Utroskap atter igjen.....

[Gjest Anonymous]

Han som jeg i flere år trodde var uoppnåelig, han har jo familie, og derfor holdt jeg meg i bakgrunnen. Søndag sa han at han elsker meg. Han gråt og snakket om barna. Og om meg, og at jeg må stille i andre rekke etter dem.

Jeg har det også vondt. Helt jævlig. Og forstår. Vil jo ikke ødelegge noe, såre noen. Men vil noe alikevel. Hvor faen er AV-knappen for følelsene????

:cry:

[Gjest Anonymous]

Søte lille deg, AV-knappen for følelser er enda ikke oppfunnet

[Gjest Ethereal]

Uansett hvor JÆVLIG det kan føles; han har innrømmet at han elsker deg, men det er faktisk respektverdig at han bryr seg om barna sine. Prøv å kutte kontakten med ham i en periode, for som de sier: ute av øye, ute av sinn.

Lykke til, gjest!

[Elefantina]

Skjønner hvordan du har det, og ønsker meg inderlig den av-knappen jeg og! Er forøvrig lei av å høre at "hadde det ikke vært for barna..." Barna ER der, det er ingenting å gjøre med det, og hadde han ikke satt dem først hadde han ikke vært den mannen jeg elsker - men desverre ikke kan få. Jeg vil ikke være den som ødelegger en familie, og holder meg unna så godt jeg kan, men det er ikke lett!

[Suzy]

Hva med å nyte det faktum at det er noen der ute som elsker deg som ingen annen - og la det være med det?

Jeg har gjort det sånn og tro meg, når hverdagen er litt gruffen, så hjelper det å være noens stjerne

Det tar litt tid å komme dit, men det går an

Suz :blunke: