Hvorfor ble du dumpet?

[Gjest Betty89]

Hvorfor ble du dumpet?

Og hvor lang tid hadde dere vært sammen?

(Nevn det forholdet som betydde mest for deg)

Currious!

[PecanPie]

Jeg aner ikke hvorfor jeg ble dumpet i mitt forrige forhold, som varte i 3,5 år.

Det startet vel med "det er ikke meg, det er deg" og ballet på seg med unnskyldninger det neste halve året. Jeg konkluderte med at fyren var en idiot og en drittsekk, flyttet fra stedet og bor nå sammen med (selvfølgelig) verdens beste kjæreste

[Gjest Betty89]

Huff da!

Andre ?

[Gjest Gjest]

Fordi jeg snakket med en annen mann. Han var den snilleste, kjærligste, vi kranglet aldri og mest seriøse mann jeg noen gang hadde truffet. Trodde jeg. Så var alt over!

Dette er ihvertfall det mest idiotiske forklaringen jeg noen gang har fått. Og den vondeste.

[Gjest Avskåret]

Hvorfor ble du dumpet?

Og hvor lang tid hadde dere vært sammen?

(Nevn det forholdet som betydde mest for deg)

Currious!

heter "curious"

[Gjest Avskåret]

Fordi jeg snakket med en annen mann. Han var den snilleste, kjærligste, vi kranglet aldri og mest seriøse mann jeg noen gang hadde truffet. Trodde jeg. Så var alt over!

Dette er ihvertfall det mest idiotiske forklaringen jeg noen gang har fått. Og den vondeste.

Ja, den virker drøy. Men hvordan snakket du med denne andre mannen? Du sier jo ingenting om det. Var det en flørt på byen? Var det en langvarig kommunikasjon via internett, evtl mobil osv? Kunne vært nyttig med litt mer utdyping her.

[Gjest PieSqaure]

Nå er det riktignok ti år siden sist gang, men jeg har ikke blitt så gammel at hukommelsen har begynt å herke... enda

Den første kjæresten min (vi ble sammen da jeg var 15, og han dumpet meg da jeg var 17) ga meg en "det er ikke deg, det er meg" og "vi har vokst fra hverandre"-tale, men det viste seg at han hadde knullet eksen sin hele tiden, og når hun endelig tok steget ut og dumpet sin kjæreste så ville han tilbake til henne. Det skjedde aldri, haha, for hun hadde nemlig knullet enda en fyr bak ryggen på både kjæresten sin og han. Og hun ville heller være sammen med den fyren. Lille miss goody-two-shoes pinsevenn som i sine egne ord "ikke trodde på sex før eksteskapet" xD

Nummer to dumpet meg fordi jeg var for kontrollerende og sjalu. Tålte ingenting, og innbilte meg at alt han gjorde var et tegn på at han var utro.

Forholdet i seg selv varte ganske så kort, og han var skikkelig brutal i måten han gjorde det på, heldigvis, siden jeg virkelig trengte den oppvekkeren.

[Gjest Gjest]

Ja, den virker drøy. Men hvordan snakket du med denne andre mannen? Du sier jo ingenting om det. Var det en flørt på byen? Var det en langvarig kommunikasjon via internett, evtl mobil osv? Kunne vært nyttig med litt mer utdyping her.

'

Det var bare en mann jeg snakket med på byen. Vi hadde felles interesser. Og så gikk ikke nattbussen og han tilbød meg skyss hjem. Ok, så kjørte jeg med han et stykke hjem, men ikke helt frem til døren. Viser ikke fremmede menn hvor jeg bor, og ihvertfall ikke når jeg er i et forhold. Han fikk heller ikke vite mitt navn. Men han fikk min mailadresse, men den inneholder ikke mitt navn. Vi hadde som sagt felles interesser. Og jeg sendte sms og mail til typen med en gang og fortalte hva som hadde skjedd. Typen reagerte heller ikke før flere uker senere. Da hadde han snakket med sine "gode venninner"...(joda, han hadde flere venniner selv som han trøstet osv)

[Jojo]

Er ikke helt sikker på hvem som dumpet hvem, men føler meg dumpet alikevel, i og med han kom med unnskyldninger som "har mye å tenke på jobbmessig for tiden og dermed har lite tid til kjærlighet, så alt jeg kan være er en venn" Det var jeg ikke intressert i, så jeg takket for meg!

Forholdet varte under ett år, men det var det som betydde mest for meg!

[Cata]

Pokker vet. Offisielt var det fordi "et av barna mine liker deg ikke", men siden samtlige barn var temmelig voksne så synes jeg forklaringen minner sterkt om vikarierende motiv.

Hadde i grunnen vært mye greiere for både ham og meg om han hadde holdt seg til sannheten - hva nå enn den måtte ha vært. Forholdet varte i 1,5 år.

[R@punzel]

Det har vært tvil fra begge sider, som førte til noe frem og tilbake og til slutt endte i brudd.

Store forskjeller, vokst i hver sin retning, endring i følelser.

[Gjest Avskåret]

'

Det var bare en mann jeg snakket med på byen. Vi hadde felles interesser. Og så gikk ikke nattbussen og han tilbød meg skyss hjem. Ok, så kjørte jeg med han et stykke hjem, men ikke helt frem til døren. Viser ikke fremmede menn hvor jeg bor, og ihvertfall ikke når jeg er i et forhold. Han fikk heller ikke vite mitt navn. Men han fikk min mailadresse, men den inneholder ikke mitt navn. Vi hadde som sagt felles interesser. Og jeg sendte sms og mail til typen med en gang og fortalte hva som hadde skjedd. Typen reagerte heller ikke før flere uker senere. Da hadde han snakket med sine "gode venninner"...(joda, han hadde flere venniner selv som han trøstet osv)

Ok, skjønner. Klassisk tilfelle av den veldig utbredte, "fundamentale attribusjonsfeilen". Altså at ting som skjer med en selv blir eksternalisert, dvs at man skylder lett på omstendighetene, mens ting som skjer med andre rundt en, identifiseres/attribueres som internalisert, altså en iboende egenskap ved deres personligheter, og ikke som noe som kan tilskrives omstendighetene.

Sagt på en annen måte: Han ser flisen i andres øyne, og ikke bjelken i eget.

Med en så barnslig og umoden, vinglete mann, så skal du vel egentlig bare være glad at du ikke gikk lenger med ham, fikk barn osv - eller hva?

[Gjest Gjest]

Ok, skjønner. Klassisk tilfelle av den veldig utbredte, "fundamentale attribusjonsfeilen". Altså at ting som skjer med en selv blir eksternalisert, dvs at man skylder lett på omstendighetene, mens ting som skjer med andre rundt en, identifiseres/attribueres som internalisert, altså en iboende egenskap ved deres personligheter, og ikke som noe som kan tilskrives omstendighetene.

Sagt på en annen måte: Han ser flisen i andres øyne, og ikke bjelken i eget.

Med en så barnslig og umoden, vinglete mann, så skal du vel egentlig bare være glad at du ikke gikk lenger med ham, fikk barn osv - eller hva?

Joda, sikkert. Men det gjør likevel vondt...

Men takk for svar. :-)

[Gjest Tja]

Den gang jeg var ung hadde jeg mange problemer, det største at jeg ikke var verdt det katta dro inn og la bak døra engang. Jeg hadde ikke noe. Ingenting. Og var følgelig et lett offer for diverse idioter.

Delvis samme forklaring med exmann, bare at han brukte meg for å slippe unna og terge sin mor. Jeg var ungdomsopprøret hans. Og når han var ferdig med det satt vi med barn, jeg hadde blitt voksen, og han anså MEG i samme kategori som sin mor. Antar jeg... Han fant "henne som forståååår ham så godt" bak ryggen min, og laget et skuespill verden ikke har sett maken til siden Shakespear! For å fri seg fra skyldfølelser og rettferdiggjøre at han behandlet meg OG barna som dritt...

Hm. Ja. Vel nå er jeg gift.

[Gjest Gjest_skogstjerne_*]

Vi hadde vært sammen i nesten 10 år......forklaringen? fikk egentlig ingen men fikk dratt ut at det var spenninga. Noe nytt, sex, det bare hente.....bla bla bla bla

[Gjest Gjest]

Er noen forhold der vi har blitt enige om å gjøre det slutt og blablabla, men ett glemmer jeg aldri...

Jeg var 19 år, bodde sammen med en på 25, vi hadde, trodde jeg ett stabilt og godt forhold, til jeg kom hjem en dag og møtte på låst dør, nøkkelen passet ikke, og utenfor lå alle tingene mine i svartsekker, i epost kassen min var det en email fra ham. Han dumpet meg, og for å være sikker at jeg skjønte tegninga, hadde han flyttet meg ut også. Jeg tok ut alle pengene fra felleskontoen og dro hjem til foreldrene mine, billetten kostet så mye. Han snakket aldri til meg igjen... Senere fant jeg ut at han ble far til tvilinger 8 mnd etter hendelsen, så dere kan jo kalkulere regnestykket selv.. han var utro, det resulterte i barn, og i stede for å innrømme det, skjøv han meg helt vekk.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk også høre klassikeren "det er ikke deg, det er meg". Det var kanskje sannheten også, for han var enda ikke ferdig med å leve ut ungdomtiden, og kamerater var alltid førsteprioritert. Han tok meg for gitt, og jeg stilte alltid opp for ham. Uansett. Ga alt av meg selv.

I ettertid ble situasjonen snudd på hodet, og han var den som "jaktet" etter meg. Han ville være venner, ha sex, men ikke være kjærester. Jeg sa stopp, og hadde en mye bedre hverdag uten ham. Han sa (innrømmet?) aldri at han savnet meg/angret på avgjørelsen, men jeg tror ikke han merket hvor mye jeg betydde for ham før jeg trakk meg helt vekk. "Man vet ikke hva man har før man har mistet det".

[Gjest tarjej]

5 år var vi sammen. Ble plutselig dumpet da han trengte lidenskap. Hadde funnet ei ny (fikk jeg vite i ettertid). Han angrer nå.

[Gjest dumsnill og lettlurt..]

nå er vel eg i feil forum, men her er min historie..

Jeg og dama for til noen venner av meg på nyttår etter hennes ønske. Å vel det gikk fint helt til nyttårsaften når vi ikke fikk taxi. Så vi måtte sove på en hard sovesofa. Når jeg prøvde å legge meg innte henne så skøyv hun meg vekk eller snudde seg. Så jeg bare la meg "på min side" å prøvde å sove.. noe som var umulig fordi sofaen var så hard. Når jeg endelig hadde sovnet våknet jeg av at dama snakka i søvnet å hadde en våt drøm.. for å si det på en enkel måte.. det var ikke mitt navn som ble ropt ut i natta.. Neste morgen var eg litt kald da pga alt som hadde skjedd å da ble hun sint på meg. Når eg endelig fortalte det da ble hun sjokka å "nektet" å snakke med meg på turen fra mine foreldre (som vi bodde hos under besøket) og hjem til dit vi bodde.. en røfflig 4 timers tur. Hun forsatte så å ignorere meg i 4 dager, og når eg endelig fikk tak i na på msn av alle plasser.. så fortalte hu at hu ikkje lenger elska meg osv..

dagen etterpå stod hun på døra mi med en bag å sku hente tingene sine. Fikk da snakket litt med na. og hunfortalte hun hadde tenkt å gjøre det slutt før jul, men siden jeg hadde kjøpt gave til na så "kunne" hu ikkje. fint for meg at jeg svidde av en ingravert gave til 2000 til "ingen nytte".. (vi hadde vert ilag i 18 mnd da). I ettertid nå så har jeg sett na mye ilag med han karen hvis navn ble ropt ut i mørket.. en kar som hu snakke unormalt mye om selv når vi var ilag. alt fra om vi låg i senga å slappa av eller gjorde noe ilag på byn.

så nå er jeg singel i en by jeg bare flytta til pga henne.. nytt år og nye muligheter?

[Gjest Gjest_thea_*]

Blitt dumpet engang. og det var min første kjærlighet.

jeg var 17 og han det samme. Han dumpet meg etter at jeg hadde diskutert med han fordi jeg mente han burde prioritere meg litt mer.

(vi avtalte at jeg skulle til han, og det skjer, kameratene dukker opp og han stikker ut...) Han var vel litt for ung for det seriøse forholdet jeg ville ha..

tenker faktisk på han enda. 5 år er gått, og han er faktisk fortsatt i mine drømmer (drømmer sjeldent ofte om samme mennesker, men han har vært i mine drømmer siden det ble slutt). Det har kanskje noe med at han fortsatt er i mitt hjerte:)

ellers er jeg jo nyforelsket da, og kjempelykkelig for det:)