Hvordan få venninna mi til å slutte å flørte med meg?

[Gjest Gjest]

Uten å gjøre noen stor sak ut av det...

Jeg har et ganske anstrengt forhold til jenter, og liker ikke å bli flørtet med om det ikke er "noe på gang". Hver minste tegn til flørt gjør meg mildt betatt, og denne jenta er så uaktuell (av årsaker jeg ikke vil gå inn på) at det blir rett og slett ubehagelig. Hun er heller ikke interessert i meg, jeg tror hun bare er sånn.

Jeg har flere guttevenner som jeg snakker med på et ganske overfladisk nivå om løst og fast sånn som kompiser flest, og jeg har også noen venninner som jeg kan snakke med på samme måte, men denne jenta klarer jeg ikke å prate til lengre. Det blir for intimt. Hun mener ikke noe med det, det ligger bare i hennes personlighet å oppføre seg slik, og du hadde sikkert ikke sett på det som flørting engang, men du kan jo dømme selv:

Hun ser meg ofte i øynene, hun skal alltid gi klemmer, hver eneste gang hun prater til meg spør hun om hvordan det går/hvordan har jeg det/graver i alle personlige emner, hun sitter/står alltid veldig nær meg når vi prater, har ikke noen sperrer for å berøre meg og gir meg ofte komplimenter. For meg er dette veldig unaturlig når man bare er venner.

Da vi først ble kjent pleide jeg å vise henne at jeg ble litt brydd når hun oppførte seg slik, ble fort stille og nervøs og trakk meg tilbake, men det stoppet henne ikke. Nå i det siste har jeg blitt direkte irritert på henne og svarer nesten alltid surt om det er noe, og det er selvom jeg liker henne kjempegodt og hun er verdens greieste jente. Jeg vil ikke være/bli sur på henne!

Hva kan jeg gjøre? Jeg klarer ikke å være venner med noen som alltid skal flørte, og hun er så nære venner med mine andre kompiser at jeg ikke kan unngå henne heller.

Er det noe jeg kan gjøre for å holde henne på samme nærhetsnivå som mine andre venner og venninner, evt noe jeg kan jobbe med selv for å takle henne bedre?

[tiedemannsteddy]

Det er vel ikke flørting, tror du er litt nærtagende her...

Mennesker uttrykker vennskap på ulike måter, tydeligvis er dette hennes måte å være på, siden du skriver at det er slik hun er, regner jeg med at hun oppfører seg også slik mot sine andre venner.

Jeg synes virkelig ikke du skal ta dette opp med henne, eller forsøke å få henne til å oppføre seg slik du vil en venn skal gjøre.

Jeg tipper hun er en god venn med mange gode kvaliteter, og såpass bør du jo kunne godta av en venn, så lenge det ikke glir over i det ekstremt plagsomme.

Venner er jo venner tross alt...

[Kosemose]

Er problemet at du er forelska i henne og at du vil at hun skal slutte å være seg selv slik at du kanskje slutter å være forelska? Alt det du beskriver høres jo ellers ut som gode kvaliteter når man er venner. Hun høres ut som et omtenksomt menneske som gir mye av seg selv og som får andre til å føle seg sett og verdsatt. Jeg skjønner at det er et problem for deg dersom du forelsker deg i henne, men skal hun liksom slutte å være sitt sjarmerende jeg?

[Jade]

Seriøst??? Spør hun deg om det går bra med deg? Håper ikke hun har type slik hun legger seg langflat etter deg.

Nei, seriøst. Dette er nok måten hun er på ovenfor alle. Hvis du har issues i forhold til jenter, så er det faktisk ditt problem. Plager væremåten hennes deg, så får du forklare problemet ditt til henne, og spørre om hun kan ta spesielt hensyn til deg.

[Gjest Gjest]

Er problemet at du er forelska i henne og at du vil at hun skal slutte å være seg selv slik at du kanskje slutter å være forelska? Alt det du beskriver høres jo ellers ut som gode kvaliteter når man er venner. Hun høres ut som et omtenksomt menneske som gir mye av seg selv og som får andre til å føle seg sett og verdsatt. Jeg skjønner at det er et problem for deg dersom du forelsker deg i henne, men skal hun liksom slutte å være sitt sjarmerende jeg?

Ikke forelska, men ufrivillig betatt, det er jeg nok.

Jeg vil ikke at hun skal slutte å være seg selv eller noe, hun er ei kjempejente. Hadde hun kuttet ut det intime med meg og kun gitt oppmerksomhet til de andre guttene hadde jeg nok også blitt ganske sur/sjalu/whatever... Men jeg vil jo ikke være betatt av en venn heller? Det er det som gjør det så vanskelig - jeg vil være venner med henne uten å bli betatt, og når jeg er betatt klarer jeg ikke å se på henne som kun en venn.

[Kosemose]

Ikke forelska, men ufrivillig betatt, det er jeg nok.

Jeg vil ikke at hun skal slutte å være seg selv eller noe, hun er ei kjempejente. Hadde hun kuttet ut det intime med meg og kun gitt oppmerksomhet til de andre guttene hadde jeg nok også blitt ganske sur/sjalu/whatever... Men jeg vil jo ikke være betatt av en venn heller? Det er det som gjør det så vanskelig - jeg vil være venner med henne uten å bli betatt, og når jeg er betatt klarer jeg ikke å se på henne som kun en venn.

Nettopp. Så problemet er ikke at hun er "slik eller sånn" men at du har et problem fordi du er forelska (beklager, betatt) av ei du ikke har noen framtid med. Uff, det er ikke så lett og det er ikke så lett å styre hvem man skal like eller ikke, og det er ikke så lett å slå av følelser når de først har oppstått. Du kan jo prøve å tenke at det faktisk ikke er noen forbrytelse i å like noen veldig godt, selv om det ikke kan utvikle seg videre. Godta at hun er ei du er litt småforelska i, det går an å være småforelska i venner, du kan jo prøve å få energi av det istedenfor å bli deppa av det?

Lykke til da

[Gjest Gjest]

Nettopp. Så problemet er ikke at hun er "slik eller sånn" men at du har et problem fordi du er forelska (beklager, betatt) av ei du ikke har noen framtid med. Uff, det er ikke så lett og det er ikke så lett å styre hvem man skal like eller ikke, og det er ikke så lett å slå av følelser når de først har oppstått. Du kan jo prøve å tenke at det faktisk ikke er noen forbrytelse i å like noen veldig godt, selv om det ikke kan utvikle seg videre. Godta at hun er ei du er litt småforelska i, det går an å være småforelska i venner, du kan jo prøve å få energi av det istedenfor å bli deppa av det?

Lykke til da

Jeg er ikke småforelska! Går det en uke uten å se henne tenker jeg ikke på henne engang. Det er heller at jeg føler meg "manipulert" til å bli betatt av henne, og det er kanskje derfor jeg blir så sur. Men jeg tenker også at om dette hadde vært en gutt, da hadde jeg også blitt sur dersom han hele tiden brøt intimitetsgrensene mine, men da ville jeg ikke hatt noen problemer med å si fra. Sier jeg fra til henne kommer saken til å blåses helt ut av proporsoner, siden jenter har "lov" til å oppføre seg sånn, og det er ikke noe jeg ønsker. Samtidig ønsker jeg heller ikke å bli forskjellsbehandlet, og kan heller ikke bryte kontakten med henne.

Og jeg orker ikke å gå rundt som en sur idiot som nesten ikke sier noe til denne egentlige kjempeålreite jenta.

Om jeg ikke kan eller bør gjøre noe med henne, er det noe jeg kan gjøre med meg selv?

[tiedemannsteddy]

Du kan skjerpe deg...

[Gjest Gjest]

Du kan skjerpe deg...

Ehh, ok, hjelper meg lite... men takk for medtanken.

[Gjest Gjest]

Ehh, ok, hjelper meg lite... men takk for medtanken.

Hva vil du vi skal si då? Det er du som må skjerpe deg, du kan ikke be en person være en annen enn hun er. Da må du kutte henne ut, og da fortjener hun også en forklaring. Alt ligger på deg, du kan ikke skylde på henne. Ut fra hva du beskriver så virker hun som den av dere som er mest hyggelig.

[Gjest Gjest]

Uten å gjøre noen stor sak ut av det...

Jeg har et ganske anstrengt forhold til jenter, og liker ikke å bli flørtet med om det ikke er "noe på gang". Hver minste tegn til flørt gjør meg mildt betatt, og denne jenta er så uaktuell (av årsaker jeg ikke vil gå inn på) at det blir rett og slett ubehagelig. Hun er heller ikke interessert i meg, jeg tror hun bare er sånn.

Jeg har flere guttevenner som jeg snakker med på et ganske overfladisk nivå om løst og fast sånn som kompiser flest, og jeg har også noen venninner som jeg kan snakke med på samme måte, men denne jenta klarer jeg ikke å prate til lengre. Det blir for intimt. Hun mener ikke noe med det, det ligger bare i hennes personlighet å oppføre seg slik, og du hadde sikkert ikke sett på det som flørting engang, men du kan jo dømme selv:

Hun ser meg ofte i øynene, hun skal alltid gi klemmer, hver eneste gang hun prater til meg spør hun om hvordan det går/hvordan har jeg det/graver i alle personlige emner, hun sitter/står alltid veldig nær meg når vi prater, har ikke noen sperrer for å berøre meg og gir meg ofte komplimenter. For meg er dette veldig unaturlig når man bare er venner.

Da vi først ble kjent pleide jeg å vise henne at jeg ble litt brydd når hun oppførte seg slik, ble fort stille og nervøs og trakk meg tilbake, men det stoppet henne ikke. Nå i det siste har jeg blitt direkte irritert på henne og svarer nesten alltid surt om det er noe, og det er selvom jeg liker henne kjempegodt og hun er verdens greieste jente. Jeg vil ikke være/bli sur på henne!

Hva kan jeg gjøre? Jeg klarer ikke å være venner med noen som alltid skal flørte, og hun er så nære venner med mine andre kompiser at jeg ikke kan unngå henne heller.

Er det noe jeg kan gjøre for å holde henne på samme nærhetsnivå som mine andre venner og venninner, evt noe jeg kan jobbe med selv for å takle henne bedre?

for veldig mange er dette helt naturlig, så jeg kan ikke helt se hva det er du skal konfrontere henne med når du ikke er småforelska heller......

hadde det vært følelser inni bildet hadde jo det selvsagt vært et argument, men du må nok bare finne deg i det.

jeg har flere guttvenner som er slik, og jeg synes bare det er hyggelig selv omjeg ikke er like utadvent selv mot alle.

[Gjest Gjest]

Hva vil du vi skal si då? Det er du som må skjerpe deg, du kan ikke be en person være en annen enn hun er. Da må du kutte henne ut, og da fortjener hun også en forklaring. Alt ligger på deg, du kan ikke skylde på henne. Ut fra hva du beskriver så virker hun som den av dere som er mest hyggelig.

Ja, men hva innebærer det å "skjerpe seg"... Det er jo veldig lett å si, ikke sant. Dette er ikke noe man bare rister av seg, for meg er det et veldig reelt problem.

Jeg vil gjerne høre erfaringer fra andre, om hvordan de omgås personer som har lett for å bryte intimgrensene deres? Hva kan man gjøre uten å direkte konfrontere de?

Og jeg har foresten aldri sagt at hun ikke er hyggelig, heller det motsatte. Ser ikke hva det har med saken og gjøre heller. Hun er en person som spiller veldig på sin seksualitet med folk og kompiser/gutter spesielt, og som liker at andre liker henne på den måten, virker det som. Jeg vet at i alle fall to av mine kompiser har vært/er forelska i henne, og hun har vært til sengs med flere av oss. Ikke meg. Og det er ikke noe jeg er sjalu for.

[DingDong]

Huffameg, kjære trådstarter.

Jeg forstår deg godt, jeg. Det er ikke lett å holde følelsene på avstand når man blir omringet av berøringer, kjærlighet og omsorg fra et menneske man synes er herlig i utgangspunktet.

Pass deg så at du ikke er slem/sint på henne, for det fortjener hun jo ikke. Du kan jo egentlig fortelle at du er iferd med å bli betatt av henne, og at berøringene hennes sender sjokkbølger gjennom kroppen din.

Det der er uansett ei jente jeg ville beholdt i vennegjengen min, hun kan bli en livslang, god og trofast venn, om ikke kjæreste.

Det er snart 2009, gjør det til et nyttårsforsett å ikke være sur, men legg kortene på bordet.