Mastercard

[Gjest TS]

Men vil ikke slutte å bruke kortet. Hva gjør man for å få vedkommende til å slutte?

Vedkommende har i utgangspunktet ikke råd til å betale avdragene, og jeg betalte derfor forrige måneds avdrag. Hva skal til for at forbruket stopper? Selv har jeg foreslått at vedkommende kutter kortet i to. Andre forslag?

[Cata]

Tja, inndragning av kortet til den opparbeidede gjelda er betalt? :klø:

[Leo]

Det stopper av seg selv hvis de månedlige innbetalingene uteblir...

[Gjest Gjest]

Det stopper av seg selv hvis de månedlige innbetalingene uteblir...

må vel være det beste tipset...

[Ueland]

Det høres faktisk ganske smart ut det.

Klarer ikke vedkommende å betale å nekter samtidig å innse det vil "systemet" selv sørge for at vedkommende lærer seg det.

Samtidig vil systemet og sørge for at h*n ikke får nye kort med det første.

[Gjest men]

Det finnes flere kredittkort enn Master... Hvilket ansvar har du for økonomien til vedkommende?

[Gjest Ingeniøren]

Å betale avdragene er en bjørnetjeneste. Da vil personen kunne fortsette å leve i sin drømmeverden. Sykdommen er kortbruken, inkassovarslene er bare symptomene.

Personen må forstå virkeligheten og slutte med ansvarsfraskrivelsen. Budsjetter og regnestykker kan hjelpe og inkassosakene kan. Til slutt må selvsagt kortet klippes, men det er jo da en forutsetning at personen faktisk har et ønske om endre vanene sine.

[Gjest Gjest]

Det finnes flere kredittkort enn Master... Hvilket ansvar har du for økonomien til vedkommende?

Har ikke noe som helst ansvar for vedkommendes økonomi. Kjenner til forbruket da dette gjelder familie.

[Gjest Gjest]

Å betale avdragene er en bjørnetjeneste. Da vil personen kunne fortsette å leve i sin drømmeverden. Sykdommen er kortbruken, inkassovarslene er bare symptomene.

Personen må forstå virkeligheten og slutte med ansvarsfraskrivelsen. Budsjetter og regnestykker kan hjelpe og inkassosakene kan. Til slutt må selvsagt kortet klippes, men det er jo da en forutsetning at personen faktisk har et ønske om endre vanene sine.

Budsjett trenger vedkommende virkelig. Når jeg ser på hva som blir handlet er det mye uvettig bruk, og lite nyttig som blir handlet. Tror det f.eks. blir handlet i dagligvarebutikk hver eneste dag, mandag-lørdag. Og at en del mat ikke blir spist og dermed kastet. Altså, sløsing.

Når vedkommende ikke vil klippe kortet sitt (jeg har spurt flere ganger) ja da er det et tydelig tegn på å ikke ville endre vanene sine. Bare så rart at vedkommende da klager til meg... Frustrerende å se et voksent menneske rote det så til for seg selv.

[Gjest Huldali]

Ta med vedkommende til et møte med en økonomirådgiver, kanskje han/hun kan banke litt økonomisk vett inn i hode på personen.

Si klart i fra at du ikke kommer til å hjelpe til en gang til. Fra nå av er det vedkommende selv som må bære konsekvensne av sitt eget forbruk.

Se tv-serien "luksusfellen" sammen.

Du kan vel egentlig ikke gjøre annet enn å si klart i fra at dette er han/hun sitt eget ansvar og et ansvar som han/hun må bære selv når konsekvensene kommer og du kan prøve å lære han/hun økonomisk-vett.

[Leo]

Har ikke noe som helst ansvar for vedkommendes økonomi. Kjenner til forbruket da dette gjelder familie.

Hvorfor betaler du avdrag på hans/hennes kredittkort hvis du ikke har noe som helst ansvar for hans/hennes økonomi?

Som nevnt, så stopper det seg jo selv rimelig fort hvis ingen gjør noe for å opprettholde det og hvis vedkommende får en betalingsanmerkning, så får jo ikke han/hun nye kreditter/kort heller...

Man kan jo ikke tvinge voksne, oppegående mennesker, men hvis vedkommende vil ha hjelp, så er det jo heller ikke noe stort problem å hindre vedkommende i å ta opp nye lån/få kredittkort ved å rett og slett be om å selv bli "svartelistet" hos de store kredittopplysningsbyråene.

Budsjett etc. vil selvfølgelig være nyttig, men vil ikke vedkommende ha hjelp, så er det ikke stort du kan gjøre. I mine øyne, og jeg har en viss erfaring, vil jeg si at det blir noenlunde det samme som å forsøke å hjelpe en alkoholiker eller narkoman; den det gjelder må innse det selv!

[Gjest Gjest]

Hvorfor betaler du avdrag på hans/hennes kredittkort hvis du ikke har noe som helst ansvar for hans/hennes økonomi?

Som nevnt, så stopper det seg jo selv rimelig fort hvis ingen gjør noe for å opprettholde det og hvis vedkommende får en betalingsanmerkning, så får jo ikke han/hun nye kreditter/kort heller...

Man kan jo ikke tvinge voksne, oppegående mennesker, men hvis vedkommende vil ha hjelp, så er det jo heller ikke noe stort problem å hindre vedkommende i å ta opp nye lån/få kredittkort ved å rett og slett be om å selv bli "svartelistet" hos de store kredittopplysningsbyråene.

Budsjett etc. vil selvfølgelig være nyttig, men vil ikke vedkommende ha hjelp, så er det ikke stort du kan gjøre. I mine øyne, og jeg har en viss erfaring, vil jeg si at det blir noenlunde det samme som å forsøke å hjelpe en alkoholiker eller narkoman; den det gjelder må innse det selv!

Jeg betalte for å hjelpe, eller forsøke å hjelpe. Dumt gjort var det kanskje, men jeg hadde et håp om at det ville få vedkommende til å tenke seg godt om, da det for oss aller fleste ikke er så gøy å be andre i familien om økonomisk hjelp. Vedkommende vil betale meg tilbake, så det er ikke snakk om å gi bort penger.

Det er klart at vedkommende må innse problemet selv, og jeg ser helt klart at vedkommende ikke har evne til å se at pengene forsvinner fort. Selv om vedkommende er i full jobb, strekker ikke pengene til, noe som for meg ikke henger helt på greip. Og det ser ut som en slags trang til hele tiden å handle, og det uten å sjekke om man egentlig trenger det man handler.

Kan det være en idé å skrive en plan for uken, en handleplan? F.eks. maks to handledager i uken, og et maks beløp som kan brukes? Bokføre alle beløp, slik at man hele tiden blir påminnet om hvor mye man handler for?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er viktig å være klar over en ting når det gjelder kredittkortfinansiert forbruk:

Den dagen du slutter å bruke kredittkortet og skal leve av den vanlige lønnen uten å sponse økonomien så blir det tøft. Det blir en periode der pengene i beste fall såvidt strekker til, og den perioden kan bli forholdsvis lang. Vedkommende går fra å kunne kjøpe uten plan alt de har lyst på til ingenting utover det aller mest nødvendige.

Mitt beste råd for vedkommende er at det settes opp et budsjett sammen med han eller henne der man tar for seg de kjøpene som er gjort i perioden. Det kan være greit å sammenligne hva andre bruker - men KUN hvis de andre har et fornuftig og realistisk budsjett. Jeg gjorde nemlig den feilen selv at jeg sammenlignet meg med hva andre hadde råd til og skulle være "like god" ... Dermed havnet jeg ut på med kredittkort den gangen.

Når budsjettet er laget så skal det følges. Etter noen måneder blir det en vane og behovet for å smøre forbruket med kredittkort vil avta. Hvis vedkommende har en ok lønn å leve av vil det etterhvert bli lettere og lettere å se at økonomien går rundt, at man har penger satt av til regninger OG mat og ting vil flyte av seg selv. Dersom økonomien er for trang i utgangspunktet vil dette ikke bedre seg på lang tid, men den eneste trøsten er da at det I ALLE FALL ikke hjelper økonomien noe særlig å betale på gjeld i tillegg.

Et par nyttige ting jeg har sagt til meg selv mange ganger:

Jeg kan ikke sammenligne min økonomi med andre enn meg selv. At andre kan reise på 5 ferier, kjøpe klær for x antall 1000 pr måned og har 50 par sko eller mer, vel ... Jeg kan ikke det. Det går ikke med min inntekt.

Det er mye hjelp som kan gis, fra enkel rådgiving fra deg til mer avansert fra en bank eller lignende - men til syvende og sist er det personen selv som må ville det. Uansett, det hjelper ikke han eller henne at du låner penger til dem - det bare "smører kredittmaskineriet" slik at de kan leve akkurat som før. De tror det gjerne ikke selv, men det er det som skjer.

[Gjest Gjest]

Jeg har hjulpet en person i denne situasjonen. Der stoppet ikke bruken på 55tusen på ett kort, men 100tusen på 4-5 forskjellige kort. Når ett var makset var det jo alltids et nytt å ta i bruk. Og når personen prøvde å betale på kortene så uteble de andre regningene.

Personen fikk litt økonmomiske råd, men overså dem totalt.

Til slutt ble det stopp. Personen tryglet om å få penger av meg til å betale ned ett av kortene som var gått til inkasso. Flere var på vei og namsmannen var neste.

Personen kunne få penger av meg (jeg hadde fått da jeg trengte noen år tidligere). Men det var ett krav: jeg fikk full innsikt i inntekter, utgifter og gjeld! Det tok tid, men etter noen uker var det sånn noenlunde oversikt. Perosnen trodde det var 50tusen i kredittkort, men det var altså det dobbelte + vanlige regninger for 50tusen til som ikke var betalt.

Gjelden ble betalt - rett til kreditor. Personen selv fikk ikke en krone! Alle kredittkort ble klippet i mitt åsyn og det ble sendt brev til kreditorselskaper om å ikke utgi noen økonomisk informasjon. Dermed kan ikke personen få nye kredittkort. Personen hadde også en del verdisaker som måtte selges unna for å dekke en del av gjelden - og for å sikre en økonomi i balanse for fremtiden.

Det hjalp! Men personen måtte få kniven på strupen.

I ettertid er det satt opp både budsjett og regnskap. Det går ikke 100%, men ikke i minus i alle fall. Jeg ber jevnlig om kontoutskrifter og kommenterer store pengesluk.

[Gjest Gjest]

Jeg ville sett på noen av disse programmene, eventuelt tipset personen det gjelder om å ta en titt på noen av programmene http://www.tv3.no/luksusfellen/ Programmet heter luksusfellen og handler om nettop hvordan økonomer klarer å rydde opp i økonomien il folk som har tatt opp for mye kreditt.

Andre virkemidler du kan ta i bruk er:

-Gjøre personen klar over hvor mye 50 000 blir, når gjelden er ferdigbetalt (mest sannsynlig godt oer 100.000)

-Be personen om å ringe inn betalingsanmerkninger på seg selv, slik at det ikke er mulig å få mere kreditgjeld.

- Bevistgjøring gjennom regnskap og busdjett.

[Pjukset]

Jeg ville sett på noen av disse programmene, eventuelt tipset personen det gjelder om å ta en titt på noen av programmene http://www.tv3.no/luksusfellen/ Programmet heter luksusfellen og handler om nettop hvordan økonomer klarer å rydde opp i økonomien il folk som har tatt opp for mye kreditt.

Andre virkemidler du kan ta i bruk er:

-Gjøre personen klar over hvor mye 50 000 blir, når gjelden er ferdigbetalt (mest sannsynlig godt oer 100.000)

-Be personen om å ringe inn betalingsanmerkninger på seg selv, slik at det ikke er mulig å få mere kreditgjeld.

- Bevistgjøring gjennom regnskap og busdjett.

Jepp, og ring til de forskjellige kredittkortselskapene og be om å bli bannlyst som kunde.

[Gjest golh]

jeg har selv hatt mastercard gjeld, men ikke så mye...

jeg fikk låne penger av noen i famlilien til å betale ned med en gang - men et var kun for å slippe rentene, og jeg både betalte tilbake på avtalte tidspunkt - og klippet kortet i tusen biter på eget initiativ.

jeg ville ikke hjulpet personen med noe som helst, nettopp fordi man må ønske selv å ha ryddig økonomi.

denne personen viser ingen vilje, og noen må bare komme på på et lavmål for å klare å omstille seg.......

[Gjest Gjest]

jeg har selv hatt mastercard gjeld, men ikke så mye...

jeg fikk låne penger av noen i famlilien til å betale ned med en gang - men et var kun for å slippe rentene, og jeg både betalte tilbake på avtalte tidspunkt - og klippet kortet i tusen biter på eget initiativ.

jeg ville ikke hjulpet personen med noe som helst, nettopp fordi man må ønske selv å ha ryddig økonomi.

denne personen viser ingen vilje, og noen må bare komme på på et lavmål for å klare å omstille seg.......

Jeg tok meg en samtale med vedkommende i går, for å forsøke å si litt om hva jeg mente om måten pengene ble brukt på. Jeg fikk en tilbakemelding som jeg ikke liker. Vedkommende ville som regel ikke svare på mine spørsmål, var unnvikende når jeg spurte om vi kunne kutt kortet i to, evnt. at jeg fikk det. Ei heller fikk jeg en bekreftelse på at vedkommende ikke ville bruke kortet mer.

Jeg frykter nesten at dette er som en slags sykdom, avhengighet av å bruke penger unødig. Litt sånn som spilleavhengighet. Nå har jeg i alle fall forsøkt å gjøre noe, så kan jeg bare håpe på at vedkommende tar seg sammen, evnt. søker hjelp.

Tusen takk for alle råd, tips og innspill. Det har vært til stor hjelp:)

[Pjukset]

Jeg frykter nesten at dette er som en slags sykdom, avhengighet av å bruke penger unødig. Litt sånn som spilleavhengighet. Nå har jeg i alle fall forsøkt å gjøre noe, så kan jeg bare håpe på at vedkommende tar seg sammen, evnt. søker hjelp.

Tusen takk for alle råd, tips og innspill. Det har vært til stor hjelp:)

Det er absolutt en sykdom. Selv har jeg tatt helt av med kredittkort i perioder med depresjon, det gjelder mine venner også.

Jeg ville ikke hjulpet vedkommende med penger, det er å gjøre h*n en bjørnetjeneste.