Alene på nyttårsaften.

[etaeb]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 1 1/2 år nå,og samboere i ca 9 mnd.

For å gjøre en lang historie kort så dro altså sambo ut i kveld.

Jeg ville ikke,er ikke så sosial av meg og orker ikke rakett bråk.

Jeg hadde virkelig håpt at han ville feiret nyttårsaften med meg.

Er ikke det normalt for par å gjøre det?

Vi diskuterte litt før han dro,han sa at han føler seg ensom og at han orker ikke å bare sitte hjemme å kose seg,som han beskrev det.

Hva sier det om hans følelser for meg,når han ikke kan kose seg sammen med dama si?

Begynner å tvile på hele forholdet jeg.

Selfølgelig unner jeg han å være sosial og ha det gøy,men er det ikke rart å ikke ville feire nyttårsaften med meg?

[Gjest Tanita]

Ja det er litt rart samtidig som at han kanskje syns denne dagen skulle blitt feiret litt mer så jeg skjønner den biten men det høres ut som at kvelden ble litt lite planlagt. Jeg ville kanskje tenkt meg om det er slik jeg ville hatt det neste nyttårsaften og satt meg ned og tenkt litt over det og kanskje ordne det slik at du får en mer hyggelig nyttårsaften neste nyttår - med eller uten han.

[Gjest mann 26]

forstår at du er såret, jeg hadde ikke gått fra deg på en sånn dag. Ingen menn burde det. Vi vet at jenter liker romantikk og at dette er en viktig dag i året

[aline]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 1 1/2 år nå,og samboere i ca 9 mnd.

For å gjøre en lang historie kort så dro altså sambo ut i kveld.

Jeg ville ikke,er ikke så sosial av meg og orker ikke rakett bråk.

Jeg hadde virkelig håpt at han ville feiret nyttårsaften med meg.

Er ikke det normalt for par å gjøre det?

Vi diskuterte litt før han dro,han sa at han føler seg ensom og at han orker ikke å bare sitte hjemme å kose seg,som han beskrev det.

Hva sier det om hans følelser for meg,når han ikke kan kose seg sammen med dama si?

Begynner å tvile på hele forholdet jeg.

Selfølgelig unner jeg han å være sosial og ha det gøy,men er det ikke rart å ikke ville feire nyttårsaften med meg?

Jeg skjønner at du blir litt trist av det, men jeg tror ikke nødvendigvis det har noe med at han IKKE ønsker å feire sammen med deg. Ville han ikke syntes det var helt supert om du ble med å feiret sammen med ham?

Det ER tross alt endel mennesker som føler at nyttårsaftenen skal være en feiring sammen med gode venner og masse sprut. For en slik person, vil det å måtte sitte hjemme kun sammen med partneren, være alt annet en hva vedkommende ville ønsket selv.

Så selv om jeg skjønner deg, og selv om jeg ikke skjønner at en person kan la partneren sin sitte hjemme alene en slik kveld (om ikke vedkommende ønsker nettop det), så kan jeg likevel se at for noen som er helt annerledes, så vil det være vanskelig til tross for at han helt sikkert elsker deg og gjerne skulle hatt deg med på feiringen.

Jeg ville ikke revurdert forholdet KUN pga forskjellige behov på nyttårsaften. Det er i såtilfelle da snakk om å revurdere ett forhold, KUN pga ulike behov EN dag i året! Dersom det ikke tåler ulikheter denne ene dagen, er det andre ting som mangler.

Kanskje han ikke heeelt skjønner hvorfor du ønsker å feire slik du gjør, og kanskje du ikke helt skjønner hans behov for hans feiring? Da har dere jo uansett ett helt år på dere til å finne ut litt mer, før neste nyttårsaften.

[Gjest Gjest]

Kanskje han ble like såret over at du ikke ville feire være med ham å feire? Hvorfor er det du som har rett til å bestemme hvordan kvelden skal feires?

Jeg skjønner veldig godt at du vil være hjemme, jeg er alltid hjemme på nyttårsaften selv. Men jeg skjønner også veldig godt at andre synes det er fryktelig stusselig å sitte hjemme på nyttårsaften. For veldig mange er nyttårsaften synomymt med å gå ut og feire. Det å måtte sitte inne og glo blir ikke nyttårsaften i det hele tatt for dem, det er omtrent som om noen hadde nektet meg juletre, pinnekjøtt og pakker på julaften.

Han synes ikke det er nyttårsaften om han må sitte hjemme. Om han skulle sittet hjemme med deg, så hadde det for ham blitt en helt vanlig kveld, og ikke noe nyttårsaften i det hele tatt. Hvorfor er det han som skal måtte "jenke" seg? Han vil ikke være hjemme, du vil ikke gå ut. Da har du bare 3 valg. Enten jenker du deg, og går ut, eller så jenker han seg og blir hjemme, eller så gjør dere begge det dere har lyst til. Siden du ikke er villig til å jenke deg for ham, så synes jeg ikke du har noen grunn til å være sur på ham for at ikke han jenker seg for deg. Og ville du synes det var koselig å sitte hjemme med en samboer som satt med geipen på knærne og bare tenkte på hvor gøy alle andre hadde det på byn mens han måtte sitte hjemme og holde deg i lanken, og som ikke koste seg i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 1 1/2 år nå,og samboere i ca 9 mnd.

For å gjøre en lang historie kort så dro altså sambo ut i kveld.

Jeg ville ikke,er ikke så sosial av meg og orker ikke rakett bråk.

Jeg hadde virkelig håpt at han ville feiret nyttårsaften med meg.

Er ikke det normalt for par å gjøre det?

Vi diskuterte litt før han dro,han sa at han føler seg ensom og at han orker ikke å bare sitte hjemme å kose seg,som han beskrev det.

Hva sier det om hans følelser for meg,når han ikke kan kose seg sammen med dama si?

Begynner å tvile på hele forholdet jeg.

Selfølgelig unner jeg han å være sosial og ha det gøy,men er det ikke rart å ikke ville feire nyttårsaften med meg?

Du er nok sammen med en mann som er som min. Min mann er mye mer sosial enn meg og kan ha det like gøy,og sikkert mer,på byen/fest om jeg ikke er med. For meg er dette utenkelig,siden jeg alltid har det kjekkere på byn/fest når han er med. Jeg ser ikke poenget med å feste uten han. En kveld hjemme med bare meg blir stusselig for han om han vet at naboen har folk...selv på en nyttårsaften.

Jeg blir litt små lei meg når jeg merker at min mann storkoser seg uten meg,fordi jeg vil gjerne at han skal synes at det er kjekt når vi fester sammen. Men nå vet jeg at han elsker å være med folk og være sosial og da er det bare slik han er.

[Gjest Gjest]

Jeg ville synes det var greit om samboern dro ut uten meg om jeg ikke ville dra ut. Vi koser oss hjemme sammen de fleste andre dagene i året. Ellers kan man jo invitere venner hjem til seg om man ikke vil dra ut.

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Mannen min er ikke så supersosial som meg, men jeg er flink til å oppfordre ham til å bli med på ting iblandt. På Nyttårsdaften var vi invitert til et vennepar på middag. Han drikker ikke, så han tenker automatisk at det vil bli sltisomt med fremmede mennesker(han kjenner bare dette ene paret såvidt)...

Jeg derimot ville gå, da hun er en god venninne og ville ha oss der. Jeg sa at jeg kom til å gå med eller uten ham, og at jeg ikke hadde planer om å drikke mye eller feste vilt...rolig middag, litt fyrverkeri og så hjem igjen.

Han ble med, og storkoste seg Fikk en ny kompis i samboeren til venninnen min( de satt sammen hele kvelden og lo og pratet)...

Hadde han valgt å bli hjemme, så hadde det vært hans valg, jeg skal da ikke føle meg ussel fordi jeg vil lufte meg litt? Så spesiell er faktisk ikke Nyttårsaften...Hadde det vært bursdagen din derimot, hadde saken stilt seg annerledes...

[Gjest Ingeniøren]

Hva sier det om hans følelser for meg,når han ikke kan kose seg sammen med dama si?

Begynner å tvile på hele forholdet jeg.

Selfølgelig unner jeg han å være sosial og ha det gøy,men er det ikke rart å ikke ville feire nyttårsaften med meg?

Her trekker du to feilslutninger.

Først skriver du "når han ikke kan kose seg sammen med dama si". Jeg vil tro mannen din absolutt kan storkose seg sammen med deg, men det betyr jo ikke at han alltid ønsker dette. Nyttår er tydeligvis en kveld han ønsker å dele med flere.

Du skriver også at han ikke ville feire nyttårsaften med deg, men saken er at han vel ville feire med deg OG andre. Du har i like stor grad som ham sørget for at dere ikke feiret sammen.

Hans beslutning sier lite om hans følelser for deg. Selv om han elsker deg så betyr ikke det at han alltid må adlyde deg og være totalt tøffel. Skal det være sånn at han må være hjemme når du bestemmer og så gå ut når du bestemmer?

Du får unne ham å være sosial og så glede deg over alle dagene dere faktisk gjør noe sammen. Mister du troen på forholdet pga en slik bagatell som dette så kan du ikke være sterk i troen i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Du får unne ham å være sosial og så glede deg over alle dagene dere faktisk gjør noe sammen. Mister du troen på forholdet pga en slik bagatell som dette så kan du ikke være sterk i troen i utgangspunktet.

Jeg tror det handler mer om forskjeller enn om hvor sterk hun er i troen på forholdet.

Jeg er en person som vil dele opplevelser med min mann. Jeg drar ikke på ferie uten han,på fest uten han og jeg hadde aldri latt han være alene på en nyttårsaften selv om jeg var invitert på fest og han følte for å være hjemme. Hans behov er alltid det viktigste for meg. Han skal føle seg prioritert og elsket, og jeg ønsker virkelig å heller tilbringe en kveld med han enn på fest selv om vi er sammen hver kveld,, hele mnd hele året.

Så har du flertallet, som synes det er kjekt å ha opplevelser på egenhånd og som føler like stor glede av å dele opplevelsene med venner som med partneren.

De som er som meg kunne aldri tenkt seg muligheten for å prioritere fest som viktigere enn partneren. Det å kose seg å fest når partneren er alene hjemme er bare ikke noe jeg kunne ha gjort. Det er helt unaturlig for meg. Da blir også skuffelsen stor de gangene jeg opplever at jo,-min mann kan faktisk la meg være igjen her hjemme og storkose seg hos andre på nyttårsaften.Men han har ikke festet fra seg heller,slik som jeg har. Det å feste er noe jeg helt fint kan gå glipp av.

For han er det naturlig å prioritere seg selv,mens for meg hadde jeg aldri gjort en fest viktigere enn partneren. vil ikke partneren på fest,neivel,da blir jeg hjemme. Null poeng i å gå alene. Da koser vi oss heller sammen.Jeg mister helt lysten.

[Jade]

Selv om noen er avhengig av partneren sin, så er det også helt normalt å kunne ha det kjekt hver for seg uten at noe er galt med forholdet.

Du fikk jo tilbudet om å være med.