelig å formulere noe slikt til den som er syk og har det mye verre.

Leit at jenta ikke har svart deg, og gjerne ikke er så involvert enda at hun velger å stå ved din side. Kanskje kommer hun dit når hun får sortert tanker og følelser, kanskje ikke.

Masse lykke til med behandlingen

[Gjest Gjest]

Dårlig gjort av deg å sende det på mail. Dårlig gjort av henne å ikke svare. Du burde ha sagt dette personlig på tomannshånd. Nå fikk hun sikkert skikkelig sjokk, og du vet jo ikke hvor hun var da hun leste den eller hvordan hun reagerte. Kanskje hun var på jobb eller på en annen måte ikke alene. Jeg ble en gang ditcha pr. e-post av en som jeg hadde vært på 4 dater med eller noe sånt, og den mailen leste jeg da jeg bare kjapt skulle sjekke mailen før jeg skulle kaste i meg noe mat og løpe av gårde til noe. Det var kjipt, det.

Ønsker deg all lykke til og håper alt går bra.

[Gjest Gjest]

Uansett er det en uting at man ikke lar høre fra seg. Det er bra du oppdaget denne karakterbristen såpass tidlig. Du fortjener bedre.

[Gjest padawan]

det jeg stusset på var hvorfor du ikke fortalte det face2face. synes det var ganske merkelig merkelig måte å fortelle om noe såpass alvorlig som kreft.

[Gjest pasta]

Hun burde kanskje sagt fra, men jeg kan levende forestille meg følelsene hennes. Sjokk, redsel og fremtidsvisjoner av et kaliber som ville fått hvem som helst til å skjelve. Hva skal hun si? "Beklager, men jeg orker ikke bruke masse energi på å starte et forhold i DEN enden... jeg vil ha alt det andre først." ?

Gå videre. BLI FRISK!

Endret 12. januar 2009 av Aniria

[Pokahonta]

Kreft er et skummelt ord, men det er heldigvis mange flere som overlever dianosen enn dem som dør. Lykke til TS i kampen. Jeg håper du finner mange lysglimt og at du snart er på bedringens vei!

Ang saken: Det er ditt valg hvordan du formidler dette til henne. Det er klart at det er et sjokk for henne. Når man ikke har møttes mere enn syv ganger, er man normalt ikke helt klar for å vite om det er "it" eller ikke. Mulig hun har fått litt kalde føtter og må tenke seg litt om. Uansett, har hun ryggrad nok til å gå videre er det fantastisk. Dersom hun ikke er klar for det, er det fint at dere finner ut av dette allerede nå, slik at du kan fokusere på de rette tingene..

Lykke lykke til!

Endret 12. januar 2009 av Aniria

[Gjest]

Tråd ryddet

- Aniria - Mod -

[aline]

Vi har alle forskjellige måter å reagere på når det kommer til ting som er alvorlige.

Ts valgte å sende mail, jeg ville ønsket å få en slik beskjed face to face, det å kunne se vedkommende, snakke med ham der og da, reagere og i det hele tatt. Det er helt greit at TS velger den måten som er rett for ham, men det kan også hende at det ble helt feil for daten.

Og hvorfor daten til ts ikke har svart, vet vi ingenting om. Hun kan reagere på en måte ts og vi ikke forstår. Jeg tror nok jeg hadde reagert helt annerledes, men det betyr ikke at daten til ts må få lov til å reageres lik hun gjør.

Om det er fordi hun ikke føler seg klar til å prate med ts enda, så må det være like mye hennes valg, som det var ts' valg å fortelle om det på den måten han gjorde.

Selv ville jeg valgt begge deler helt annerledes. jeg ville valgt å fått beskjeden muntlig, personlig, face to face. Dersom jeg hadde fått den slik ts sendte, ville jeg valgt, og vel egentlig "krevd" å møtes, med EN gang! Fordi jeg hadde hatt ett behov for å få den face to face-delen av det. Jeg hadde ikke klart å latt være å gi lyd fra meg, tror jeg.

men uansett hva vi synes er rett og galt, så er det hennes rett og galt som gjelder for henne. vi kan synes hun er ufin som ikke svarer når vi eller ts mener hun burde svare, men det har ikke noe med at hun ikke er ålreit, det har med hennes reaksjon å gjøre. Den må hun få lov ti å ha.

Velger h un bare å kutte, uten å noengang snakke med ts igjen..... så er det definitivt ikke et valg jeg forstår eller har særlig respekt for, men foreløpig kan det jo faktisk hende hun ikke har klart å ta noe valg enda.

Lykke til med behandling og helbred ts, og lykke til med kjærligheten også, uansett hvordan det går med denne.

[Gjest Don Giovanni]

Jeg hadde aldri hatt noen forventninger om hvordan en slik melding skulle gis meg. Det ligger i sakens natur, og ialle normalt oppegående menneskers sunne fornuft å tenke at den som har mottatt en såpass tung beskjed selv, må selv kunne avgjøre hvordan den skal formidles videre, både til hvem, hvordan og når. At noen av dere i det hele tatt problematiserer akkurat det synes på meg å virke ganske så egoistisk og viser en viss mangel på empati (syns jeg)

Det at hun ikke har revertert med noe som helst kan skyldes så mye vil jeg anta. Kanskje hun ikke har fått mailen (det skjer det også), kanskje skremte du livet av henne, kanskje er hun usikker på hvordan hun skal takle det, kanskje er hun på reise. Uansett, jeg ville gitt det etpar uker til og så ville jeg ringt henne eller oppsøkt henne. Så kunne hun fått sagt til meg ansikt til ansikt hva hun mener, føler eller vil. Og så er du ferdig med den saken, og kanskje med dama også.