Sjalu Svigerinne

[Gjest Gjest_birgitte_*]

Inspirert av annen tråd om svigermødre, fikk jeg lyst til å spørre dere hva dere synes om vanskelige svigerinner eller svogre? Jeg har en ille, smålig og sjalu svigerinne. Jeg er så lei av henne, men må jo bare forholde meg til henne. Hvilke erfaringer har dere?

[Gjest Gjest]

Jeg bare unngår min så godt jeg kan.

Joda, det hender at vi må omgåes, og da er jeg høflig selvsagt, men det finnes heldigvis ingen regler som sier at vi må sitte oppå hverandre, eller snakke så mye sammen.

Til å begynne med prøvde jeg å ordne opp ved å forsøke å gjøre meg til venns med henne, men det gjorde bare alt verre.

Hun føler vel det samme om meg også, tenker jeg. Hun har i alle fall ikke mye bra å si om meg, og det har hun aldri hatt.

[Sulosi]

Jeg måtte kutte kontakt med både svigermor og svigerinne, det ble helt umulig å forholde seg til "to ræv og ei panne" (min x-manns karakteristikk på de). De ble informert og invitert ved barnefødsel og dåp men vi fikk ikke engang avslag...de lot bare være å svare og komme. Hadde heldigvis en fantastisk svigerfar som ringte støtt bare for å skravle men når han døde fikk jeg ikke lov til å sørge..de hadde jo mistet en far og en fraskilt mann som ingen a de hadde snakket med på flere år. Blir bare oppgitt av sånt jeg.

[Gjest kaffedama]

Jeg er superfornøyd med min ene svigerinne og to svogere. Særlig svigerinne og svoger med sønn som er like gammel som vår, når vi er hos dem er det alltid avslappa stemning og godt humør, og vi gjør mye gøy sammen.

Jeg synes det var gøy å "få" svogere da jeg ble sammen med mannen, har aldri hatt noen brødre.

Endret 2. januar 2009 av kaffedama

[Gjest Gjest]

Min svigerinne og jeg befinner oss på to vidt forskjellige planeter både når det gjelder interesser og "livssyn"/menneskesyn.

Jeg unngår henne så godt jeg kan, da hun suger alt av krefter ut av meg med sin syting og klaging over alle andre, samtidig som hun stresser så fryktelig med å forherlige seg selv og sitt. Alle som har andre meninger enn hun selv, er dumme og vanskelige.

Jeg fikser det bare ikke å forholde meg til henne, jeg har lyst til å filleriste dama og be henne løfte blikket og se på verden med et åpent og positivt sinn. Alle fremmede er ikke potensielle kjeltringer, tvetydige setninger er ikke nødvendigvis negativt ment, handle i stedet for bare å snakke, snakke og atter snakke ...

Synd, for jeg tror hun innerst inne ikke har det så bra med seg selv. Jeg nekter likevel å gå på tvers av mine egne overbevisninger bare for å være høflig. Derfor holder jeg meg heller langt unna.

At hun er min svigerinne har vel egentlig ikke noe å si. Det kunne like gjerne vært naboen, kollegaen eller en gammel venninne. Poenget er å uansett holde seg langt unna disse negative vesenene, slik at ikke det smitter.

[Gjest Gjest]

Min svigerinne og jeg befinner oss på to vidt forskjellige planeter både når det gjelder interesser og "livssyn"/menneskesyn.

Jeg unngår henne så godt jeg kan, da hun suger alt av krefter ut av meg med sin syting og klaging over alle andre, samtidig som hun stresser så fryktelig med å forherlige seg selv og sitt. Alle som har andre meninger enn hun selv, er dumme og vanskelige.

Jeg fikser det bare ikke å forholde meg til henne, jeg har lyst til å filleriste dama og be henne løfte blikket og se på verden med et åpent og positivt sinn. Alle fremmede er ikke potensielle kjeltringer, tvetydige setninger er ikke nødvendigvis negativt ment, handle i stedet for bare å snakke, snakke og atter snakke ...

Synd, for jeg tror hun innerst inne ikke har det så bra med seg selv. Jeg nekter likevel å gå på tvers av mine egne overbevisninger bare for å være høflig. Derfor holder jeg meg heller langt unna.

At hun er min svigerinne har vel egentlig ikke noe å si. Det kunne like gjerne vært naboen, kollegaen eller en gammel venninne. Poenget er å uansett holde seg langt unna disse negative vesenene, slik at ikke det smitter.

Jøsse fred. Så vidt jeg vet har min mann bare en bror, men man skulle nesten tro vi hadde samme svigerinne. Trodde ikke det fantes 2 slike vesener jeg, men jeg gjør det samme: Unngår henne etter alle kunstens regler.

Og det har jeg vel egentlig blidt beordret av resten av hans familie også, da de mener at jeg kanskje er truendes til å konfirmere henne en gang for alle.

Er ikke kjent for å holde meningene mine for meg selv eller bruke innpakningspapir på de.

[Gjest Gjest_Margit_*]

Litt underholdende, og ikke minst beroligende at andre enn meg er helt på fot med svigerinna. Her har det vært kræsj fra første stund. Jeg er overbevist at det har dreiet seg om sjalusi fra første stund. Spesielt siden hun og mannen fikk sin første sønn omtrent på den tiden vi ble sammen (regner med hun mente at vi stjal oppmerksomheten), og jeg ble bestevenn med svigermor.

Vi har funnet ut av vennskap ikke fungerer, så vi forholder oss veldig fint til hverandre i familieselskaper, men på fritiden tror jeg begge har funnet ut at det er best å ikke ha kontakt. Hun er ikke på vennelista mi på facebook engang.. Men det er jo logisk. Nå som vi ikke omgås har jeg ikke noe vondt å si om henne.

Før ble jeg f.eks beskyldt for å bake kaker med melk, bare fordi da kunne hun ikke spise dem (laktoseintollerant) og det har vært gjentatte ekle episoder med sønnnen dems.