Nå begynner jeg seriøst å bli lei av å være singel!

[Drua]

Ah... et lite hjertesukk. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg skal finne mannen i mitt liv jeg. Møter han ikke ute, møter han ikke på nett, møter han ikke på jobb, møter han ikke tilfeldigvis i matbutikken der vi strekker oss etter den samme kaviartuben. Har ingen i vennegjengen eller venners venner som virker potensielle... Har ikke tid eller overskudd til å begynne med noen nye hobby'er eller sånt som folk alltid foreslår.

Jeg har vært singel et år nå, og i løpet av dette året har det ikke vært flust av tilbud, joda, noen har det vært, men ingen av dem har fått det til å kile i magen. Ikke savner jeg eksen eller noe sånt heller. Jeg har faktisk ikke følt at det har stått desperat i panna mi heller, før nå kanskje... Det vil si at nå føler jeg meg beyond desperat, jeg har egentlig gitt opp litt.

Joda, jeg er sikkert kresen og vanskelig også. Men jeg føler at siden jeg nå er i siste halvdel av tjueåra, så har jeg ikke såå mye tid og energi å kaste bort på ubrukelige menn.

Blæh.

[Pjukset]

Jeg vet det er det klassiske svaret, men det er det riktige svaret: Det dukker opp en mann når du minst aner det - og når du slutter å lete/tenke på det.

Jeg var singel i flere år før jeg en morgen dukket opp i ny jobb og møtte gubben. Om det blir oss for evig og alt aner jeg ikke, men det er bare et eksempel på at plutselig skjer det.

Gjør de tingene du pleier å gjøre, ha det bra, også kommer det. Du hater sikkert svaret mitt, jeg hatet folk som ga det samme svaret til meg

[Jezebel]

Å ha vært singel i 1 år er ikke veldig lenge, det er nok lurt å ikke stresse og ta ting som de kommer.

Kos deg med livet ditt slik det er nå og ikke overfokusèr på at du absolutt skulle hatt en mann.

[MissStiles]

Jeg vet det er det klassiske svaret, men det er det riktige svaret: Det dukker opp en mann når du minst aner det - og når du slutter å lete/tenke på det.

Jeg støtter denne selvom alle sier det og det kanskje ikke skjer noe. Jeg har ikke vært singel så lenge nå men jeg har vært mye singel før. Og jeg vet alt om å gi opp men man må nesten bare slutte og lete så åpenlyst.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg skal være litt mer positiv enn de andre her. Jeg skjønner godt hvordan du har det, for jeg har vært singel over fire år selv (med unntak av et forhold på 2 mnd).

Jeg har faktisk et par venninner som har møtt gutter selv om de har vært både desperate, lei av å være singel, og veldig på jakt. Så det er faktisk mulig å møte noen selv om man er både lei og desperat

[Cognizance]

Jeg vet det er det klassiske svaret, men det er det riktige svaret: Det dukker opp en mann når du minst aner det - og når du slutter å lete/tenke på det.

1. Dette er ansvarsfraskrivelse og/eller å overlate livet sitt til tilfeldigheter.

2. Det er en hel bråte med ting man kan gjøre som kan bidra til å øke sjansene til å treffe potensielle partnere.

3. Til TS: Singel i et år og du begynner å syte allerede? Get a life! Du må da kunne klare deg selv også. Kunne stå på egne bein følelsesmessig og slikt. At du har det slik du beskriver ettel å ha vært singel i et lusent år er ikke et bra tegn på hvor moden du er følelsesmessig, synes jeg.

[Drua]

3. Til TS: Singel i et år og du begynner å syte allerede? Get a life! Du må da kunne klare deg selv også. Kunne stå på egne bein følelsesmessig og slikt. At du har det slik du beskriver ettel å ha vært singel i et lusent år er ikke et bra tegn på hvor moden du er følelsesmessig, synes jeg.

1. Jeg har like mye rett til å syte og klage som alle andre.

2. Get a life?! Hva vet du om jeg har et liv eller ikke?

3. Jeg klarer meg selv, og har alltid gjort det. Man kan vel savne en partner i livet sitt for det!

4. Du vet ingenting om hvor moden jeg er følelsesmessig.

Det må være lov å komme med et lite hjertesukk uten å bli sablet ned.

[Pjukset]

1. Dette er ansvarsfraskrivelse og/eller å overlate livet sitt til tilfeldigheter.

Svært så svart-hvitt du ser ting da.

[Esmarelda VillaLobos]

Kanskje man kan jukse litt, og legge til rette for tilfeldigheter?