Er det kjærlighetssorg?

[Gjest sally28]

Ble dumpet for et år siden. Vi hadde vært sammen i 8 år. Da var jeg selv veldig klar for bruddet. Trodde jeg.

De siste ukene har vært tunge. Julen og gamle minner har dukket opp igjen. Det er tungt å finne mening i tilværelsen når jeg ikke får dele de med han, eksen min. Jeg tenker på han daglig. Ser gamle bilder av oss. Drømmer at han skal skifte mening og ville ha meg tilbake. Dagdrømmer om gamle tider. Fine tider. Alt det positive. I min hverdag er jeg mer forelsket i han nå, enn jeg var da vi var sammen.

Hver sms og mail som kommer inn håper jeg er fra han. Jeg sammenligner alle eventuelle dater med han. Ingen når opp.

Føler meg smådeprimert og har ikke energi eller livsglede å gi til min familie eller mine venner.

Er det kjærlighetssorg? Er det lett å falle i en illusjon om hvor bra forholdet var når det har gått såpass lang tid etter bruddet? Lurer man seg selv for å beskytte seg fra en kjærlighetsløs tilværelse?

Hvorfor kommer denne reaksjonen nå, så lenge etter bruddet?

[Gjest Gjest]

Jeg tror man kan innbilde seg ganske mye og spesielt dersom man føler seg litt ensom. Denne høytiden vi nå snart er ferdige med, er jo litt spesiell sånn. Den skaper illusjoner om lykke, kjærlighet, familiebånd osv. og julen begynner jo ikke akkurat den 24. desember. Faktisk allerede i oktober/november, begynner juleklokkene å kime og da blir man påminnet det alle har i vente. Da begynner man gjerne å legge merke til at alle, absolutt alle rundt en, har kjæreste/gode familiebånd osv. Det man evt. har behov for å legge merke til, eller det man mangler selv.

Og så var det den mangelen da. Den kan vokse seg stor og sterk hvis man lar den gjøre det. Hvis man ønsker det, kan man begynne å drømme, forestille seg og ønske sannheten dit pepperen gror. Man husker det man vil huske og glemmer resten og det kan fort bli et luftslott og bare rosa skyer.

Kjærlighetssorg er faktisk selvpining. Man kan velge om man vil bruke tid på å tenke på dagen i går eller man vil tenke her og nå. Og ja, jeg tror at det er en form for beskyttelse, men en beskyttelse som bryter deg ned i stedet for å bygge deg opp.

[Gjest Gjest]

jeg kan ikke svare deg på spørsmålet.

vet bare at jeg har det på nøyaktig samme måte, bortsett fra at jeg vet så veldig godt at min x ikke er bra for meg.

savner han, tenker ufrivillig på han, tar meg i å lengte så sårt etter han. som deg håper jeg på tegn han, at han tenker på meg.

jeg er streng mot meg selv, har selv gjordt det slutt. ungår å treffe han, snakker ikke om han og "kommer meg vidre" men inni meg vet jeg at dette bare er bløff.... det er han jeg vil ha, eller ilusjonen om han.

den gode, hjelpsome gutten som gjorde så utrolig mye for at jeg skulle ha det bra.

slettet har jeg vist de minnene om bedrag og utroskap og usikkerhet.

merkelig det dere der. tror man bare må akseptere.

[Gjest Sally28]

Eksen min var også utro mot meg, flere ganger. Så innerst inne vet jeg jo at han ikke var bra for meg, og at et forhold trolig ikke ville fungert på lang sikt om vi ble sammen igjen. Men ser jeg inn i fremtiden fra perioden vi hadde det så bra blusser alt opp til det positive, det jeg drømmer om.

Det er iallefall godt å høre det er flere som har det sånn (ikke misforstå, jeg unner jo ingen å ha det slikt). Da vet jeg at mine følelser kanskje ikke er helt ute å kjøre..men kanskje en naturlig del av et brudd for noen.

Skal prøve å følge rådet som innlegg nr 2. kom med. Prøve å ikke dyrke disse drømmene, men tenke her og nå. Jeg har prøvd, men skal prøve hardere.

Takk for svar