ENDELIG

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med en her, trist at mange har hatt så mange triste opplevelser i livet det siste året.

Men synes det høres litt dramatisk ut å si at endelig er ett år over. Triste opplevelser er en del av livet og man må gjennom de og takle de og dermed bli flinkere til å sette pris på positive ting i fremtiden og takle nye kipe ting som definitivt kommer til å komme. Synes det høres naivt ut å "tro" at de neste 365 dagene skal være så mye bedre enn de andre. Det er nettopp dette som er livet, de forrige 365 dagene som har vært og de 365 dagene som kommer. Og forhåpentligvis uendelig mange dager etter det også.

Man kan bare jobbe for å være lykkelig og støtte sine medmennesker og håpe på at man slipper vonde opplevelser. Men hvis man øsnker en problemfri fremtid tror jeg livet kommer til å gå forbi fort. Ikke vil det bli særlig lykkelig heller.

Mange opplevelser er skjellsettende. Og tragiske. Men man blir ikke lykkeligere over at vi skriver 2009 i stedet.

[Piper]

Jeg er enig med en her, trist at mange har hatt så mange triste opplevelser i livet det siste året.

Men synes det høres litt dramatisk ut å si at endelig er ett år over. Triste opplevelser er en del av livet og man må gjennom de og takle de og dermed bli flinkere til å sette pris på positive ting i fremtiden og takle nye kipe ting som definitivt kommer til å komme. Synes det høres naivt ut å "tro" at de neste 365 dagene skal være så mye bedre enn de andre. Det er nettopp dette som er livet, de forrige 365 dagene som har vært og de 365 dagene som kommer. Og forhåpentligvis uendelig mange dager etter det også.

Man kan bare jobbe for å være lykkelig og støtte sine medmennesker og håpe på at man slipper vonde opplevelser. Men hvis man øsnker en problemfri fremtid tror jeg livet kommer til å gå forbi fort. Ikke vil det bli særlig lykkelig heller.

Mange opplevelser er skjellsettende. Og tragiske. Men man blir ikke lykkeligere over at vi skriver 2009 i stedet.

Det er da lov til å håpe at det neste året blir bedre enn det som var? Eller skal vi hele tiden vente det verste (som jeg egentlig gjør)?

Og greit nok at dette er livet, men det får da være måte på hva man skal måtte gå igjennom, og spesielt enkelte mennesker. Jeg sier ikke at det blir lettere fordi man skriver 2009, men jeg håper at ting skal bli lettere. Jeg har lært veldig mye i mitt liv, men hadde fint klart meg uten det som ahr skjedd i 2008 for det anser ikke jeg som en del av livet, uten at jeg ønsker å gå mer inn på det.

Og jeg er utrolig glad for at vi har kommet oss igjennom 2008, emn kunne fint klart meg uten det året, tro det eller ei. Så får enkelte mene at alt som skjer er en del av livet, men jeg er ikke enig i det.