Pause i forholdet..

[Gjest Aeris]

Hei.. trenger litt råd..

Nylig har kjæresten min sagt at han trenger en pause.. Vi har vært sammen nå over 3 og 1/2 år og vi er begge 24 år forresten og bor sammen.

Han snakket om at han trengte en (tenke) pause og ville finne seg en egen hybel..

han forsikrer meg også at han ikke vil være med noen andre i pausen og sier han er utrolig glad i meg men at det var mye som plaget han..

Han har nevnt pauser før.. men det har vært etter krangler.. og han har alltid trukket det tilbake. Denne gangen var uten at vi krangla i det hele tatt. og dette gjør meg ennå mere urolig. ... visstnok savner han slik vi hadde det før, og føler at han kjeder seg mere nå.. virka som han mente.... men.. jeg har alltid syntes vi har hatt det bra.. så er så forvirra. Vi har begge samme interesse (PC spill, film smak, musikk smak og slikt). Han er bestevenn samtidig som kjæreste.

.. husker han nevnte en gang at han følte vi var mer venner enn kjærester .. og sa at jeg ikke var så romantisk og fant på så mye slike ting...

og en ting som forvirrer meg veldig er at han sier at vi lever for mye på hverandre... samtidig som han sier han skulle ønske vi fant på mer ting sammen.... er ikke det litt motsigende? ... uff.. er forvirra.

Jeg føler at jeg prøver å forbedre meg på ting han ønsker da.. slik som å gjøre mer romantiske ting.. men det som uroer meg litt er at følelsene mine for han er så sterke at jeg noen ganger kanskje "ofrer" mer for han enn jeg burde. Er ofte jeg som må endre på meg selv... jeg spør aldri han om det samme.... men det er jo for jeg føler at vi har det bra da...(annet enn at jeg føler han tar kanskje fort nær av ting)/missforståelser/overreagering og en tendens til å tenke på ting og krangler lenge etter de er skjedd..

jeg prøver å legge ting bak meg med en gang. og tenke hvordan man kan løse det objektivt. møtes på midten. og tenke fremover... hvordan forebygge.

... men... X_X nå trur jeg jeg babler for mye.

Så... ang pausen..

Har vært mye berg og dalbane. og vet fortsatt ikke hva han kommer til å gjøre. på en måte ser det ut til at han kommer til å trekke det tilbake.... men... nå .. selv om jeg vet jeg er sykt glad i han..så håper jeg han gjennomfører det at han finner en hybel....bedre å få det overstått.. for tenk hvis det skjer igjen senere... jeg blir så såra hver gang... det gjør så vondt å høre fra den man elsker at en tenker på å kanskje forlate deg.

hva skal jeg gjøre....?

..forresten, sorry for sikkert dårlig formidling av budskap og ordentlig spørsmål... men bare å kommentere eller spørre slik dere føler tar gjerne konstruktiv kritikk og.. eh.. m-m

godt nytt år..

[Pokahonta]

Jeg er lei meg for å si det, men dette høres veldig ut som begynnelsen på slutten!

Been there!

Det jeg har sagt flere ganger her på KG, er at i etterkant skjønner jeg ikke hvorfor jeg lot meg styre så fryktelig av alt han sa og gjorde når han ville ha denne pausen. I etterkant har han innrømmet at det var for å gjøre overgangen mykere også. Det var hele tiden tanken å gjøre det slutt. Vel. Uansett

Når man hele tiden får høre "om det var slik" eller "hadde det bare vært slik" så ender du opp i en følelsesmessig karusell som er fryktelig vanskelig å forholde seg til. Pause burde være helt ulovlig i forhold, og kjæresten din burde ta et standpunkt for eller imot.

Var jeg deg, tror jeg at jeg ville forholdt meg til forholdet som om at det var slutt. Ikke kontakt han, ikke mas, ikke "vis" han at du har endret deg slik han ønsker etc. Til tross for at livet kjennes jævlig nå, tror jeg det er viktig at du har fokus på deg. Du er bra nok slik du er, og om han ikke vil ha deg slik, da VIL DU EGENTLIG ikke ha han heller. Har han problemer som han må deale med, så kommer han tilbake om han finner ut av det. Ikke sitt og tigg om smuler min venn. Vær stolt for den du er!!!

Kjærlighetssorg er bare noe dritt, så jeg gir deg all medlidenhet!!

Lykke til!

[Gjest Aeris]

Tusen takk Pokahonta. Uff nå fikk du meg til å gråte og.. uff.. heh.. men er litt godt å få det ut noen ganger..

... men hva skal jeg gjøre hvis han trekker det tilbake da?..

for ser litt sånn ut nå. (da tenker jeg på det med at hvis han ikke får denne tenkepausen nå, så kommer han sikkert før eller senere nevne det igjen)

ps: i de årene vi har vært sammen er det nok ca 4 ganger han har nevnt pause og trukket tilbake.

Det kan kanskje merkes på usikkerheten min, men han er min første kjæreste. Så også sikkert derfor jeg er ekstra redd for å miste han.

Jeg er hans andre kjæreste, han var sammen med exen sin i 3 år før han slo opp med henne.

[tiedemannsteddy]

Hvor mange kjenner vi egentlig som har gått fra puse til lykkelig, og ikke pause til slutt?

[Pokahonta]

Huff, ikke lett å gi svar. Men å "true" en fjerde gang, burde i den perfekte verden føre til at du sier at nå tar du han på alvor, ber han finne hybel og at dere prøver å bo litt hver for dere! Eksen min stakk avgårde noen uker, og etter en uke pakket jeg tingene mine og flyttet ut. Det var ingen kul handling, og jævlig å gjennomføre. I dag er det kanskje noe av det jeg er mest stolt av. At jeg klarte å ta ansvar for mitt eget liv midt i alt kaoset som pågikk!!!

Kjæresten din sitt følelsesliv dominerer veldig i ditt liv også nå! Det er ikke bra.

[Gjest Aeris]

Oi.. kan tenke meg det var vanskelig.

De gangene jeg har hørt han hadde nevnt pause måtte jeg gå gjennom i hodet mitt hva jeg måtte gjøre, hvis det skjedde.. så jeg forberedet meg kanskje litt... så ting skulle være lettere å takle. både når det gjalt følelser og økonomisk sett. Heldigvis har jeg fast jobb, så det hjelper.

Det er litt rart.. noen ganger kunne jeg også kjenne litt befrielse i tanken.

Men.. problemet er at jeg far for mye følelser som sitter boltet fast.

Tror det er samme problemet kjæresten min har og på en måte.. for vet at han er glad i meg og.. ser på han at han har det vondt også.

men takk for all støtte og tips!

[thumbalina]

Jeg har også vært gjennom samme situasjon.. det vil si han sa ikke at vi burde ta pause.. men dro ting ut i det videste og bredeste til jeg til slutt gjorde det slutt.. tror ikke han ville være den som tok den endelige avgjørelsen om å gjøre det slutt.... der og da raste verdenen min sammen.. men etterhvert som tiden gikk så så jeg at det jeg så på som et bra forhold langt fra var det.. men det tok meg lengre tid enn han å se det.... når det først gikk opp for meg så var det som en åpenbaring... vi var sammen fra jeg var 17 til 21... og han var min første alt egentlig.. så var en hard prosess å gå gjennom når en ikke har noe livserfaring som tilsier at alt går bra til slutt! For det gjør det. Når en er såpass ung så har en bygd mye av livet sitt opp rundt han og situasjonen og det ofte det livet en har sammen som er vanskelig å bryte opp - ikke med selve personen.. er bare vanskelig å se når en står midt oppi det selv.

vi jenter må rett og slett bli litt flinkere til å ta styringen over vårt eget liv, og ikke sitte på gjerdet til gutta har bestemt seg... vet det høres lett ut å si når jeg ikke er i situasjonen.. men har vært der.. og ting blir bedre når du tar et eget valg på hva DU vil.. og så gir han beskjed om det.

Er ikke alltid det trenger å være noe GALT for at forholdet ikke er bra.... men at det er mangel på noe veldig bra..

Lykke til!

Endret 2. januar 2009 av thumbalina

[Gjest Aeris]

Tusen takk..

er egentlig godt å høre deres erfaringer i dette. vet det er mange som har opplevd det samme.

Å sant.. tror jeg må lære meg bli litt tøffere.

En ting da.. slik jeg har nevnt til han også, er at jeg hadde aldri klart å gjort det slutt. Så at det lå på han hvis han ønsket no slikt noe.

Jeg tenkte litt på at.. hvis ikke han gjennomføre hybel tanken sin, at kanskje jeg fant meg en hybel.. men problemet da er at ballen er kastet til meg. Jeg hadde ikke visst hva jeg skulle gjort.

Så håper egentlig han bestemmer seg... venting i uvisshet er veldig stressende. X_X usikkerheten hans har fått meg til å bli usikker også på hva jeg virkelig vil.

[Gjest lostgirl]

Dette innlegget måtte jeg bare svare på.

Det var som å lese om mitt siste forhold. Skremmende likt.

For å ta min situasjon og hvordan det endte så ble det slutt pga utroskap fra hans side. En person som jeg aldri ville trodd var utro.

Det behøver jo ikke gå samme veien for dere to. Absolutt ikke. Men orker du leve i et forhold der du til stadighet skal bekymre deg over om du er bra nok, eller der du må gå med klump i magen og ikke kunne stole 100% på om ønsket om pause snart dukker opp igjen? Jeg vet iallefall at jeg var redd for å ta opp ting som kunne føre til uoverensstemmelse pga redselen for at han ville ha pause.

Forvirrende, men noen mennesker får aldri bestemt seg.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke si hvordan det kommer til å gå med dere. Men jeg kan si noe som en venninne av meg sa en gang: Man må være mye sammen og mye fra hverandre! Dvs. at når man er sammen må man velge å være sammen, og velge å være aktive sammen og planlegge ting og finne på ting. Hvis man bare "er" sammen hele tiden blir det kjedelig. Og så må man være fra hverandre så man får savnet hverandre litt, og så man har noe å fortelle om når man møtes igjen.

Dere har begge et valg å ta.

[Gjest Aeris]

Høres litt ut som noe Kjæresten min ville sagt. Vi snakket litt om det sammen og vi skal prøve å se hva som skjer etter han har funnet en hybel. får bare se hvordan det går.

De jeg uroer meg for der Gjest, er at jeg er redd kanskje han fortsatt vil synes jeg er kjedelig etter at han har flytta ut også. Men har tenkt litt gjennom det, og er iallefall kanskje lettere å ha en grei overgang til vennskap da.. for hvis ting ikke går vil jeg fortsatt være buddyen hans... men... ja.. vil jo at ting skal gå.

Til Lostgirl: Det måtte vært forferdelig sårende...

Jeg kan ikke se for meg det ville skjedd i mitt tilfelle. begge oss kan ikke forstå den type mennesker som gjør slikt.

Ang det å leve i uvisshet og slikt. Det tærer på meg kjenner jeg... men vil gi det sjangs til å fungere. Og derfor jeg pusha litt på han om å fullføre handlingen. Men det er for begges del egentlig. da blir den testen av forholdet overstått. .. uansett hva utfallet blir..

[Gjest Aeris]

Skal bare oppdatere:

Pausen skjedde, det har nå vært snart 5 uker siden han flyttet i en annen hybel. Men ting er på bedringens vei selvom det var vanskelig.

Vi har vært på restauant og sett på kino og sånn, så håper det beste nå

Han sa også opp hybelen sin den 31 januar, så om 2 måneder skal vi være i samme hybel igjen.. håper jeg... samme gjør han

Hilsen meg

[Gjest Gjest_jente20_*]

Skal bare oppdatere:

Pausen skjedde, det har nå vært snart 5 uker siden han flyttet i en annen hybel. Men ting er på bedringens vei selvom det var vanskelig.

Vi har vært på restauant og sett på kino og sånn, så håper det beste nå

Han sa også opp hybelen sin den 31 januar, så om 2 måneder skal vi være i samme hybel igjen.. håper jeg... samme gjør han

Hilsen meg

Så bra Det høres ut som dere kommer dere igjennom dette.

Jeg og kjæresten er selv i en liten pause. Vi har bestemt oss for å kutte ut kontakten i en uke, og deretter ikke ha kontakt 24/7 som før, for det bare fører til krangling. Vi ble enige om å ha pausen. Men han ville mest.

Nå føler jeg at jeg bare må sitte å vente på svar hva han vil

[Gjest Aeris]

uff, ja, det er skikkelig stressende den perioden.. tiden går ekstremt sagte, og jeg i mitt tilfelle, følte for verken å gjøre noe, eller spise så mye, var ganske deppa.... men det blir bedre etterhvert! Hold ut! vi skulle også faktisk ikke kontakte hverandre så ofte, men det ble oftere og oftere vi små mella litt eller snakka i telefonen. var faktisk veldig deilig første gangen jeg kom til hybelen has på invitasjonsbesøk... tror den klemmen jeg fikk da var med på å roe meg ned.. han også virket det sånn...

selv om det var veldig rart for åss den første gangen vi spiste ute sammen, vi hadde mindere å si tilhverandre, men holdt hender omtrendt hele tiden.. tror stilleheten sa mye der.

vi følte det veldig rart også å gå vedsiden av hverandre og ikke kunne holde hender :O .. men hjalp egentlig å høre at han tenkte det samme. for vi begge ville lissom, men vi gjorde det ikke.

[Gjest Aeris]

EDIT: altså vi holdt hender under maten, men ikke ellers (sånn når vi gikk ute).

PS: hehe, sorry for alle skrivefeilene, er på jobb, så går litt fort i svingene.