Kjærest som er mentalt syk

[Gjest MissB]

En venninne av meg (20 år) er sammen med en type som er mentalt syk. Han har prøvd å ta livet av seg fordi hun gjorde det slutt med ham. De hadde bare vært noen måneder sammen. Nå er de sammen igjen og hun vil ikke gjøre det slutt med ham i skrekk for hva han skal finne på. Jeg mener hun bare må kutte ham ut tvert og overlate ham til fagfolk, men hun mener det må skje gradvis.

Jeg er redd for at jo lenger de er sammen, jo mer grep får han om henne og det blir vanskeligere og vanskeligere å dra fra ham. Jeg rådet henne til å reise fra ham straks, kutte all kontakt med ham og vennene hans og aldri se seg tilbake mer. Hun er så ung og han er virkelig syk. Hva mener dere?

Er det noen med erfaring som kan komme med innspill og gode råd? Jeg er veldig bekymret for min venninne. Livredd for at han skal gjøre henne gravid eller utsette henne for noe.

[MonicaR]

Jeg har vært ute for mye av det samme...

Og det er utrolig for et grep disse partnerene får over oss - med å spille må samvittighet, medlidenhet, dårlige trusler om å gjøre sånn eller sånn (mot seg selv eller andre) osv....

Dersom han HAR prøvet å ta livet av seg da hun gikk fra ham, så er det jo STOR grunn til bekymring.

Jeg ville meldt fra til legepersonell om dette - og at de mulig kunne gått med å å få ham inn på frivillig innleggelse på psykiatrisk.

Jo - jeg ville gått om jeg var henne. ABSOLUTT.

MEN... det er nok UTROLIG vanskelig for henne - og dersom han gjør noe når hun går, så kommer hun nok til å slite VELDIG med skyldfølelse og diverse etterpå. Av den grunn mener jeg det er viktig at det er ANDRE som kan "plukke ham opp", om du skjønner - av fagpersonell.

Det beste her vil absolutt være innleggelse.

Er det mulig å overtale denne mannen til noe sånt?

Har han psykolog?

Har han leger og annet personell som er klar over situasjonen?

[Gjest Gjest_Miss b_*]

Jeg har vært ute for mye av det samme...

Og det er utrolig for et grep disse partnerene får over oss - med å spille må samvittighet, medlidenhet, dårlige trusler om å gjøre sånn eller sånn (mot seg selv eller andre) osv....

Dersom han HAR prøvet å ta livet av seg da hun gikk fra ham, så er det jo STOR grunn til bekymring.

Jeg ville meldt fra til legepersonell om dette - og at de mulig kunne gått med å å få ham inn på frivillig innleggelse på psykiatrisk.

Jo - jeg ville gått om jeg var henne. ABSOLUTT.

MEN... det er nok UTROLIG vanskelig for henne - og dersom han gjør noe når hun går, så kommer hun nok til å slite VELDIG med skyldfølelse og diverse etterpå. Av den grunn mener jeg det er viktig at det er ANDRE som kan "plukke ham opp", om du skjønner - av fagpersonell.

Det beste her vil absolutt være innleggelse.

Er det mulig å overtale denne mannen til noe sånt?

Har han psykolog?

Har han leger og annet personell som er klar over situasjonen?

Ja han har vært innlagt og har fått diagnose. Nå går han på antidepressiva og er under oppsikt av fagpersonell. Jeg synes tiden er riktig for å forlate ham.

[Jade]

Ja han har vært innlagt og har fått diagnose. Nå går han på antidepressiva og er under oppsikt av fagpersonell. Jeg synes tiden er riktig for å forlate ham.

Er det du eller veninnen din som er sammen med han?

Ønsker veninnen din å slå opp med han, men tør ikke? Eller er det du som prøver å overtale henne selv om hun er forelsket i han?

Endret 1. januar 2009 av Jade

[tiedemannsteddy]

Er det du eller veninnen din som er sammen med han?

Ønsker veninnen din å slå opp med han, men tør ikke? Eller er det du som prøver å overtale henne selv om hun er forelsket i han?

Helt enig med Jade.

Uansett om hun vil gjøre det slutt, men ikke tør kan ikke du gjøre annet for henne enn å støtte henne. Hun kjenner sin samboer på en helt annen måte enn du noen gang vil gjøre.

Det er ikke sikkert hun egentlig ønsker å gjøre det slutt, men kan være hun rett og slett ikke ser en annen utvei, kommer jo ann på hvor krevende det er å bo sammen med han.

Spørs jo også årsaken til at hun evt. ønsker å gjøre det slutt, er det fordi han er syk, eller rett og slett fordi dem ikke passer sammen lenger?

Det at han truer med å gjøre ting mot seg selv, er desverre ikke noe noen av oss mennesker kan kontrollere, men det finnes mange eksempler på tilsynelatende friske mennesker som begår ekstremt drastiske handlinger når ett forhold / relasjon tar slutt.

Jeg tror også din vennine kanskje har ett poeng når hun sier at hun vil ta det gradvis, tydeligvis er det kanskje en ting hun vet at hennes nuværende samboer trenger, at det skjer gradvis, så han får muligheten til å tilpasse seg uten at det blir en stor nedtur med en gang.

Jeg vet om en kollega av meg som var i en lignende situasjon, og han snakket først forsiktig med sin samboer om forholdet osv, fikk samboeren til å innse at ting ikke gikk så bra. Så ble de boende sammen omtrent tre måneder tror jeg, men mer og mer på vennebasis, slik at hun fikk tilvent seg situasjonen!

Men selvsagt det er jo ikke nødvendigvis den ideelle løsningen for alle, så her tror jeg nok din vennine selv må ordne opp!

[Gjest ts]

Ser at det jeg har skrevet kan misforståes. Hun er ikke samboer med ham og gjorde det slutt med ham fordi hun ikke brydde seg om ham mer som kjæreste. Hun dro til at annet sted i landet på skole, men måtte komme hjem for å "ta seg av ham" da han prøvde å ta livet sitt. Nå vil hun ikke fortsette skolen fordi hun ikke tør forlate ham i skrekk for at han skal prøve å ta livet sitt igjen. Han bruker det som pressmiddel mot henne for at hun skal være kjæresten hans. Hun vet det og hun vil ikke ha ham, men tør ikke noe annet.

Jeg er veldig glad i venninnen min og vil henne bare godt og jeg ser at hun lider fryktelig av det forholdet. Jeg mener hun bør dra tilbake til skolen og kutte kontakten med ham og la fagfolk ta seg av ham.