Flytte til Sverige - fordeler og ulemper?

[EmmaW]

Jeg vurderer sterkt å forflytte meg over svenskegrensen med hele flyttelasset og de tre barna mine.

Jeg vil gjerne vite hvilke erfaringer og tanker andre sitter med angående flytting med barn utenlands. Hvordan opplevde dere dette?

Jeg er egentlig veldig splittet i tankene rundt en evt. flytting. På den ene siden kommer vi da til å flytte til et område med gode skoler, mange fritidsaktiviteter, mye vakker natur. Vi får MYE bedre økonomi (jeg beholder min norske arbeidsgiver, jobber freelance) og større bolig.

Men man vil jo som mor nødig påføre barna sine sorger, ny skole og nye venner medfører selvfølgelig en periode hvor de vil føle seg utenfor. Alle er helt normale barn, ligger godt an på skolen, er gode i språk, lærer raskt.

Hva gjelder pappaen, vil han måtte kjøre i underkant av en time for å treffe/hente/avlevere dem. Per idag bor vi omtrent oppå hverandre.

(En glimrende løsning for pappaen, som har ny dame , familie, venner og omgangskrets samlet på ett sted. Mindre ideelt for meg, som i utgangspunktet er innflytter til fylket, fremdeles lykkelig singel, og som mistet kontakt med både venner og hans familie ifb. med samlivsbruddet. )

Jeg er den av oss som hele tiden har arbeidet mest for et godt samarbeid, og har tenkt å fortsette med dette. Jeg ser for meg mange forskjellige løsninger som gir ham masse samvær med barna, og kjøring ifb.med samvær vil vi jo da dele på. (Frakte hver vår vei.) Han vil miste muligheten til å stikke innom når det passer ham, men kan selv velge om han vil ha like mye eller mer samvær i antall dager totalt. Jeg tviler på om han kommer til å velge flere dager, da han jobber ekstremt mye.

Det er et par andre eventuelle tunger på vektskålen her også, men de er av mer personlig art, og har forsåvidt ikke noe med barna å gjøre.

[Cuba]

Hei

Jeg vet ikke hvor mye jeg kan hjelpe deg med å finne ut av dette, men kjenner litt til situasjonen.

Jeg bor sammen med min norske kjæresten i Sverige, ca. en time fra nærmeste norske by.

Han har to barn fra tidligere forhold, han flyttet opp hit sammen med moren for et par år siden. Barna var da ca. halvannet og tre og et halvt år.

Hvor gamle er barna dine da?

Det har jo en del å si med tanke på hvor knyttet de ha blitt til venner osv.

Har du nevnt det for dem da? Har du noen anelse om hvordan de ville ha reagert?

Nå bor moren til barna også fortsatt her i Sverige, ca 15-20 min unna med bil så det blir jo ikke helt det samme. Men virker som du har tenkt over dette med levering osv, så tror ikke det ville bydd på de største problemene

Regner kanskje med at barna dine er litt eldre enn stebarna mine da de flyttet hit, men for "mine" virker det som det har gått veldig bra med tanke på å få venner og å innrette seg her oppe.

De syns likevel det er veldig moro og stas å besøke familie i Norge, men så lenge de blir aktivisert og får venner på sitt nye sted tror jeg det vil gå veldig bra.

Jeg kan vel ikke se de helt store forskjellene på å flytte til sverige enn å flytte tilsvarende avstand i Norge, bortsett fra de økonomiske fordelene.

Språket tror jeg heller ikke vil være noe problem. Barn lærer så fort og svensk er jo ganske så likt norsk

Lykke til med valget

[Rosalie]

Du får neppe lov til å flytte over landegrensen med barna dine uten farens godkjennelse.

[EmmaW]

Du får neppe lov til å flytte over landegrensen med barna dine uten farens godkjennelse.

For å leke vanskelig her; jo, det har jeg. Link

Men vanskelig har jeg ikke tenkt å være.

Samarbeidet med far fungerer veldig bra, og derfor har jeg i to år oversett alle egne behov (behov for egne venner, jobb, en normal økonomi osv.) for å la far få mulighet til å se barna når han vil. Jeg innser at dette ikke gavner noen av oss. Jeg mistrives, det er vanskelig å kunne holde humøret oppe når det ikke er jobb å få og NAV lokalt sliter med organisering og oversikt slik at jeg ikke får utbetalt det jeg skal. Situasjonen er ikke holdbar. I tillegg kommer isfronten fra eks-svigers og deres familie.

Alt dette lar seg enkelt løse ved å flytte en knapp times kjøring unna. Hadde jeg flyttet en time i en annen himmelretning, hadde jeg havnet i Oslo.

Hadde jeg flyttet til min hjemby - noe som er relativt normalt å gjøre ved samlivsbrudd ettersom man da er sikret et nettverk - hadde jeg torpedert alle muligheter for normalt samvær. Vi snakker da om én time med fly.

Cuba; Barna mine er fra to til åtte år. Vi måtte bytte skolekrets ifb. med samlivsbruddet for halvannet år siden. Den overgangen var vel større, ettersom de da mistet sine første venner, barndomshjem, og mor og far gikk fra hverandre.

Jeg skal sette meg ned og snakke med dem når jeg har vært på visning på huset og rekognosert litt i nabolaget. Jeg har fortalt dem at jeg ser etter hus til oss, og at det kan hende vi må flytte.

Endret 4. januar 2009 av EmmaW

[Gjest Gjest_Stine_*]

Har du selv noen venner eller nettverk der du skal flytte til i Sverige da?

Hvorfor velger du selv å flytte dit?

Har du jobb der?

Selv har jeg en venninne, hun og hennes mann bor i Sverige men jobber i Norge. Men norsk lønning og svenske utgifter kommer de bedre ut av det økonomisk enn da de bodde i Norge. Så sånn sett er det jo fint. Nå har de bodd i Sverige siden før barna ble født så barna er jo kun vant med Sverige.

[EmmaW]

Har du selv noen venner eller nettverk der du skal flytte til i Sverige da?

Hvorfor velger du selv å flytte dit?

Har du jobb der?

Jeg har ikke noe nettverk verken her eller på stedet jeg vurderer å flytte, vennene mine bor andre steder. Vi snakkes på telefon/nett og treffes i helgene. Familien bor i Oslo og Bergen.

Jeg velger å flytte dit av økonomiske grunner, og fordi jeg har mistet alt jeg har av nettverk her på stedet jeg bor nå. Dette er et typisk norsk bondesamfunn, og alle kjenner alle. Det er derfor vanskelig for meg å bygge et nytt nettverk fordi de fleste kjenner min eksmann fra før. I tillegg har jeg en kulturell bakgrunn som er vidt forskjellig fra omgangskretsen og bekjentskapene her borte, det er vanskelig å ha venner man absolutt ikke har noe felles med.

Så jeg mistrives virkelig.

Jeg jobber som sagt freelance, dette kan jeg jo gjøre uansett hvor jeg bor.

Flyttingen har mye å gjøre med hvordan JEG har det, og det kan kanskje virke egoistisk. Men jeg velger å tro at jo bedre jeg har det, jo bedre vi barna mine ha det. Når det er sagt, vil jeg ikke flytte dersom jeg tror at et av barna ikke vil takle det.

[Gjest Mella]

For å leke vanskelig her; jo, det har jeg. Link

:klø:

"Når foreldreansvaret er felles må begge foreldrene være enige dersom barnet skal flytte til et annet land."

[thapara]

Om barnefaren ikke synes det er en helt håpløst dårlig ide tror jeg ungene har mye bedre av å bo med en lykkelig mor i Sverige, enn å bli boende. Men jeg ville ikke bestemt meg før jeg hadde snakket med dem. Om de ikke vil kan de kanskje bo hos faren en stund mens du finner deg til rette, kanskje vil de flytte tilbake til deg når de har besøkt deg noen ganger og får et skikkelig inntrykk av hvordan det er.

Før du bestemmer deg, eller tar det opp med ungene ville jeg undersøkt nærmiljoet godt slik at du har noe konkret du kan "tilby" dem. For min del ville jeg gladelig flyttet fra far og hjembygd for å komme til et sted med en rideskole for eksempel

[EmmaW]

"Når foreldreansvaret er felles må begge foreldrene være enige dersom barnet skal flytte til et annet land."

Jeg har hovedomsorgen for barna.

Thapara;

Takk for gode råd.

Nå er barna mine mest knyttet til meg, ettersom far alltid har jobbet svært mye. Men jeg kommer til å holde alle muligheter åpne for dem, og la dem vite at de har lov til å velge selv.

Vi har snakket en del om at vi ønsker oss et hus slik at vi kan ha katter. Vi er veldig glade i dyr, og hadde huset fullt av dyr før vi måtte flytte til leilighet.

[Gjest Gjest]

Jeg har hovedomsorgen for barna.

Det har du nok, men har du foreldreansvaret alene? Det er i så fall svært uvanlig.

[Gjest Moonshadow]

Det har du nok, men har du foreldreansvaret alene? Det er i så fall svært uvanlig.

Er det så uvanlig? Jeg har foreldreansvaret alene for mitt barn.

[Gjest Mella]

Jeg har hovedomsorgen for barna.

Thapara;

Takk for gode råd.

Nå er barna mine mest knyttet til meg, ettersom far alltid har jobbet svært mye. Men jeg kommer til å holde alle muligheter åpne for dem, og la dem vite at de har lov til å velge selv.

Vi har snakket en del om at vi ønsker oss et hus slik at vi kan ha katter. Vi er veldig glade i dyr, og hadde huset fullt av dyr før vi måtte flytte til leilighet.

Selv om du har hovedomsorgen har han vel foreldreansvaret delt med deg? Det er vel det vanligste, ihvertfall så lenge han har samvær...

[Gjest Gjest]

Er det så uvanlig? Jeg har foreldreansvaret alene for mitt barn.

Det har jeg også, men det er likevel nokså uvanlig.

Etter 1. januar 2006 fikk også samboende fedre automatisk felles foreldreansvar. Og siden HI har en 2-åring, må barnefar i så fall ha fraskrevet seg ansvaret, eller være fradømt det i retten, hvis hun nå skal ha det alene. Siden det virker som han følger opp barna, høres det svært usannsynlig ut.

[Gjest Moonshadow]

Det har jeg også, men det er likevel nokså uvanlig.

Etter 1. januar 2006 fikk også samboende fedre automatisk felles foreldreansvar. Og siden HI har en 2-åring, må barnefar i så fall ha fraskrevet seg ansvaret, eller være fradømt det i retten, hvis hun nå skal ha det alene. Siden det virker som han følger opp barna, høres det svært usannsynlig ut.

Dattera mi er 6mnd men jeg og pappan bodde ikke sammen da hun ble født, er nok derfor jeg har det alene. I og med at han ikke er i stand til å tenke som en oppegående voksen mann så ble jeg rådet til å aldri skrive under på delt ansvar.

[Gjest Gjest]

Dattera mi er 6mnd men jeg og pappan bodde ikke sammen da hun ble født, er nok derfor jeg har det alene. I og med at han ikke er i stand til å tenke som en oppegående voksen mann så ble jeg rådet til å aldri skrive under på delt ansvar.

Ja, da får man det alene. Og jeg er enig, ikke skriv under.

Faren til mine prøvde å gå rettens vei, men tapte.

[Gjest Moonshadow]

Ja, da får man det alene. Og jeg er enig, ikke skriv under.

Faren til mine prøvde å gå rettens vei, men tapte.

Regner med det blir retten på oss også men advokaten min mener jeg ikke har noe å frykte. Jeg har flere som kan vitne på at han har truet meg med kniv og trakasert meg i ett år nå. Han er så langt i fra ansvarsfull man kan komme så jeg håper vi slipper å ha mer med han å gjøre. Hadde han vært i stand til og være en god pappa for jenta så hadde jo det vært kjempe fint men han viser desverre gang på gang at det ikke er sånn.

Beklager avsporingen.

[EmmaW]

Jeg skjønner. Vi har delt foreldreansvar ettersom vi har vært gifte, og ikke har sendt melding om endring i fordeling av foreldreansvar. Har ingenting med den daglige omsorgen å gjøre. Geddit. Link

(Man lærer så lenge man lever.)

Så far kan nekte meg å flytte rett over grensen, men ikke til andre kanten av landet. Ikke rart det blir konflikter i barnefordelingssaker, nei. Hadde jeg vært skikkelig bitter og egoistisk, hadde jeg selvsagt bare pakket og flyttet til hjembyen dersom han hadde satt seg på bakbena ifb. med flytting til Sverige.

Nå regner jeg ikke med at det blir noe stort problem, han er stort sett en grei fyr å ha med å gjøre.

[Gjest Mella]

Særregler når foreldrene ikke bor sammen.

Det er ganske vanlig at foreldrene har foreldreansvaret sammen selv om de ikke bor sammen. I enkelte tilfeller kan dette bli noe upraktisk. Det er derfor bestemt i barneloven § 35b at den av foreldrene som barnet bor sammen med alene tar avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen for barnet, bl.a. spørsmålet om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser om dagliglivet. Dette må også gjelde for de mindre avgjørelser som leggetider, samvær med venner mv. Er det spørsmål om barnet skal flytte, må imidlertid den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med, men som har foreldreansvar, ha anledning til å uttale seg før det blir tatt noen avgjørelse.

http://www.paragrafen.no/?id=49

[Gjest Gjest_Monica_*]

Heisann!

Så bare du hadde tenkt å flytte til Sverige! Kan ikke hjelpe deg, men tenkte henge meg litt på tråden.

Det driver jeg også med, har søkt permisjon fra jobben min her og søker jobbe i og rundt Sthlm. Kjenne kun en person.

Lurer på om noen har noe erfaring eller tips ifh til å leie leilighet?

Noen som vet hvordan prisene her ift Norge? Regner med det går litt opp med tanke på lønn og leie osv, på et vis...

Jeg har enda ikke vært i Sthlm og har egentlig ingen ide om hva jeg har kastet meg uti her, men har nå bestemt meg!!!

Så alle tips og råd mottas med takk! :D

Monica

[Gjest Gjest_Monica_*]

Ser Nå det e ei stund siden det va aktivitet her på tråden, så... hmmm...

Tror eg prøve andre plasser og