Brudgom med angst :S

[Gjest Gjest_lille_meg_*]

Samboeren min sliter veldig med angst (spes. sosialangst og angst for angsten). Han har ikke fridd enda, for bryllup er jo ikke akkurat favoritten til en med angst. Men føler han kommer til å fri i løpet av året, han vet hvor mye jeg ønsker dette. Jeg er typisk sånn jente som elsker å planlegge, har mye klart i hodet, og alltid sett for m eg åssen kjole jeg vil ha og sånn. Men dette har jeg selvfølgelig lagt en demper på når jeg vet hvor mye dette vil plage han...

Mitt spørsmål er: Er det noen av dere her som har vært gjennom det samme. Som enten har angst selv eller at brudgommen har det? Hvordan løste dere det? Går det an å f.eks bare ha nærmeste familie og forlovere til middag (der det gjerne blir sankket mest/taler fra brudgom etc), og at tanter, onkler, venner osv kommer til festen? Kan de bli fornærmet av det?

Setter pris på tips fra dere som vet noe om dette, og som skjønner hvor problemfullt angst kan være.. Er ikke bare å "presse" han til noe, og jeg vil at han skal n yte bryllupsdagen like m ye som jeg kommer til å gjøre.. Stusselig hvis han må sitte dopa på beroligende piller under middagen lissom.. Men er det jeg frykter, hvis vi ikke finner en smart løsning på dette.

Som sagt, han liker ikke store forsamlinger, for emg er det ingen problemer med det. Jeg ønsker kirkebryllup med slekninger til middag, han kunne godt gifta seg på tinghuset, med bare oss to :S uff, ikke lett detta.

Jeg kommer uansett til å bøye meg så mye som mulig for at han skal føle seg "trygg", men vil jo ikke selv ha en negativ erfaring med bryllupet heller. Vil at det skal være spesielt for oss begge..

[Devana]

Hva med å reise bort og gifte dere med bare de nærmeste, og med en privat middag med evt taler.

Og deretter ha en samlet fest på et senere tidspunkt med de "nødvendige" dere begge ønsker å ha med, men droppe de store talene på den festen?

Jeg er en person som ikke liker store forsamlinger - Det går greit, men jeg er ikke glad i å være midtpunktet i en stor forsamling. For meg hadde det perfekte vært noe rolig med familie og evt venner. Når det gjelder å velge kirke eller tinghus så er jo dette noe dere må diskutere nøye sammen

Håper i hvert fall dere begge får en fin dag når den dagen kommer, og at dere begge er komfortable med "løsningen" dere velger.

[Gjest Arran]

Hva om du heller kommer han i møte og foreslå et lite, privat bryllup på tinghuset eller i kirka med kun de aller nærmeste tilstede og så middag ute for kun dere?

Hvis hans angst for alt et stort tradisjonelt bryllup medfører er det som står i veien, så er det vel bare å droppe den formen for feiring? For det viktigste er vel å bli gift, ikke selve festen og hva tanter og onkler synes?

Endret 3. januar 2009 av Arran

[S_Dreams]

Hva med å reise til utlandet og gifte dere, bare dere to? F.eks i en sjømannskirke eller på en strand?

[Gjest Arran]

dobbelt

Endret 3. januar 2009 av Arran

[S_Dreams]

Her er et alternativ jeg fant på nett: På en strand i Thailand

[Gjest Gjest_lille_meg_*]

Hva om du heller kommer han i møte og foreslå et lite, privat bryllup på tinghuset eller i kirka med kun de aller nærmeste tilstede og så middag ute for kun dere?

Hvis hans angst for alt et stort tradisjonelt bryllup medfører er det som står i veien, så er det vel bae å droppe den formen for feiring? For det viktigste er vel å bli gift, ikke selve festen?

Ja, selvfølgelig vil jeg gå han i møte! Det har jeg gjort alle de årene vi har vært sammen, og endrer ikke på det pga et bryllup. Men greia er at bryllup er noe jeg har gledet emg til hele livet, med kjole, taler og det hele. Derfor er dette litt vanskelig for meg å gi slipp på ... :S Det er drømmer jeg alltid har hatt. Det viktigste er å bli gift, helt klart! Men er så mye annet jeg har gitt slipp på (fester, reising etc) pga angsten hans, og jeg kommer til å være lei meg over å måtte droppe "drømme"bryllupet også. Og det vet jeg han vil merke, og hvis han da konfronterer meg det kommer jeg garnatert til å begynne å tute...

Så vel, det skal ikke være lett. Og en annen ting er at hvis jeg konfronterer han med det vil han se på dette som stress, og da er jeg redd han utsetter forlovelsen enda lenger.. :S (jeg vet at jeg bare kan ta og fri selv, men som sagt er jeg ei tradisjonsjente, og gleder meg så utrolig til dagen HAN frir av egen fri vilje, uten at jeg har mast i flere måneder på forhånd..).

[Gjest Gjest]

Er du villig til å sette han igjennom en dag han selv ikke kommer til å huske som noe annet enn en stor klump med angst for å få viljen din?

Er dagen og drømmen mer verdt enn hans følelser? Og er du kanskje allerede i ferd med å bli litt bitter fordi han har angst? ("Men er så mye annet jeg har gitt slipp på (fester, reising etc) pga angsten hans")

Det er slike spørsmål du må stille deg selv.

Jeg er helt for at du skal få det bryllupet du ønsker deg, men det skal han også. Og jeg unner ingen å ha vonde tanker rundt sin egen bryllupsdag, verken deg eller han.

Nå har han jo ikke fridd enda, men det kan rett og slett være at dere må snakke skikkelig om det slik at dere begge vet hva dere føler rundt det, og deretter begynne å planlegge, og å finne kompromisser dere begge kan leve og ha det godt med.

[Gjest Gjest]

Jeg kom meg igjennom bryllupsdagen min ved hjelp av beroligende medisiner..snakk med legen...jeg fikk vival..uten den hadde panikken gjort at jeg ikke dukka opp i kirka!

to stk vival fjernet ikke bare angsten, men var ikke nervøs engang! fantastisk!

Anbefaler alle med angst for angst å ha beroligende i lomma- det hjelper bare å ha de med:)

[Gjest Gjest_lille_meg_*]

Jeg kom meg igjennom bryllupsdagen min ved hjelp av beroligende medisiner..snakk med legen...jeg fikk vival..uten den hadde panikken gjort at jeg ikke dukka opp i kirka!

to stk vival fjernet ikke bare angsten, men var ikke nervøs engang! fantastisk!

Anbefaler alle med angst for angst å ha beroligende i lomma- det hjelper bare å ha de med:)

Ja, vival har han brukt flere ganger, og det funker fint, så det blir nok med i lomma uansett Fint at du har positive erfaringer med den! Men det er ikke sånn at han blir "dopa" av å ta et par før kirka? Er så redd for at han skal være helt sløv i bryllupet lissom. hehe. Men har sett at det har funka fint for han tidligere (bl.a. når vi var i et bryllup hos et vennepar, med mye folk og sjo og hei).

Og vel, jeg skjønner at jeg høres bitter ut i noen av kommentarene, men det blir kanskje fremstilt litt feil. Det er ikke sånn at jeg er sur på han fordi jeg gir slipp på ting, det er det JEG som velger å gjøre fordi jeg vil at han skal ha det bra. Men dere andre som er i gang med bryllupsplanlegging, og som har gledet dere lenge; dere er vel enig i at det er litt trist å måtte slippe de planene..?

Og han har jo ikke fridd enda, men håper det skjer snart. vi har vært sammen leeenge! Og da skal jeg være flink og høre på hva han ønsker, så kan vi jo møtes et sted (f.eks. at hvem som vil kommer i kirka, men med en middag med bare foreldre/søsken/forlovere eller no).

[Gjest Gjest]

Hvis han skal ta noen piller er vel det lureste å teste ut på forhånd hvordan han vil reagere på hvilken pille og mengde. På den måten kan han kanskje finne ut av en balansegang når bryllupsdagen er kommet. Da bør han ha en viss peil på hva han kan ta og hvor mye, uten å bli for dopa, men ikke med for mye ødeleggende angst/nervøs. Dette bør nok gjøres i samarbeid med en lege. Lykke til