Snart ulykkelig igjen

[Gjest Gjest]

Ååååå... jeg holder på å bli forelska igjen, eller jeg er vel allerede blitt det. Jeg skulle ikke! Jeg skulle bare ha venner, flørte litt for moro skyld, og ikke få følelser for noen. Nå sitter jeg her med en klump i brystet som ikke forsvinner, for han har trengt gjennom muren jeg trodde jeg hadde bygd..

Jeg kommer jo aldri til å få han, så hvorfor utsetter jeg meg selv for dette? Hvorfor går det ikke an å bare skru av antenna?

[Gjest Stjernedryss]

Ååååå... jeg holder på å bli forelska igjen, eller jeg er vel allerede blitt det. Jeg skulle ikke! Jeg skulle bare ha venner, flørte litt for moro skyld, og ikke få følelser for noen. Nå sitter jeg her med en klump i brystet som ikke forsvinner, for han har trengt gjennom muren jeg trodde jeg hadde bygd..

Jeg kommer jo aldri til å få han, så hvorfor utsetter jeg meg selv for dette? Hvorfor går det ikke an å bare skru av antenna?

Hvordan kan du være så sikker på at du aldri kommer til å få han?

[Gjest Sandbekken]

og uansett så er det ikke bare for å få barn at man får seg kjæreste..

[Gjest ts]

og uansett så er det ikke bare for å få barn at man får seg kjæreste..

Hæ...??

Jeg vet av erfaring at jeg bare blir skuffet uansett når jeg er forelsket. Dette kommer ikke til å bli noen annen historie!

Det verste er at jeg likevel prøver, jeg flørter, gir komplimenter, blir glad for alt jeg får tilbake, og jeg HÅPER! Jeg er så innmari teit, jeg vil ikke ha disse følelsene..

[MissStiles]

Hvordan kan du være så sikker på at du aldri kommer til å få han?

Dette lurer jeg også på. Er du helt sikker?

[Gjest ts]

Dette lurer jeg også på. Er du helt sikker?

Helt sikker kan man jo aldri være.. Men det skjer hver gang! Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt så håper jeg, selv om jeg ikke vil det, men jeg blir så nedfor av å "vite" at jeg ikke kommer til å få han.. Han er helt perfekt for meg, skulle bare ønske han skjønte det.. Er ikke bare noe jeg sier fordi jeg er forelsket, men han har da alt jeg er ute etter! Og når han er så lik meg i holdninger, interesser, meninger osv, så skulle man jo tro at jeg også er lik han, men han blir nok aldri forelsket i meg..

Dere er flotte mennesker som svarer på et desperat sukk av selvmedlidenhet!

[Rexina]

Med positiv tenking kan man snu enhver situasjon. Hvis du tenker at du ikke er bra nok til å få han, at han ikke vil ha deg osv så lyser det ut av deg, også får du han ikke.

1. bud er å være åpen for at det faktisk kan bli dere. Og at du har selvtillit nok til å se hvor bra du er og at du faktisk kan ha sjans. Noe som garantert ødelegger er hvis du allerede antar at han kommer til å såre deg, for da vil det skje, siden du så sterkt tror det vil skje;)

[Morgause]

Det virker som om du har blitt såret før og ikke klarer å gi slipp på dette. Det er nøyaktig slik jeg har det ihvertfall. Allikevel blir jeg forelsket med jevne mellomrom uten at det blir noe av. Det tror jeg nok vi bare må leve med..

[Rexina]

Har selv blitt såret altfor mange ganger, og var ikke mentalt klar til å takle å bli forelsket og slippe noen inn på meg igjen, men så leste jeg en selvutviklingsbok (ja jeg vet det høres patetisk ut, men det har jeg aldri gjort før) og det hjalp hele tankemønstret mitt betraktelig. Nå slapper jeg helt av i forhold til det som skjer i kjærligheten og nyter å være forelska. I tillegg har jeg til og med fått en jeg vil ha, til å ville ha meg:) Så alt er mulig med riktig tankemønster. Men skjønner at det ikke er like lett å være optimistisk selvfølgelig.

[Gjest ts]

Det virker som om du har blitt såret før og ikke klarer å gi slipp på dette. Det er nøyaktig slik jeg har det ihvertfall. Allikevel blir jeg forelsket med jevne mellomrom uten at det blir noe av. Det tror jeg nok vi bare må leve med..

Du har helt rett, det er vanskelig å glemme at jeg alltid har blitt såret når jeg har hatt tro på noen..

Nå slapper jeg helt av i forhold til det som skjer i kjærligheten og nyter å være forelska. I tillegg har jeg til og med fått en jeg vil ha, til å ville ha meg:) Så alt er mulig med riktig tankemønster. Men skjønner at det ikke er like lett å være optimistisk selvfølgelig.

Så flott! Du er jammen meg heldig..

Det er nok tankemønsteret mitt som er feil, vanskelig å snu dette. Men instinktene mine jobber veldig imot bestemmelsen om å ikke la følelsene slippe inn, de flørter og gjør det de kan for å få han. Så jeg tror jeg er veldig åpen for han, avviser absolutt ikke, men er heller litt frampå faktisk. Dette høres sikkert helt snålt ut, men det er vettet som skriver disse innleggene.. For vettet skjønner at jeg utsetter meg selv mer og mer for å bli såret, jo lenger jeg går rundt og ønsker meg og prøver å sjarmere denne gutten!

[Rexina]

Den ser jge veldig godt, TS. Er jo ingen som ønsker å bli avvist eller såret. Og alle er jo redde for dette når man begynner å få følelser for en person. Man har jo så mye å tape i begynnelsen, spesielt om følelsene er til stede og man ikke vet hva den andre føler og tenker. Jeg er også veldig redd for å miste han jeg liker nå (selv om jeg vet at det er gjensidig), men da blir ting verre om jeg gnager på dette, da det sender usikkerheten til han og gjør han usikker også. Fortell deg selv at du er unik og flott og at du har like stor sjanse til å få han som hvem som helst andre. Fortell deg selv at dette er en bra mann som vil like deg bare han blir bedre kjent med deg. Fortsett som du gjør og prøv å strål ut positiv energi og glem litt "redselen" din, så vil du nok øke sjansene betraktelig skal du se. Vet det ikke er lett, men det er noe jeg virkelig har tro på at kan hjelpe:)

[Gjest ts]

Det er så gode ord du kommer med her, Rexina:)

Skulle ønske jeg klarte å overbevise meg selv om dette, selv om alt du sier egentlig ligger der bak en plass. Tror det er en beskyttelsesberedskap som slår ut med en gang jeg kjenner følelsene kommer, jeg sier ubevisst til meg selv at hvis jeg "vet" at jeg blir skuffet blir jeg ikke overrasket, og trenger heller ikke innrømme at jeg er skuffet. Kan jo bare si at jeg visste at det ikke ville bli noe! Er ikke helt sikker på om det er meg selv eller omverdenen jeg vil lure, har ikke lyst til å innrømme ovenfor noen at jeg igjen har blitt forelsket i noen jeg ikke kan få..

[Gjest Gjest]

Har selv blitt såret altfor mange ganger, og var ikke mentalt klar til å takle å bli forelsket og slippe noen inn på meg igjen, men så leste jeg en selvutviklingsbok (ja jeg vet det høres patetisk ut, men det har jeg aldri gjort før) og det hjalp hele tankemønstret mitt betraktelig. Nå slapper jeg helt av i forhold til det som skjer i kjærligheten og nyter å være forelska. I tillegg har jeg til og med fått en jeg vil ha, til å ville ha meg:) Så alt er mulig med riktig tankemønster. Men skjønner at det ikke er like lett å være optimistisk selvfølgelig.

Rexina:

Hva heter boken?

På forhånd takk;)

[Rexina]

Boken heter "Få deg kjæreste" av Carolin Dahlman:)

Fikk den til jul av noen venninner.. Hehe. Må innrømme at jeg liker den svært godt. Har bare lest noen få kapitler, men den gjør så utrolig mye med selvtilliten og selvinnsikten min!

Men til TS:

Tro meg, du blir nok skuffet og såret selv om du mentalt forbereder deg på å få avslag. Da jeg var ute med drømmemannen for første gang (altså da jeg fortsatt tenkte som deg) ødela jeg veldig for både meg selv og ham. Jeg prøvde å få han til å dumpe meg fordi jeg selv mente at han var for bra for meg og var helt forberedt på at han kom til å såre meg. Og da det gikk som jeg hadde forutsett, følte jeg meg ikke bra. Heller tvert imot. Da skjønte jeg at jeg hadde gjort mitt livs største feilgrep og beklaget meg til han, og han hadde faktisk følt det samme ovenfor meg og beklaget seg til meg. Nå har jeg lovet meg selv å aldri tenke at jeg ikke er for dårlig, og heller gå for det jeg virkelig vil ha! Er jo bare hodet vårt som setter begrensninger:)

Jeg sier ikke at følelsene automatisk blir gjengjeldt så lenge man er positiv, for det er jo mange ting som skal stemme sammen (som kjemi, god tone, felles interesser osv) men det er MYE større sjanse for at han ikke ser deg som den fantastiske jenta du sikkert er, hvis du ikke ser det selv;)

Du trenger ikke å innrømme til noen at du er forelska enda.. Hold det igjen og prøv å bli kjent med mannen/gutten på en vennskapelig måte først. Hvis du hiver deg om halsen hans (eller flørter overdrevent mye) kan det virke for han som desperat eller litt mye i begynnelsen. Ta tiden til hjelp og se det an, men pass på å hold en god og litt leken tone med han og se hvordan det går:) Ingen vits i å stresse, er det vel?

[Gjest ts]

Jeg sier ikke at følelsene automatisk blir gjengjeldt så lenge man er positiv, for det er jo mange ting som skal stemme sammen (som kjemi, god tone, felles interesser osv) men det er MYE større sjanse for at han ikke ser deg som den fantastiske jenta du sikkert er, hvis du ikke ser det selv;)

Du trenger ikke å innrømme til noen at du er forelska enda.. Hold det igjen og prøv å bli kjent med mannen/gutten på en vennskapelig måte først. Hvis du hiver deg om halsen hans (eller flørter overdrevent mye) kan det virke for han som desperat eller litt mye i begynnelsen. Ta tiden til hjelp og se det an, men pass på å hold en god og litt leken tone med han og se hvordan det går:) Ingen vits i å stresse, er det vel?

For et innsiktsfullt KG-medlem som rotet seg inn i tråden min for å svare, og gjett om jeg er takknemmelig for det!

Jeg tror jeg er veldig flink til å gi venner/venninner råd når de har slike problemer. De gir uttrykk for å sette pris på det jeg sier, og mener alt er så fornuftig, og da sier jeg mye av det samme som du sier til meg. Men det er noe helt annet å høre det fra et annet menneske, for jeg lukker selv ørene for mine egne "råd"! Tror ikke det nødvendigvis hjelper å være psykolog om man sliter, hvis du skjønner hva jeg mener..

Må nok bare innrømme det ovenfor meg selv at jeg er forelsket iallefall, og ovenfor dere da, og prøve å finne en gylden middelvei i oppførsel sammen med han.. Vanskelig å være verken innpåsliten/desperat eller avvisende!

[Rexina]

Er bare glad for å hjelpe, for jeg har vært i samme situasjon som du er i nå, i for mange år!

Men det ligger noe i det man sier om at man bør være sin egen beste venn. Hvis du gir gode råd til venninnene dine klarer du sikkert også, med litt trening, å si det samme til deg selv:)