respektløst?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er en jente på snart 17, har en kjæreste som er like gammel som meg, og vi har vært sammen i snart 2 år til sammen.

Vi har hatt det så bra sammen, og vi elsker hverandre. Men i det siste har vi hatt problemer med mye krangling(jeg har vært veldig kranglete pga psykiske problemer, og det har bare blitt verre og verre med den kranglingen). For snart 2 uker siden fikk han nok, og han sa det ikke funket mellom oss lenger. Jeg ble helt knust, jeg klarte ingen ting. Etter 5 dager med mye frem og tilbake, noe kyssing mellom oss osv, overbeviste jeg han om at det var verdt å prøve mer.

Så nå er vi altså sammen igjen, men jeg føler det blir så uekte, for han har noen kompiser i nabobyen vår, som han vil til hele tiden, der de drikker og fester osv, og mange jenter vil ha kjæresten min, så de flørter med han. Han avviser dem da. Men problemet her, er at de kompisene hans har ALDRI villet møte meg, og de nekter meg å komme. De sier til kjæresten min at hvis han har med meg, så kommer de til å stikke. Hva faen er det for noe liksom? De har aldri møtt meg, og ikke vil de heller. Grunnen til at jeg føler forholdet blir litt uekte nå, er fordi han dro ikke til dem før det ble slutt. Da skjønte han det var galt, siden jeg ikke fikk lov å komme.

Siden det ble slutt pga krangling vet jeg ikke hvordan jeg skal få han til å ikke dra dit. Det er jo slemt gjort av han ikke sant? Det er jo respektløst med hensyn til meg. Han vet jeg blir lei meg av at han vil dit, og det blir ikke bedre når de løse jentene har så lyst på han. Tanken på at han er der borte med alle de folkene som hater meg, og drikker med dem, og har det bra med dem, gjør meg kvalm. Hvordan kan han ha det bra med dem når han vet jeg sitter hjemme og er lei meg for det? I tillegg har de andre kompisene hans med seg sine jenter, mens han er den eneste som ikke får ha med sin.

De har vel aldri likt meg fordi jeg har "stjelt" kjæresten min fra dem. Det er jo ikke sant, jeg ville gjerne vært der borte jeg også, med dem. Men det går jo ikke når de nekter meg å komme. Kjæresten min har vært løs før, veldig også. Det er bare meg han virkelig elsker, og ikke er utro mot. Det vet jeg, for kompisene hans er sjokkert over at han liksom kunne bli sånn. Men nå er jeg så lei meg, jeg vil ikke at han skal dra dit. Det at han ikke gjorde det før, gjorde forholdet så trygt og spesielt. Han skjønner ikke selv at det blir feil nå, er dere enig med meg eller med han?

Håper noen kan gi meg et bra svar på hva jeg kan gjøre, er helt fortvilet

[Pokahonta]

Ting jeg skulle ønske jeg visste når jeg var 17 år:

*kjærester kommer og går, men man møter den rette til slutt.

*den første kjærlighetssorgen var værst

*kjæreste nummer to, tre og fire, var mye bedre enn den første

*selvtilliten blir bare bedre og bedre med årene

*ro i kroppen er noe som faktisk finnes

*ekte vennskap varer over lang tid, men man mister noen underveigs

Kjære Jente, 17 år.

Man kan ikke klamre seg til en kjæreste, heller ikke overbevise han om at det er rett.

La han gå, og fortsett livsreisen din med noen erfaringer rikere. Jeg skjønner at du er trist, og det ER jævlig med kjærlighetssorg.. Men livet går videre. Jeg lover.

Pokah (passert 30)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ting jeg skulle ønske jeg visste når jeg var 17 år:

*kjærester kommer og går, men man møter den rette til slutt.

*den første kjærlighetssorgen var værst

*kjæreste nummer to, tre og fire, var mye bedre enn den første

*selvtilliten blir bare bedre og bedre med årene

*ro i kroppen er noe som faktisk finnes

*ekte vennskap varer over lang tid, men man mister noen underveigs

Kjære Jente, 17 år.

Man kan ikke klamre seg til en kjæreste, heller ikke overbevise han om at det er rett.

La han gå, og fortsett livsreisen din med noen erfaringer rikere. Jeg skjønner at du er trist, og det ER jævlig med kjærlighetssorg.. Men livet går videre. Jeg lover.

Pokah (passert 30)

Hehe, ja, jeg vet faktisk det nå, selv om jeg bare er 17. Jeg gir ikke opp kjæresten min, han er det beste jeg vet om. Vi har det så bra sammen når ting er bra, vi har en spesiell kjemi, han forstår meg best av alle jeg kjenner, og det samme gjør jeg med han. Jeg vet veldig godt at jeg kan skaffe meg nye gutter, men det vil jeg absolutt ikke. Vi fortsetter forholdet, men det blir vanskelig for meg når han vil dit. Derfor må jeg jeg ha en måte å få han til å forstå!

[Gjest Sandbekken]

Hehe, ja, jeg vet faktisk det nå, selv om jeg bare er 17. Jeg gir ikke opp kjæresten min, han er det beste jeg vet om. Vi har det så bra sammen når ting er bra, vi har en spesiell kjemi, han forstår meg best av alle jeg kjenner, og det samme gjør jeg med han. Jeg vet veldig godt at jeg kan skaffe meg nye gutter, men det vil jeg absolutt ikke. Vi fortsetter forholdet, men det blir vanskelig for meg når han vil dit. Derfor må jeg jeg ha en måte å få han til å forstå!

Hvis kjæresten din forstår deg best av alle som kjenner deg, og han likevel fortsetter å såre deg på denne måten, ja da er han ikke egentlig så fantastisk som det du føler. Hvis han virkelig forstår hva han gjør med deg når han drar til de vennene (noe alle kunne ha forstått) og likevel gjør det, ja da er han en DUST!

sorry at jeg sier det, men ordtaket "kjærlighet gjør blind" er sååå sant! (uheldig vis )

kan det tenkes at dette stemmer i ditt tilfelle oså? jeg tror det skjønner du..

Endret 5. januar 2009 av Sandbekken

[Gjest farger]

Ting jeg skulle ønske jeg visste når jeg var 17 år:

*kjærester kommer og går, men man møter den rette til slutt.

*den første kjærlighetssorgen var værst

*kjæreste nummer to, tre og fire, var mye bedre enn den første

*selvtilliten blir bare bedre og bedre med årene

*ro i kroppen er noe som faktisk finnes

*ekte vennskap varer over lang tid, men man mister noen underveigs

Kjære Jente, 17 år.

Man kan ikke klamre seg til en kjæreste, heller ikke overbevise han om at det er rett.

La han gå, og fortsett livsreisen din med noen erfaringer rikere. Jeg skjønner at du er trist, og det ER jævlig med kjærlighetssorg.. Men livet går videre. Jeg lover.

Pokah (passert 30)

Fantastisk godt skrevet!! *applaus* Og sex blir bare bedre og bedre etter fylte 35!!

farger (snart førti)

[Lissi]

Jeg er en jente på snart 17, har en kjæreste som er like gammel som meg, og vi har vært sammen i snart 2 år til sammen.

Vi har hatt det så bra sammen, og vi elsker hverandre. Men i det siste har vi hatt problemer med mye krangling(jeg har vært veldig kranglete pga psykiske problemer, og det har bare blitt verre og verre med den kranglingen). For snart 2 uker siden fikk han nok, og han sa det ikke funket mellom oss lenger. Jeg ble helt knust, jeg klarte ingen ting. Etter 5 dager med mye frem og tilbake, noe kyssing mellom oss osv, overbeviste jeg han om at det var verdt å prøve mer.

Så nå er vi altså sammen igjen, men jeg føler det blir så uekte, for han har noen kompiser i nabobyen vår, som han vil til hele tiden, der de drikker og fester osv, og mange jenter vil ha kjæresten min, så de flørter med han. Han avviser dem da. Men problemet her, er at de kompisene hans har ALDRI villet møte meg, og de nekter meg å komme. De sier til kjæresten min at hvis han har med meg, så kommer de til å stikke. Hva faen er det for noe liksom? De har aldri møtt meg, og ikke vil de heller. Grunnen til at jeg føler forholdet blir litt uekte nå, er fordi han dro ikke til dem før det ble slutt. Da skjønte han det var galt, siden jeg ikke fikk lov å komme.

Siden det ble slutt pga krangling vet jeg ikke hvordan jeg skal få han til å ikke dra dit. Det er jo slemt gjort av han ikke sant? Det er jo respektløst med hensyn til meg. Han vet jeg blir lei meg av at han vil dit, og det blir ikke bedre når de løse jentene har så lyst på han. Tanken på at han er der borte med alle de folkene som hater meg, og drikker med dem, og har det bra med dem, gjør meg kvalm. Hvordan kan han ha det bra med dem når han vet jeg sitter hjemme og er lei meg for det? I tillegg har de andre kompisene hans med seg sine jenter, mens han er den eneste som ikke får ha med sin.

De har vel aldri likt meg fordi jeg har "stjelt" kjæresten min fra dem. Det er jo ikke sant, jeg ville gjerne vært der borte jeg også, med dem. Men det går jo ikke når de nekter meg å komme. Kjæresten min har vært løs før, veldig også. Det er bare meg han virkelig elsker, og ikke er utro mot. Det vet jeg, for kompisene hans er sjokkert over at han liksom kunne bli sånn. Men nå er jeg så lei meg, jeg vil ikke at han skal dra dit. Det at han ikke gjorde det før, gjorde forholdet så trygt og spesielt. Han skjønner ikke selv at det blir feil nå, er dere enig med meg eller med han?

Håper noen kan gi meg et bra svar på hva jeg kan gjøre, er helt fortvilet

Du må la han få ha vennene sine, ellers mister du han. Er en grunn for at han gjorde det slutt og det kan være at han føler seg fanget. Om han bare skal være sammen med deg hele tiden så blir han lei, særlig også om du er mye deprimert og bruker det for å gi han dårlig samvittighet. Det er jævli å slite psykisk, jeg vet alt om det. MEN jeg håper en dag at du skjønner at du må ta tak i deg selv å jobbe ut av det, og ikke forvente at alle rundt deg skal skjønne hvordan du har det, eller ordne opp for deg. Mener ikke å høres kvass ut nå om jeg gjør det, men det er viktig å se ting fra to sider her.

Man har rett til et liv selv om man er i forhold, og føler man seg kvalt vil man ut. Det ser ut som han nesten er på vei til å få nok av dette, så det beste du kan gjøre om du vil beholde han er å la han få være med vennene sine

[Gjest Gjest]

Du må la han få ha vennene sine, ellers mister du han. Er en grunn for at han gjorde det slutt og det kan være at han føler seg fanget. Om han bare skal være sammen med deg hele tiden så blir han lei, særlig også om du er mye deprimert og bruker det for å gi han dårlig samvittighet. Det er jævli å slite psykisk, jeg vet alt om det. MEN jeg håper en dag at du skjønner at du må ta tak i deg selv å jobbe ut av det, og ikke forvente at alle rundt deg skal skjønne hvordan du har det, eller ordne opp for deg. Mener ikke å høres kvass ut nå om jeg gjør det, men det er viktig å se ting fra to sider her.

Man har rett til et liv selv om man er i forhold, og føler man seg kvalt vil man ut. Det ser ut som han nesten er på vei til å få nok av dette, så det beste du kan gjøre om du vil beholde han er å la han få være med vennene sine

Det er ikke det at han ikke skal få være med vennene sine, men når de nekter å møte meg, og vil at BARE han skal komme å besøke dem, da blir det respektløst. Han har venner her hjemme som jeg kjenner også!

[Gjest Gjest]

Det er ikke det at han ikke skal få være med vennene sine, men når de nekter å møte meg, og vil at BARE han skal komme å besøke dem, da blir det respektløst. Han har venner her hjemme som jeg kjenner også!

Det er ikke respektløst, nei. Og du kan ikke bestemme at han bare skal få være med de vennene som du kjenner.

[aline]

er disse vennene hans de han hovedsakelig var sammen med før han møtte deg?

har han andre venner, som han er sammen med uten deg, nå mens dere har vært sammen?

Dersom de er venner han har hatt i mange år, og som hovedsakelig er den gjengen som står ham nærmest, bortsett fra deg og før deg, så skjønner jeg faktisk innmari godt at han ønsker å være sammen med dem. Til tross for at de ekskluderer deg.

Og akkurat nå, i den perioden dere er i, vil jeg faktisk tro at han TRENGER å få være litt med andre mennesker en bare deg.

Du er deprimert og krangler mye med ham, og samtidig får han ikke lov til å være sammen med andre uten deg? for min del, høres det rimelig slitsomt ut for hans del. Han har da fullt ansvar for en kjæreste som har psykiske problemer, og får ingen anledning til å være sammen med sine egne venner pga henne. Han vil trenge tid med andre, tid der han kan bygge opp energi.

I utgangspunktet burde forholdet gitt dere begge energi, det virker ikke som det gjør det pga den situasjonen du er i akkurat nå, da er det faktisk viktig å finne andre måter å bygge energi på. Selv om det kan være ting du ikke kan være med på

Stoler du på ham, så lar du ham dra ut å ha det gøy med vennene sine. Og stoler du ikke på ham, hjelper det ikke å holde ham fast, for han vil da likevel forsvinne fra deg.

La ham få litt pusterom, la ham få være med vennene sine, til tross for at det høres dumt ut at de ikke vil la deg være med.

La andre jenter prøve seg på ham så mye de vil, du sier selv at han avviser dem, så da gjør jo ikke det noe.

bruk energien din til å jobbe med deg selv og dine problemer, ikke på å tviholde på ham. Det vil nemlig ikke verken gjøre deg frisk eller få ham til å ville bli noe mer.

selv synes jeg faktisk det høres litt trist ut.... han vil ut, men når han sier det, får du fullstendig anfall, noe som ender i at han blir..... hvorfor? fordi du overtaler ham? fordi han ikke har samvittighet til å la deg ha det slik? fordi det er best å bli? Vet du hvorfor han velger å gi det en sjans til?

jeg ble altfor lenge med en som gikk rett inn i gråteanfall når jeg prøvde å gå, han hadde også psykiske problemer. Det ødela meg til slutt, og jeg burde gått lenge før jeg gjorde. Jeg ble av hensyn til hans psykiske helse og endte opp med å ødelegge min på det.

sier ikke at dette skjer med dere, men bare husk på at det ikke bare er deg dette rammer. Dersom du både gråter deg fra at han ønsker å gå, og holder ham borte fra vennene sine, så risikerer du å skade ham på sikt, psykisk. Han trenger å få rom til å vite at han gjør det som er rett for ham, ikke BARE det som er rett for deg.

[aline]

Det er ikke det at han ikke skal få være med vennene sine, men når de nekter å møte meg, og vil at BARE han skal komme å besøke dem, da blir det respektløst. Han har venner her hjemme som jeg kjenner også!

kanskje han trenger akkurat det, å være med venner som ikke er "deres", å være med venner der han kan lufte evt frustrasjon og få gjort ting som ikke har med deg å gjøre.

er ikke respektløst, kan faktisk være ganske viktig for ham.

[Gjest Gjest_Ava_*]

Helt enig med Aline. Du må la han få være sammen med disse vennene sine, hvis du skal beholde han. Og prøve å tenke på helt andre ting når han er der. Vær sammen med familie eller venner, gjør en hobby, les en bok, se en film, hva som helst, så du får andre ting å tenke på.

[Gjest hmf]

Jeg syns den måten Pokahonta og andre har rakket ned på deg og blåst vekk problemene dine og gjort dem ubetydelige, bare fordi du er 17 år og liksom ikke skjønner noen ting, er respektløst......

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg syns den måten Pokahonta og andre har rakket ned på deg og blåst vekk problemene dine og gjort dem ubetydelige, bare fordi du er 17 år og liksom ikke skjønner noen ting, er respektløst......

Enig, jeg vet hvordan ting fungerer selv om jeg bare er 17. Jeg er ganske moden av meg også, så..

[Gjest Gjest_Ava_*]

Jeg ville latt han treffe kameratene sine som han vil. Viktig at han har andre venner ved siden av, og selv får bestemme. Men hadde jeg vært deg ville jeg ikke giddet å treffe disse kameratene hans, om det skulle bli aktuelt. Sett grenser for deg selv og nekt å møte mennesker (barn) som ekskluderer deg på den måten de har gjort. Du er for god (og for voksen?) for sånt.

[Silmarill]

Jeg mener det er dårlig av han å godta at du ikke får være med til hans venner! Hva er det du har gjort mot dem som er så ille?

Det er veldig viktig for han å få være med sine venner, men venner skal da ikke kritisere og baksnakke kompisens kjæreste?

Ja, det ér virkelig respektløst-men av hans venner!

Dere er jo sammen nå, men det er jo også viktig at han får frie tøyler til å være med vennene sine uten deg av og til-og da mener jeg ikke bestandig uten deg, men med deg også!

Du sier han drar til kompisene hele tiden og fester og drikker!

Hva mener du egentlig med hele tiden?

Han fester og drikker vel ikke hele tiden?

Om du mener at han drar bort fra deg hver eneste helg fra fredag til søndag er det skikkelig dårlig gjort mot deg.

Tror det er viktig at dere to prater ut ordentlig om dette, fordi sånn det er nå er ikke holdbart! Husk å ikke kjefte det er absolutt det dummeste du gjør, da vil han bare vekk fra deg! Prat rolig og fornuftig!Husk å la han få si sin mening om saken uten at du avbryter han!

Enig, jeg vet hvordan ting fungerer selv om jeg bare er 17. Jeg er ganske moden av meg også, så..

Klart du gjør det

Jeg er 38 år med en sønn på din alder.

Men av og til er det greit å få synspunkter fra noen eldre og fra noen utenforstående.

Endret 5. januar 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg mener det er dårlig av han å godta at du ikke får være med til hans venner! Hva er det du har gjort mot dem som er så ille?

Det er veldig viktig for han å få være med sine venner, men venner skal da ikke kritisere og baksnakke kompisens kjæreste?

Ja, det ér virkelig respektløst-men av hans venner!

Dere er jo sammen nå, men det er jo også viktig at han får frie tøyler til å være med vennene sine uten deg av og til-og da mener jeg ikke bestandig uten deg, men med deg også!

Du sier han drar til kompisene hele tiden og fester og drikker!

Hva mener du egentlig med hele tiden?

Han fester og drikker vel ikke hele tiden?

Om du mener at han drar bort fra deg hver eneste helg fra fredag til søndag er det skikkelig dårlig gjort mot deg.

Tror det er viktig at dere to prater ut ordentlig om dette, fordi sånn det er nå er ikke holdbart!

Takk:) Det er dårlig gjort ja, og jeg har ikke gjort NOE som helst mot de vennene. De vil helst at han skal være sammen med en jente de kjenner, som han drev med litt før, i det halve året vi ikke var sammen, for 1 år siden nå. Ho liker han fortsatt, og derfor kommer ho og venninnene hennes til de guttene hver gang kjæresten min er der, for ho vil ha han.

Det har bare vært i juleferien nå foreløpig, og han har vært der 3/4 ganger, men han vil jo fortsette å dra dit sier han.. så da blir det sikkert noen helger. Han er veldig glad i å drikke hvertfall, noe jeg er litt bekymret for.

Egentlig virker det som han har mistet respekt for meg, for med en gang jeg tar opp ting på en pen måte, som vi kanskje kunne gjort annerledes, så blir han skikkelig sur/irritert. Og da blir det liksom en liten diskusjon ut av det, for jeg må jo få sagt ting jeg mener og føler jeg også. Vi er to om det her, han skal ikke bestemme alt. Men jeg tror bare vi må ta tiden til hjelp, er jo mulig han er litt annerledes fordi vi skal se om det her kan funke en liten stund nå. Så får bare håpe på det beste..

[Jade]

Ja, det er viktig å ha venner. Både felles venner og egne venner. Men jeg skjønner godt at det er sårt når vennene til typen sier at damen ikke får lov til å komme, og at hvis hun gjør det, så stikker de. DET synes jeg er kjempe-respektløst! Klart typen må få stikke på fest alene (og det får han vel også? Jeg har ikke sett i en eneste post her at typen hennes ikke får lov til det?), men det må da kunne gå an å invitere TS, når alle de andre sine damer er invitert? Og hvis de bare vil ha guttekveld, eller den "indre sirkelen" en kveld, så kan de vel bare si det? Men slik som TS beskriver det, så er det jo direkte utfrysning.

Hvis veninner av meg hadde sagt slikt om typen min, hadde de fått hørt det så ørene flagret! Jeg hadde ikke avsluttet vennskap, men jeg hadde heller ikke funnet meg i slik utfrysing. Det samme gjelder om typen min hadde sagt noe slik om en god veninne av meg!

[Silmarill]

Takk:) Det er dårlig gjort ja, og jeg har ikke gjort NOE som helst mot de vennene. De vil helst at han skal være sammen med en jente de kjenner, som han drev med litt før, i det halve året vi ikke var sammen, for 1 år siden nå. Ho liker han fortsatt, og derfor kommer ho og venninnene hennes til de guttene hver gang kjæresten min er der, for ho vil ha han.

Det har bare vært i juleferien nå foreløpig, og han har vært der 3/4 ganger, men han vil jo fortsette å dra dit sier han.. så da blir det sikkert noen helger. Han er veldig glad i å drikke hvertfall, noe jeg er litt bekymret for.

Egentlig virker det som han har mistet respekt for meg, for med en gang jeg tar opp ting på en pen måte, som vi kanskje kunne gjort annerledes, så blir han skikkelig sur/irritert. Og da blir det liksom en liten diskusjon ut av det, for jeg må jo få sagt ting jeg mener og føler jeg også. Vi er to om det her, han skal ikke bestemme alt. Men jeg tror bare vi må ta tiden til hjelp, er jo mulig han er litt annerledes fordi vi skal se om det her kan funke en liten stund nå. Så får bare håpe på det beste..

Jeg la til litt til i forrige innlegg mens du skrev svar jeg

----------------

Akkurat ja, så årsaken til at du ikke får være med er fordi hans venner vil spleise din type med ei som har vært forelsket i han kjempelenge!

De liker deg ikke selvom de ikke kjenner deg, men er sjalue på deg fordi han foretrakk deg istedenfor denne jenta og framfor hva de sa!

Det er rett og slett kjempebarnslig og helt på trynet av disse såkalte vennene hans!

At han ikke sier fra om dette til dem er feigt og umodent av din type, men han vil vel bevare vennskapet uten krangling og diskusjon.

Uansett så er det veldig dårlig av han å "tillate" at de behandler deg så respektløst, og det er respektløst ovenfor din type også når de snakker negativt om deg!

Veldig leit at du ikke får pratet ut med han om dette uten at han skal bli sur.

Dere ble jo sammen igjen så da betyr det jo at han ikke har interesse for denne jenta som tydeligvis vil ha han og har villet det i flere år!

Hva sier han om denne jenta da?

Hva sier han til at hans kamerater ikke liker deg og at du ikke får komme selvom de ikke kjenner deg?

Mener fortsatt det jeg skrev i første innlegget og er derfor helt enig med det Jade skriver!

Klem til deg trådstarter

Endret 5. januar 2009 av Silmarill

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ja, det er viktig å ha venner. Både felles venner og egne venner. Men jeg skjønner godt at det er sårt når vennene til typen sier at damen ikke får lov til å komme, og at hvis hun gjør det, så stikker de. DET synes jeg er kjempe-respektløst! Klart typen må få stikke på fest alene (og det får han vel også? Jeg har ikke sett i en eneste post her at typen hennes ikke får lov til det?), men det må da kunne gå an å invitere TS, når alle de andre sine damer er invitert? Og hvis de bare vil ha guttekveld, eller den "indre sirkelen" en kveld, så kan de vel bare si det? Men slik som TS beskriver det, så er det jo direkte utfrysning.

Hvis veninner av meg hadde sagt slikt om typen min, hadde de fått hørt det så ørene flagret! Jeg hadde ikke avsluttet vennskap, men jeg hadde heller ikke funnet meg i slik utfrysing. Det samme gjelder om typen min hadde sagt noe slik om en god veninne av meg!

Takk for at du forstår!

Jeg hadde også gjort det samme, om venninnene mine snakket sånn om min kjæreste. Det er ikke akseptabelt i et godt forhold syns nå jeg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg la til litt til i forrige innlegg mens du skrev svar jeg

----------------

Akkurat ja, så årsaken til at du ikke får være med er fordi hans venner vil spleise din type med ei som har vært forelsket i han kjempelenge!

De liker deg ikke selvom de ikke kjenner deg, men er sjalue på deg fordi han foretrakk deg istedenfor denne jenta og framfor hva de sa!

Det er rett og slett kjempebarnslig og helt på trynet av disse såkalte vennene hans!

At han ikke sier fra om dette til dem er feigt og umodent av din type, men han vil vel bevare vennskapet uten krangling og diskusjon.

Uansett så er det veldig dårlig av han å "tillate" at de behandler deg så respektløst, og det er respektløst ovenfor din type også når de snakker negativt om deg!

Veldig leit at du ikke får pratet ut med han om dette uten at han skal bli sur.

Dere ble jo sammen igjen så da betyr det jo at han ikke har interesse for denne jenta som tydeligvis vil ha han og har villet det i flere år!

Hva sier han om denne jenta da?

Hva sier han til at hans kamerater ikke liker deg og at du ikke får komme selvom de ikke kjenner deg?

Mener fortsatt det jeg skrev i første innlegget og er derfor helt enig med det Jade skriver!

Klem til deg trådstarter

Ja, jeg vet det er helt på trynet at de vennene hans er sånn. Før det ble slutt nå, ville han dra dit, men han lot være å gjøre det fordi det var dårlig gjort mot meg. Han har sagt til dem før at hvis de skal være med han, må jeg få være med også. Men nei, det ville de absolutt ikke. Nå skjønner han tydeligvis ikke dette lenger.. Og jeg er redd, for jeg føler at jeg nesten ikke kan si noe jeg mener og føler, uten at det skal bli diskusjon, som kan føre til at det blir slutt igjen.

Jeg vil at gutten min skal bli som før, jeg savner han Tror dere det kan være at han er litt redd for å vise hva han virkelig føler for meg nå i den tiden her, siden vi har det litt annerledes og vanskelig? Han sier han elsker meg når jeg spør(det ville han ikke sagt om han ikke mente det), men han sier det ikke av seg selv, ikke den tiden vi har vært sammen etter det ble slutt nå.

Han sier han håper at ting ordner seg, han ville jo faktisk gi det en sjans til. Men hvorfor viser han så lite følelser? Det føles nesten som om vi ikke er sammen

Ho jenta som liker han, har han ikke interesse for. Han har jo drevet med ho litt før, men han brydde seg ikke noe sånn om ho. Han sier at hvis de jentene kommer når han er hos guttene, så skal han gå. Men de kommer liksom hver eneste gang da. Han syns det er teit at jeg ikke får komme, og at de ikke liker meg, men akkurat nå virker det ikke som han bryr seg noe særlig. Uff, jeg er helt fortvila