Jeg trenger litt støtte

[Gjest Anonymous]

Nå synes jeg ufattelig synd på meg selv...

Samboeren min og jeg har kranglet og jeg er kjempesåret og lei meg... Vært sammen i syv år i mye turbulens. Men selv når det er på det heteste så kan jeg ikke greietanken på å gå fra ham, innerst inne så elsker jeg ham alt for høyt. Så det er mye kaos, gråt og deppa-følelse inni meg...

Samtidig har jeg en oppgave som ikke er så lett å kombinere med dissse følelsene. Skal snart være forlover for min beste venninne, og skal skrive tale etc og må tenke på hvor heldige og lykkelige de er... Innerst inne så er jeg så inmari misunnelig og skulle ønske at alt var litt lettere for meg også... Ikke så lett å skrive en tale i kjærlighetens navn når man selv lengter å leve den ut på en bedre måte...

Ikke så lett å prate med venninnene om dette, spesielt ikke siden min beste venninne (bruden) jo selvfølgelig ikke skal plages med sånne ting i disse dager... Så litt gode råd på veien fra noen andre hadde gjort godt... Jeg tåler å høre at jeg høres ut som en syteper også, for det er jeg jo på mange måter med dette triste innlegget...

[Gjest Anonymous]

Kjære deg,

du sier ingenting om hva det er i forholdet som ikke er bra. Jeg skjønner deg veldig godt, har nettopp vært i samme situasjon som deg. I helga var jeg forlover for en venninne, og selv sliter jeg med mine problemer i forhold til kjæresten. Det mine problemer går ut på er at jeg er i tvil om å flytte sammen med kjæresten eller ikke. Det er kanskje et luksusproblem i forhold til ditt, men det er et stort steg å ta, og vi har hatt et avstandsforhold i halvannet år, så det er skremmende. Det jeg gjorde var at jeg forsøkte å legge mine tanker og problemer tilside akkurat denne dagen. Og tro meg, det var godt! Jeg er en grubler, så det var godt å koble av denne dagen. Klart, jeg hadde også problemer med å virkelig glede meg oppriktig på deres vegne, men jeg holdt maska og fikk faktisk en veldig fin dag. Et tips til deg hvis du ikke ønsker å stå og snakke om kjærlighet og det å ha det bra, er å skrive en sang. Det gjorde jeg. Jeg sa først noen ord rettet til min venninne, og så sang vi sangen. Den omhandlet vår barndom og oppvekst, og det ble stor suksess. Vi er bare mennesker, og man kan ikke alltid ha det rosenrødt. Men forsøk å være glad for din venninne, for tro meg; hun kommer til å få seg noen nedturer hun også i sitt forhold til sin mann. Iallefall, lykke til med oppgaven og dagen, du greier det med glans!