Utroskap... eller ikke?

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Har vært sammen med min mann i to og et halvt år, og har vært gift i to år. Han er utenlandsk og har fått oppholdstillatelse i Norge, og vi bor sammen her. Det har vært et meget turbulent forhold helt fra starten av, med mange nesten-brudd og nesten-skilsmisser, men hver gang har vi kommet oss gjennom det. I sommer trodde jeg at endelig ting skulle bli bedre, men da sa han at han syntes vi hadde giftet oss for tidlig og egentlig ikke var komfortabel med å være gift. Han hadde begynt på nye studier og ville nå kun konsentrere seg om det og seg selv. Han ville ikke være i et forhold. Det siste fortsatte han å si i mange måneder fremover, men sa han likevel elsket meg. Jeg kunne aldri forstå hvordan han kunne si han elsket meg men ikke ønsket å være i et forhold, når vi jo i praksis også hadde et forhold. Jeg fortsatte å håpe at han ville endre mening, men syntes det var forferdelig å måtte bo med en jeg elsket så høyt, men som ikke vil være kjæresten min engang. Samtidig ville jeg ikke skille meg eller kaste ham ut, for da ødelegger jeg studiene hans siden han da kanskje må ut av landet. Så jeg fortsatte å prøve å være god mot ham, støtte ham og elske ham, men fikk stadig høre at han ikke orket å være i et forhold. Ikke nå, men når han var ferdig med studiene. Så jeg spurte ham hva jeg skulle gjøre, da. Skulle jeg bare gå og vente på ham i disse årene og være hans pule-venn? Hvordan kunne jeg vite at han ville ham meg etter disse årene? (Min biologiske klokke tikker også...) Han sa at jeg bare kunne finne meg andre menn hvis jeg ville det. Første gang han sa det kunne jeg nesten ikke tro det. Hvordan kunne han elske meg og samtidig si jeg skulle finne meg andre? Jeg spurte om han mente det, og han sa ja. Jeg sa til ham flere ganger at han risikerer å miste meg ved å ikke være i et forhold med meg. Han kan ikke bare forvente at jeg skal gå og vente på ham siden han ikke vil være i et forhold. Han sa at han var klar over det, men ville likevel ikke være i et forhold. I flere måneder gikk jeg rundt og var trist og frustrert og sint, og fortsatte å bo sammen med ham, men ble mer og mer håpløs. Jeg prøvde å snakke med ham flere ganger, men han sa alltid konsekvent at han ikke kunne være i et forhold. Jeg fant også ut at han aldri fortalte sine venner om meg, og at han overfor dem fremstod som singel, selv om han aldri ble involvert med noen andre. Og han var livredd for at de skulle finne ut at han var gift. Jeg trodde jeg skulle bli sprø. Tenkte at siden det er slik kommer jeg til å være åpne for andre forhold hvis det dukker opp noen som er interessert i meg. Så da han dro hjem i jula lå jeg med en annen. Jeg har alltid vært imot utroskap, men tenkte at dette ikke var utroskap, siden jeg ikke en gang var i et forhold. Etter å ha hørt ham si alle de tingene i så mange måneder. Jeg var bare fortvilet.

Så, nå i romjula fikk jeg en telefon hvor han sa han plutselig vil være i et forhold likevel. Jeg ble utrolig glad og øynet endelig et håp for oss. Vi har alltid hatt et veldig ærlig forhold, og jeg følte jeg ikke kunne leve med meg selv uten å si at jeg hadde ligget med en annen. Nå i etterkant angrer jeg vel på at jeg gjorde det. Han flippet ut, beskyldte meg for alltid å ha ønsket å ligge med andre, og fraskrev seg alt ansvar for det han har sagt tidligere, som jo er grunnen til at jeg gjorde det jeg gjorde. Så nå vil han aldri ha noe mer med meg å gjøre. Han sa at han sa jeg kunne finne meg en annen, men trodde aldri at jeg ville gjøre det. Han føler seg sviktet og at jeg har brutt tilliten hans.

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje videre. Han sier han kommer tilbake til Norge, men ikke vil bo med meg. Jeg tror ikke jeg klarer å være gift med ham til han har fullført studiene etter to og et halvt år til. Jeg kan jo føye til at jeg ikke tror det er aktuelt med et forhold med han jeg lå med. Jeg bare trengte det der og da.

Hva synes dere? Var dette utroskap?

[Gjest Yihaa]

Om det var utroskap eller ikke, synes jeg er ganske revnende likegyldig. men nei, jeg synes ikke det.

Noe som virker tindrende klart er at du blir utnyttet. Jeg fatter ikke at du lar deg behandle på denne måten og at du ikke ser at han utnytter deg.

[Gjest Gjest]

Har vært sammen med min mann i to og et halvt år, og har vært gift i to år. Han er utenlandsk og har fått oppholdstillatelse i Norge, og vi bor sammen her. Det har vært et meget turbulent forhold helt fra starten av, med mange nesten-brudd og nesten-skilsmisser, men hver gang har vi kommet oss gjennom det. I sommer trodde jeg at endelig ting skulle bli bedre, men da sa han at han syntes vi hadde giftet oss for tidlig og egentlig ikke var komfortabel med å være gift. Han hadde begynt på nye studier og ville nå kun konsentrere seg om det og seg selv. Han ville ikke være i et forhold. Det siste fortsatte han å si i mange måneder fremover, men sa han likevel elsket meg. Jeg kunne aldri forstå hvordan han kunne si han elsket meg men ikke ønsket å være i et forhold, når vi jo i praksis også hadde et forhold. Jeg fortsatte å håpe at han ville endre mening, men syntes det var forferdelig å måtte bo med en jeg elsket så høyt, men som ikke vil være kjæresten min engang. Samtidig ville jeg ikke skille meg eller kaste ham ut, for da ødelegger jeg studiene hans siden han da kanskje må ut av landet. Så jeg fortsatte å prøve å være god mot ham, støtte ham og elske ham, men fikk stadig høre at han ikke orket å være i et forhold. Ikke nå, men når han var ferdig med studiene. Så jeg spurte ham hva jeg skulle gjøre, da. Skulle jeg bare gå og vente på ham i disse årene og være hans pule-venn? Hvordan kunne jeg vite at han ville ham meg etter disse årene? (Min biologiske klokke tikker også...) Han sa at jeg bare kunne finne meg andre menn hvis jeg ville det. Første gang han sa det kunne jeg nesten ikke tro det. Hvordan kunne han elske meg og samtidig si jeg skulle finne meg andre? Jeg spurte om han mente det, og han sa ja. Jeg sa til ham flere ganger at han risikerer å miste meg ved å ikke være i et forhold med meg. Han kan ikke bare forvente at jeg skal gå og vente på ham siden han ikke vil være i et forhold. Han sa at han var klar over det, men ville likevel ikke være i et forhold. I flere måneder gikk jeg rundt og var trist og frustrert og sint, og fortsatte å bo sammen med ham, men ble mer og mer håpløs. Jeg prøvde å snakke med ham flere ganger, men han sa alltid konsekvent at han ikke kunne være i et forhold. Jeg fant også ut at han aldri fortalte sine venner om meg, og at han overfor dem fremstod som singel, selv om han aldri ble involvert med noen andre. Og han var livredd for at de skulle finne ut at han var gift. Jeg trodde jeg skulle bli sprø. Tenkte at siden det er slik kommer jeg til å være åpne for andre forhold hvis det dukker opp noen som er interessert i meg. Så da han dro hjem i jula lå jeg med en annen. Jeg har alltid vært imot utroskap, men tenkte at dette ikke var utroskap, siden jeg ikke en gang var i et forhold. Etter å ha hørt ham si alle de tingene i så mange måneder. Jeg var bare fortvilet.

Så, nå i romjula fikk jeg en telefon hvor han sa han plutselig vil være i et forhold likevel. Jeg ble utrolig glad og øynet endelig et håp for oss. Vi har alltid hatt et veldig ærlig forhold, og jeg følte jeg ikke kunne leve med meg selv uten å si at jeg hadde ligget med en annen. Nå i etterkant angrer jeg vel på at jeg gjorde det. Han flippet ut, beskyldte meg for alltid å ha ønsket å ligge med andre, og fraskrev seg alt ansvar for det han har sagt tidligere, som jo er grunnen til at jeg gjorde det jeg gjorde. Så nå vil han aldri ha noe mer med meg å gjøre. Han sa at han sa jeg kunne finne meg en annen, men trodde aldri at jeg ville gjøre det. Han føler seg sviktet og at jeg har brutt tilliten hans.

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje videre. Han sier han kommer tilbake til Norge, men ikke vil bo med meg. Jeg tror ikke jeg klarer å være gift med ham til han har fullført studiene etter to og et halvt år til. Jeg kan jo føye til at jeg ikke tror det er aktuelt med et forhold med han jeg lå med. Jeg bare trengte det der og da.

Hva synes dere? Var dette utroskap?

Selvfølgelig var det det!

Hva lover man hverandre når man gifter seg?

I gode og vonde dager,dette var nok hans vonde dager.

Det jeg ikke skjønte var hvorfor du ikke dro med en gang han sa at han ikke ville være med deg,når du ble i ekteskapet viste du med handlig at du ville være der for og prøve og få orden på ting,desuten er det ikke ditt problem om han blir kastet ut av landet,han hadde valgt at han ikke vil være med deg,da får han jammen ta konsekvensen av det og.

[Gjest Yihaa]

Selvfølgelig var det det!

Hva lover man hverandre når man gifter seg?

I gode og vonde dager,dette var nok hans vonde dager.

Det jeg ikke skjønte var hvorfor du ikke dro med en gang han sa at han ikke ville være med deg,når du ble i ekteskapet viste du med handlig at du ville være der for og prøve og få orden på ting,desuten er det ikke ditt problem om han blir kastet ut av landet,han hadde valgt at han ikke vil være med deg,da får han jammen ta konsekvensen av det og.

Hvorfor dro ikke han?

Det er jo han som sier han ikke ønsker å være i et forhold med henne!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hvorfor dro ikke han?

Det er jo han som sier han ikke ønsker å være i et forhold med henne!

Han dro ikke fordi han vil fortsette utdannelsen han har begynt på her. Han har avbrutt utdannelsen tidligere fordi han ville være i Norge med meg. Det har han mistet flere år på (pga treg behandlingstid fra UDI osv). Og han har hele tiden sagt at han elsker meg. Men ville altså ikke være i et forhold og være kjæresten min.

[Gjest Yihaa]

Herregud! jeg skjønner at du er trist og lei deg, men rett deg opp i ryggen, få litt selvrespekt og søk om skilsmisse.

Du skjønner vel at dette bare er tull for å få oppholdstillatelse!??!!!

Jeg er sikker på at du ved å gjennomføre dette både blir stolt av deg selv og får et bedre liv.

Du kan da ikke fortsette å være gift med en mann som oppfordrer deg til å ha andre og sier han ikke vil være kjæresten din, som holder det hemmelig for familie/venner og i tillegg blir sint på deg hvis du faktisk følger oppfordringen hans.

??????

Jeg fatter ikke at du ike har mer selvrespekt enn at du kommer deg ut av dette her! Det vil ødelegge deg.

Jeg skjønner du har det vondt, men at jeg er direkte i det jeg sier til deg nå har bare med at jeg blir så irritert over damer som lar seg herse med av uduglige menn (og vice versa).

[Gjest Yihaa]

Og jeg synes det er rat at du har så stort fokus på om du var utro eller ei!

Tro meg, det er det minste problemet du har i dette forholdet!

Hmprf!!!!

[Gjest Gjest]

Hvorfor dro ikke han?

Det er jo han som sier han ikke ønsker å være i et forhold med henne!

Og det gir henne rett til og spre bena for andre menn?

Det finnes en rett måte og en gal måte,dett gjelder nu om man er gift,samboende eller kjærester,hun valgte den gale måten og dere damer vet det.

Har man behov for sex,kjærlighet eller oppmeksomhet fra andre menn så avslutter man det man er i,man kan ikke få i pose og sekk.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Herregud! jeg skjønner at du er trist og lei deg, men rett deg opp i ryggen, få litt selvrespekt og søk om skilsmisse.

Du skjønner vel at dette bare er tull for å få oppholdstillatelse!??!!!

Jeg er sikker på at du ved å gjennomføre dette både blir stolt av deg selv og får et bedre liv.

Du kan da ikke fortsette å være gift med en mann som oppfordrer deg til å ha andre og sier han ikke vil være kjæresten din, som holder det hemmelig for familie/venner og i tillegg blir sint på deg hvis du faktisk følger oppfordringen hans.

??????

Jeg fatter ikke at du ike har mer selvrespekt enn at du kommer deg ut av dette her! Det vil ødelegge deg.

Jeg skjønner du har det vondt, men at jeg er direkte i det jeg sier til deg nå har bare med at jeg blir så irritert over damer som lar seg herse med av uduglige menn (og vice versa).

Takk for svar og oppmuntring.

Jeg må si at jeg virkelig, virkelig tror at han ikke gjorde alt dette for å få oppholdstillatelse. I starten var han kjempestolt, og familien hans vet om det og liker meg. Jeg har møtt dem flere ganger. Men så har ting surnet til litt etter litt, og han har endret synspunkt på forholdet etter hvert. Og nå angrer han altså på det hele. Før han ville være i et forhold igjen nå i jula. Og jeg tror virkelig han mente det.

Jeg har vært gjennom tankeprosessen rundt skilsmisse før, så jeg vet at jeg kan klare det. Men det er vondt å skulle ødelegge utdannelsen for en man er glad i. Og det er vondt å kaste vrak på alle fremtids-scenarioene man har spunnet rundt kjærligheten.

Det som er vanskeligst er at han har gjort meg til svarteper her, og at han ikke skjønner effekten ordene hans hadde på meg alle disse månedene. Hvor mange ganger skal man bli avvist av noen uten at man tilslutt gir opp?

[Gjest Elastica]

Om det var utroskap eller ikke, synes jeg er ganske revnende likegyldig. men nei, jeg synes ikke det.

Noe som virker tindrende klart er at du blir utnyttet. Jeg fatter ikke at du lar deg behandle på denne måten og at du ikke ser at han utnytter deg.

Og jeg synes det er rat at du har så stort fokus på om du var utro eller ei!

Tro meg, det er det minste problemet du har i dette forholdet!

Hmprf!!!!

Så enig, så enig, med Yihaa. For meg fremstår det som rimelig åpenbart at han utnytter deg for oppholdstillatelse.

Søk om separasjon umiddelbart - det trenger du ikke engang hans underskrift på for å få.

[Gjest Yihaa]

Og det gir henne rett til og spre bena for andre menn?

Det finnes en rett måte og en gal måte,dett gjelder nu om man er gift,samboende eller kjærester,hun valgte den gale måten og dere damer vet det.

Har man behov for sex,kjærlighet eller oppmeksomhet fra andre menn så avslutter man det man er i,man kan ikke få i pose og sekk.

Slapp av! Verden er ikke så enkel. Det er vel ingen som forsvarer utroskap!!?? Men det er vel ikke det som er kjernen her?

[Gjest Gjest]

Og det gir henne rett til og spre bena for andre menn?

Det finnes en rett måte og en gal måte,dett gjelder nu om man er gift,samboende eller kjærester,hun valgte den gale måten og dere damer vet det.

Har man behov for sex,kjærlighet eller oppmeksomhet fra andre menn så avslutter man det man er i,man kan ikke få i pose og sekk.

Kanskje jeg burde avsluttet det for lenge siden, men det er ikke så lett å se det i svart-hvitt. Ved å skille meg ville jeg ødelagt for ham, igjen, og jeg håpet i det lengste at ting ville ordne seg. Ved å forbli gift kunne jeg i hvert fall "rette opp" for at han avsluttet utdannelsen pga meg før.

Grunnen til at jeg fortsatte å overtale ham så lenge var nettopp på grunn av ordene vi sa da vi giftet oss. Men tilslutt gav jeg vel opp håpet.

[thumbalina]

Det er da vel ikke ditt ansvar at han får seg en utdannelse.. skal du sette ditt liv på hold for at han skal få fullført utdannelsen sin - og så skille seg fra deg?

Han bryr seg overhodet ikke om deg og dine følelser - i alle fall ikke basert på det du har beskrevet her. Mulig det er en kulturforskjell - men uansett religion/kultur så er det ikke ok å utnytte andre - og det er det han gjør her.

Bruker deg som husvertinne, hushjelp og elskerinne.... og hva får du igjen? Et knust hjerte og bare vrøvl...

Jeg hadde ikke klart å leve sammen med noen som behandlet meg på den måten.

Teoretisk sett har du vel vært utro ettersom dere fortsatt er gift - men følelsesmessig og sett ut fra situasjonen har han iingen rett til å kalle deg utro. Benytt sjangsen til å få en skilsmisse du.. så får han ordne opp i sine egne problemer på egenhånd. Du er ikke forsørgeren hans, men kona! to helt forskjellige ting!

[Gjest Yihaa]

Jeg må si at jeg virkelig, virkelig tror at han ikke gjorde alt dette for å få oppholdstillatelse. I starten var han kjempestolt, og familien hans vet om det og liker meg. Jeg har møtt dem flere ganger. Men så har ting surnet til litt etter litt, og han har endret synspunkt på forholdet etter hvert. Og nå angrer han altså på det hele. Før han ville være i et forhold igjen nå i jula. Og jeg tror virkelig han mente det.

Okay, det er godt mulig at han ikke gjorde det for å få oppholdstillatelse. Det er sikkert dumt av meg som ikke kjenner dere å si det. Men hør nå, ut i fra det du skriver, tolker jeg det slik:

I begynnelsen var han glad og stolt! Ja, hvorfor tror du? Hvis han hadde oppført seg slik han gjør nå, ville du vel aldri giftet deg med ham? Han har rett og slett spilt et spill. Og det kan jeg godt skjønne at noen faller for fristelsen til å gjøre hvis man kommer fra et sted i verden der fremtiden ser dyster ut. Ja, jeg skjønner det. Men det som er for jævlig i slike sammenhenger er at han drar med seg uskyldige parter. Les: Deg.

Jeg har vært gjennom tankeprosessen rundt skilsmisse før, så jeg vet at jeg kan klare det. Men det er vondt å skulle ødelegge utdannelsen for en man er glad i. Og det er vondt å kaste vrak på alle fremtids-scenarioene man har spunnet rundt kjærligheten.

Det skjønner jeg! Men hva har han ødelagt for deg? Hva har han gjort for at forholdet skulle bestå? Ingen forhold kan bestå ved at den ene parten skal trekke både vogna og hesten oppi.

Det som er vanskeligst er at han har gjort meg til svarteper her, og at han ikke skjønner effekten ordene hans hadde på meg alle disse månedene. Hvor mange ganger skal man bli avvist av noen uten at man tilslutt gir opp?

Og hvordan tror du dette blir når du får høre vonde ord, anklager og avvisninger i enda flere måneder. og år. Til slutt tror du på det!!! Det gjør noe med deg.

Jeg har vært i dusteforhold selv. Jeg har laget unnskyldninger for menn, alltid sett etter formidlende omstendigheter. Jeg har på en måte kommet styrket ut av det etter brudd, men samtidig er jeg smertelig klar over at disse forholdene har laget dype sår. Og de tar du med deg inn i et event nytt forhold. Det vil gjenspeile seg på alle områder i livet. Du blir skadeskutt.

Kan du fortelle meg hva denne mannen gjør for å glede deg i hverdagen, ikke bare en gang i blant.

Hva bidrar han med av husarbeid og penger?

Støtter han deg når du har det vondt?

Er han din beste venn?

Bidrar han til at ditt liv består av mer glede enn sorg?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er da vel ikke ditt ansvar at han får seg en utdannelse.. skal du sette ditt liv på hold for at han skal få fullført utdannelsen sin - og så skille seg fra deg?

Han bryr seg overhodet ikke om deg og dine følelser - i alle fall ikke basert på det du har beskrevet her. Mulig det er en kulturforskjell - men uansett religion/kultur så er det ikke ok å utnytte andre - og det er det han gjør her.

Bruker deg som husvertinne, hushjelp og elskerinne.... og hva får du igjen? Et knust hjerte og bare vrøvl...

Takk. Det er det jeg prøvde å si til ham i alle disse månedene også. Og det er det som har vært dilemmaet mitt hele tiden:

Sette livet mitt på hold i flere år (nå i min beste alder) for å hjelpe ham (og kanskje bli dumpet senere), eller være egoistisk?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Kan du fortelle meg hva denne mannen gjør for å glede deg i hverdagen, ikke bare en gang i blant.

Hva bidrar han med av husarbeid og penger?

Støtter han deg når du har det vondt?

Er han din beste venn?

Bidrar han til at ditt liv består av mer glede enn sorg?

For å være ærlig...

- Husarbeid og penger? Ingenting. Jeg betaler alle fellesutgiftene våre og hjelper ham når ting ikke strekker til fra Lånekassen.

- Ja, han støtter meg når jeg har det vondt. Men det meste av det som har vært vondt har vært pga ham.

- Min beste venn? Vanskelig å si slik ting har vært.

- Tiden vi har vært sammen har bestått mer av vonde tider med krangling og tårer enn gode tider med glede. Dessverre.

[Gjest78]

Sier meg enig med Yihaa her jeg, det virker som han utnytter deg. Mulig dere ikke ble sammen fordi han ville ha oppholdstillatelse, men hadde dere vært gift i dag om det ikke var derfor? Tror nok han hadde flyttet for seg selv i høst om han kunne, og det virker som du også hadde flyttet om det ikke var for hans oppholdstillatelse. Det er ikke din skyld at han må slutte i denne utdannelsen, han er så heldig å ha fått muligheten på grunn av deg, all den tid han (og du) er gifte. Men når han sier at han ikke vil være i et forhold med deg, da er dere i praksis ikke gift lenger, og det er hans egen skyld.

Utroskap eller ikke er irrelevant, men jeg synes heller ikke du har vært utro.

(Forøvrig, kan han ikke søke om statsborgerskap etter å ha vært gift i tre år? Dere blir jo uansett ikke skilt før dere har vært separert i et år, så han blir da ikke kastet rett ut heller)

[Gjest Yihaa]

For å være ærlig...

- Husarbeid og penger? Ingenting. Jeg betaler alle fellesutgiftene våre og hjelper ham når ting ikke strekker til fra Lånekassen.

- Ja, han støtter meg når jeg har det vondt. Men det meste av det som har vært vondt har vært pga ham.

- Min beste venn? Vanskelig å si slik ting har vært.

- Tiden vi har vært sammen har bestått mer av vonde tider med krangling og tårer enn gode tider med glede. Dessverre.

Jeg vet ikke hva jeg skal si!

Jeg synes iallefall du skal være mer glad i deg selv. Ikke la deg behandle slik.

Hvis du prøver å bryte nå, kommer han sikkert til plutselig å bli veldig "forelsket" igjen, da han skjønner at han har spilt et høyt spill og tapt.

Ikke la deg lure!

Kan ikke annet enn å gi deg en til.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Sier meg enig med Yihaa her jeg, det virker som han utnytter deg. Mulig dere ikke ble sammen fordi han ville ha oppholdstillatelse, men hadde dere vært gift i dag om det ikke var derfor? Tror nok han hadde flyttet for seg selv i høst om han kunne, og det virker som du også hadde flyttet om det ikke var for hans oppholdstillatelse. Det er ikke din skyld at han må slutte i denne utdannelsen, han er så heldig å ha fått muligheten på grunn av deg, all den tid han (og du) er gifte. Men når han sier at han ikke vil være i et forhold med deg, da er dere i praksis ikke gift lenger, og det er hans egen skyld.

Utroskap eller ikke er irrelevant, men jeg synes heller ikke du har vært utro.

(Forøvrig, kan han ikke søke om statsborgerskap etter å ha vært gift i tre år? Dere blir jo uansett ikke skilt før dere har vært separert i et år, så han blir da ikke kastet rett ut heller)

Takk.

Jo, det kan hende han blir kastet ut mens vi bare er separert. Hvis vi ikke bor sammen mer er det nok for UDI, fordi han har fått opphold pga at vi har et reellt forhold, dvs bor sammen. De tillater ikke ikke par et års separasjonstid slik "vanlige" folk får.

Han kan søke om permanent oppholdstillatelse etter tre år, ikke statsborgerskap. Men det er mulig han ikke får det hvis han søker heller pga noen regler om hvor mye man får oppholde seg utenlands i løpet av de tre årene.

[Gjest78]

Takk.

Jo, det kan hende han blir kastet ut mens vi bare er separert. Hvis vi ikke bor sammen mer er det nok for UDI, fordi han har fått opphold pga at vi har et reellt forhold, dvs bor sammen. De tillater ikke ikke par et års separasjonstid slik "vanlige" folk får.

Han kan søke om permanent oppholdstillatelse etter tre år, ikke statsborgerskap. Men det er mulig han ikke får det hvis han søker heller pga noen regler om hvor mye man får oppholde seg utenlands i løpet av de tre årene.

Ok, kan ikke reglene om dette merker jeg. Kan han få mulighet til å bli pga. studiene da?

Synes uansett ikke at det blir ditt problem. Skjønner at det føles fælt å skulle være den direkte årsaken til at han kastes ut, men situasjonen har han faktisk satt seg i selv. Du kan ikke la deg fange i et dårlig forhold for å gi han rettigheter han ellers ikke ville hatt, og på ingen måte har gjort seg fortjent til.