Forskjell på gutter og jenter

[Gjest Anonymous]

Jeg har et problem som sliter ganske mye på meg. Kjæresten min er ikke typen som digger å sitte og snakke sammen med meg en hel kveld. Vi kan gjerne diskutere ting som feks er på tven, eller snakke om hva vi har gjort en dag ol, men de dypere samtalene er sjeldne. Er det flere som har dette problemet, og er dette noe genetisk, eller finnes det typer der ute som faktisk setter pris på " den gode samtalen"?

[Gjest Toriana]

-Godt spørsmål.

Har ofte lurt på det samme, og har vel kommet til en slags konklusjon om at det er veldig få menn som er genuint interessert i å sitte en hel kveld for å diskutere "livet,havet og døden".

Hvis vennen din har mange andre gode egenskaper som du setter pris på, så må du nok fokusere på dem og ikke vente at han skal oppfylle alle dine "krav".- Vi finner ikke alt i en og samme person,tror jeg.

Gjennom et langt liv har jeg bare møtt et par menn som jeg kan løfte blikket "over hverdagen" med.-

Så jeg "bruker" de venninnene som jeg virkelig kan diskutere slike tema med - til nettopp det. -Men hva skjer om du starter en slik samtale med din venn? Ville han da reise seg opp og gå?

[*Lillian*]

Min samober er også sånn på det med dype samtaler.

Jeg har en venn og flere venninner som fyller de "behovene" mine, jeg! :D

Funker strålende!

Så kan sambo sitte der med TV og radio-diskusjonene sine

Lillian

[Gjest Lea]

..eller finnes det typer der ute som faktisk setter pris på " den gode samtalen"?

Hva er egentlig "den gode samtalen"?

For meg kan en samtale være like god om man diskuterer hva feriepengene skal brukes til, handlingen i kveldens film eller verdenspolitikk.

Hos oss snakker vi sjelden "dypt", vi snakker om ting som opptar oss i hverdagen.

Vi snakker godt sammen når vi diskuterer felles interesser, men andre ting snakker vi heller med andre om

Kanskje dere mangler felles interesser?

[Barbie]

Kjenner nok igjen gubben litt her ja....

[Suzy]

YES!

Det er en av de grunnleggende forskjellene har jeg kommet til - og slått meg til ro med. Det er jo så mye annet fint med ham

Suz - snakkesalig

[Nabodama]

Slettet

[Gjest Anonymous]

Jeg tror det kommer ann på mannen, og hvem man faller for. Jeg har kanskje hatt flaks, men mine menn har alltid vært med på de samtalene,, men det er menn som er i kontakt med sin feminine side...

Men de finnes i hvertfall... :D

[Suzy]

Har truffet et par av dem jeg og, men min nåværende kommer aldri til å bli stor på de dype samtalene. Han vet det sjøl også

Heldigvis har han ikke noe mot å sitte oppe til langt på natt og diskutere terassekontruksjoner, hagen, plen og andre praktiske saker. Det er da spennende det og - og alt det andre har jeg gode venner til

Suz

[Gjest Anonymous]

Jeg har funnet (synes jeg) en fin innfallvinkel til å diskutere ting. Via avisartikler. Kan være morsomt å prate om innholdet i det man leser f.eks. når man leser avisen i sengen i helgene. Evt. ta opp diskusjonstemaer når dere har andre på besøk. Ofte lettere å få til slike meningen-med-livet prater når andre er med

Karen

[Gjest Anonymous]

Han henger med når jeg snakker om ting som opptar han, helt klart. Og han stikker ikke av om jeg forsøker vri samtalen inn på litt dypere ting. Men jeg får han liksom ikke igang! Jeg må vel legge til at han er en stille og rolig type i utgangspunktet. Men dette plager meg egentlig ikke så mye, det som er verst er at han er så sjenert og mindre sosial og pratesjuk sammen med andre folk han ikke kjenner så godt. Av og til stikker det inni meg fordi jeg ser at han gjerne vil, men får det ikke til..Det er vondt for oss begge to.

[Mann 40]

Jeg har et problem som sliter ganske mye på meg. Kjæresten min er ikke typen som digger å sitte og snakke sammen med meg en hel kveld. Vi kan gjerne diskutere ting som feks er på tven' date=' eller snakke om hva vi har gjort en dag ol, men de dypere samtalene er sjeldne. Er det flere som har dette problemet, og er dette noe genetisk, eller finnes det typer der ute som faktisk setter pris på " den gode samtalen"?[/quote']

Jeg er sikker på at det i stor grad er genetisk betinget hva slags personligheter vi har, men det er ikke slik at ingen menn setter pris på den gode samtalen. Tror imidlertid det er flere tause menn enn kvinner, har jo hørt om andre kvinner som har ditt problem. For mitt vedkommende er gode samtaler/diskusjoner noe av det beste jeg vet, enten man er to eller flere.

[Gjest Milah]

Noen menn/gutter liker selvfølgelig å bare prate en hel kveld om dype emner! Men min lille erfaring er at de er få..

Har samme "problem" med kjæresten min. Er mye mer spennende å sankke om det som er på TV`n for han..

Dette er i grunn ikke noe som plager meg i nevneverdig grad. Han er sånn og det er greit..

Jeg har venninner som dekker behovet for de dype samtalene! :D

[Gjest Anonymous]

Hva med forskjeller når det gjelder det sosiale? Jeg er utadvendt og skravler med nesten alle, mens han nesten ikke er med i samtaler med folk han ikke kjenner..Han snakker med vennene sine, og til dels også mine, men er håpløs i kontakt med foreldrene mine..Stum som en østers! Er det mulig for han å endre på dette, tror dere, og er det andre som har like erfaringer? Vet det er vanskelig å endre noen, men dette irriterer meg veldig og gjør at jeg lurer på om han er rett for meg..

[Mann 40]

Hva med forskjeller når det gjelder det sosiale? Jeg er utadvendt og skravler med nesten alle, mens han nesten ikke er med i samtaler med folk han ikke kjenner..

Mener du forskjeller mellom kjønnene? Her tror jeg det er likelig fordelt mellom kjønnene. Selv er jeg ikke den utadvendte typen som snakker med alle, men skulle gjerne vært det.

, men er håpløs i kontakt med foreldrene mine..Stum som en østers! Er det mulig for han å endre på dette, tror dere, og er det andre som har like erfaringer? Vet det er vanskelig å endre noen, men dette irriterer meg veldig og gjør at jeg lurer på om han er rett for meg..

Som du sier er det vanskelig å endre noen. Selvfølgelig kan man til en viss grad presse seg selv til å overvinne f eks sjenanse i gitte situasjoner, men jeg tror verken kjæresten din eller andre kan endre nevneverdig på sin væremåte.

[labboline]

Jeg for min del er glad jeg har funnet en mann som ikke vil ha den "dype" samtalen.

Har hatt en sånn en tidligere, og da fikk jeg et lite innblikk i hva mennene vanligvis må gå gjennom med oss damer, og det åpnet hvertfall mine øyne en del..

Vi har vel en tendens til å overanalysere og tenke litt for mye på det meste og alt skal snakkes om i det vide og det brede. Var slik helt til jeg møtte en mann som faktisk var verre; og det var rett og slett helt forferdelig. Klarte til slutt ikke mer og kasta ut mannen..

Vi lærer så lenge vi lever, og jeg har nå forstått at det er ikke alt man trenger å snakke om, analysere og diskutere. Heldigvis!! :D

[Gjest Anonymous]

Helt enig med deg, det er ikke alt som trengs å diskuteres og analyseres..Men jeg er dessverre en slik person som tenker, grubler, analyserer og vurderer ting ihjel, og det er vanvittig slitsomt i lengden, jeg får liksom aldri fri fra tankene mine. Kjæresten min sier at jeg leser for mange ukeblader, at jeg sammenlikner mitt eget liv med det som står i de.. Og han har nok mye rett i det, man setter liksom standarden for hva som er normalt i feks et forhold etter hva man leser i blader eller ser på tv. Eller er det bare meg som lever i en drømmeverden? Vet bare at all analyseringen sliter meg helt ut, jeg blir faktisk syk av det enkelte ganger, når jeg skal ta store valg. Ser katastrofen laaaang vei alltid..

[Mann 40]

I begynnelsen av tråden forsto jeg det slik at det var snakk om den gode/dype samtalen. Da tenker jeg først og fremst på samtaler om samfunnsspørsmål, religion, historie osv (eller livet, havet og døden som Toriana skriver). Tenkte ikke først og fremst på evne til å diskutere problemer i parforholdet, men det er kanskje sånn at en person som er flink til å formulere hva h*n mener om mangt og mye også er flink til å snakke om personlige ting.

Tror forresten ikke det er noen nødvendig sammenheng mellom det å være utadvendt og det å være en god samtalepartner.

[Gjest Jamila]

Ja, det finnes menn som kan ta "den gode samtalen"--jeg har funnet en sånn en! Men det er IKKE en erstatning til alle de gode samtalene jeg har med venninner, men i tillegg til.

De gode venninnesamtalene vil jeg aldri være foruten.

Men innimellom, ikke ofte, så har jeg og mannen den gode samtalen, der vi kan sitte oppe i timesvis og prate om alt mulig; om oss, om livet, om framtiden, om religion, om frykt, om drømmer, om forventninger (viktig!) og det som skjer rundt oss. Og det er da jeg kjenner at jeg virkelig lever og at dette er min store kjærlighet!

Mmm, nå kjente jeg at jeg ble fryktelig glad i kjæresten min..

[Gjest lmari]

... mens min samboer er på samme måte som så mange andre. Snakker med meg om mye, men når det blir litt vidtsvevende og filosofisk, så ramler han av... Altså litt sånn livet, døden, kjærligheten, havet osv... Har egentlig bare slått meg til ro med det, selv om jeg erter han litt med det også. Kjenner at han finner andre samtaleemner når jeg snakker om sånne ting, og da pleier jeg å si "ikke gå da, nå var vi midt i den gode samtalen her"....

Jeg har endel venninner jeg kan snakke om slike ting med, dessuten er både mamma og svigermor gode å ha i den sammenhengen...

Tror jeg hadde blitt mer bekymret hvis han ikke klarte å snakke med deg i det hele tatt. Samboer og jeg kan snakke både lenge og godt sammen om mange ting, vi. Alt fra dagens aviser, politikk og tv-programmer til ferieplaner, fremtidsplaner, jobb og fotball...