Hvor lenge skal man holde fast?

[Gjest Undrer]

Kort fortalt:

Kona sier hun i lengre tid har slitt med følelsene for meg (6-9mnd), og hun er blitt en helt annen person. Finner så ut at hun har forelska seg i en kollega, og at de har hatt mye kontakt, gaver, klining på fester osv.

Hun bedyrer at følelsene for meg og utroskapet (ja det vil jeg kalle det) er 2 forskjellige ting, og at de ikke har noe med hverandre å gjøre. Dette klarer jeg ikke forstå... Samtidig unngår hun diskusjon om disse temaene, og det evig tilbakevendende svaret er "jeg vet ikke hva jeg vil".

Når skal man si stopp? Jeg er glad i henne, og vi har barn sammen, men hun bryter ned meg og familien dag for dag med taushet eller bare trivielle samtaleemner. Vet ikke om jeg klarer å mobilisere meg til verken å fortsette å prøve eller å komme meg vekk. Man blir fanget.

[Pjukset]

Kort fortalt:

Kona sier hun i lengre tid har slitt med følelsene for meg (6-9mnd), og hun er blitt en helt annen person. Finner så ut at hun har forelska seg i en kollega, og at de har hatt mye kontakt, gaver, klining på fester osv.

Hun bedyrer at følelsene for meg og utroskapet (ja det vil jeg kalle det) er 2 forskjellige ting, og at de ikke har noe med hverandre å gjøre. Dette klarer jeg ikke forstå... Samtidig unngår hun diskusjon om disse temaene, og det evig tilbakevendende svaret er "jeg vet ikke hva jeg vil".

Når skal man si stopp? Jeg er glad i henne, og vi har barn sammen, men hun bryter ned meg og familien dag for dag med taushet eller bare trivielle samtaleemner. Vet ikke om jeg klarer å mobilisere meg til verken å fortsette å prøve eller å komme meg vekk. Man blir fanget.

Hun sier hun ikke har følelser igjen for deg, i tillegg har hun forelsket seg i en annen som hun i tillegg har et forhold til. Hvis du ser bort fra det faktum at dere har barn sammen, vil du virkelig være i et forhold med en som ikke har følelser for deg, og i tillegg er utro?

Kanskje dere skal ta en pause/separasjon? Noen ganger ser man ting veldig mye klarere når man får litt avstand. Jeg vet man vil gjøre alt for å holde sammen pga barn, men barn blir mer skadelidende av å ha foreldre som er i et dysfunksjonellt forhold seg i mellom - ihvertfall over tid.

Har dere forsøkt par-terapi?

[Gjest Gjest]

Kort fortalt:

Kona sier hun i lengre tid har slitt med følelsene for meg (6-9mnd), og hun er blitt en helt annen person. Finner så ut at hun har forelska seg i en kollega, og at de har hatt mye kontakt, gaver, klining på fester osv.

Hun bedyrer at følelsene for meg og utroskapet (ja det vil jeg kalle det) er 2 forskjellige ting, og at de ikke har noe med hverandre å gjøre. Dette klarer jeg ikke forstå... Samtidig unngår hun diskusjon om disse temaene, og det evig tilbakevendende svaret er "jeg vet ikke hva jeg vil".

Når skal man si stopp? Jeg er glad i henne, og vi har barn sammen, men hun bryter ned meg og familien dag for dag med taushet eller bare trivielle samtaleemner. Vet ikke om jeg klarer å mobilisere meg til verken å fortsette å prøve eller å komme meg vekk. Man blir fanget.

hei , enten er hun usikker på hvilket valg hun skal ta og da får du ett tilbakevisende svar og div . altså akkurat no. i pose og sekk . eller hun vill at du skal ta steget . det å holde i gjenn samtaler er besyttelse mot seg selv . hun har det klart ikke bra ,, det har i hvertfall ikke du . jeg satt ett frist på to uker til min x hun kuttet da kontakten med han , vi fikk ett barn til og det samme gjentok seg etter en stund ,, ett mønster er skapt .. dette skjedde tre ganger , satan jeg var nedkjørt i dag ett år etter er jeg kjempegla at det ble brudd. hun dumpet meg . det er jeg gla for, slipper å tenke på at jeg angrer . har barna så ofte jeg kan, hun kjører noen stikkere i mellom men det vill sikkert avta etter hvert , mitt rå ,,,, sett krav eller går du .