Ja, nå hater hun meg og synes det er trist for jeg er sånn som jeg er..

[Gjest Gjest- M*]

Ja... jeg vet ikke hva jeg ha gjort gale.... skal begynne helt fra begynnelsen..

I går så skulle min søster passe min 3 år gamle sønn, for meg og mannen min skulle på kino, dagen som små barnsforeldre er hektisk ( har en sønn på 9 mnd også) og vi kom for sent til avtalen søsteren min hadde, hun hadde planlagt at hun skulle ta med gutten min i selskap, noe vi fikk vite samme dagen.

Først ble hun sur for at vi ikke kom tidsnok og fordi vi ikke kunne kjøre de, også begynte hun å mase om at vi skulle kjøre de til et vei kryss der hun skulle møte en som skulle kjøre de til selskap, det var jo greit..

Vi stoppet ved en buss stopp, det var mørkt og søsteren min sa at vi kunne bare dra med en gang.. hallo???? Jeg ga en skikkelig god kos og hadet klem til gutten min og var beskymret for at han skulle stå alene med tanten sin i mørke, så vi venta litt med de, før vi dro.. vi dro da bilen som skulle hente de kom..

Da hadde sønnen min begynt å grine, for at vi dro fra han. Stakkars liten.. da vi hadde kommet til byen, så sendte jeg melding til min søster, spurte om det hadde gått bra med gutten min.. da fikk jeg denne meldingen:

"Nei, det har ikke gått bra, han begynte å grine for DU brukte så lang tid med å si hadet til han, jeg hater deg virkelig, for dette gjorde du med vilje, du viste at han kommer til å grine."

Hva??? tenkte jeg??? Hva pokker mente hun jeg skulle gjøre??? Sette han i buss skuret med tanten sin i mørke og dratt uten å si hadet?? Hun har ikke barn selv og utdanner seg til å bli førskole lærer????

Da jeg kom hjem så orket jeg ikke noe krangel.. men da provoserte hun meg så mye at jeg ikke klarte å holde kjeft.. hun kjeftet på meg, fordi jeg hadde brukt så lang tid med å si farvel, hadde jeg gått med en gang, så hadde det ikke skjedd.. hallo.. han er 3 år, han gråt fordi han ble forvirret, han ble satt ut i mørke med tante, rett inn i fremmed bil.. han ville bare hjem til mormoren sin...

til og med mannen min ble sint på henne, og han blir ikke ofte sint.. men dette godtok han ikke.. så nå blir det lenge til hun får passe sønnen min!!!!

[Gjest Gjest]

Det virker ikke helt som hun skjønner hvorfor gutten begynte å grine. Og hva gjorde hun for å trøste ham?

Jeg lurer på om hun mangler noen antenner for hva som kreves i samspillet med barn.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med din søster. Du burde ha kommet presis, om ikek så burde du sagt fra at dere ble forsinket. At du står og klemmer på guttungen og sier stakkars lille deg, gjør jo ikke at gutten har lyst til å dra med tanta si! Nei, dette var kun din egen feil, ts. Du høres ut som du er svært ung, ikke helt moden for dette kanskje?

[Rosalie]

Det var da litt av en oppførsel av barnevakten, da...

[Cuba]

Herregud! Hun har da ikke noe rett til å fortelle deg hvordan du skal oppdra og behandle sønnen din! Syns du handlet rett jeg. Tror ikke det hadde gjort noe om dere hadde dratt med en gang, bare du hadde fortalt sønnen din det på en positiv måte.

At nå skulle han kose seg sammen med tante i selskap og at dere ses senere.

Meget sannsynlig at han hadde gråtet uansett.

Særlig siden det virket som tanten ikke prøvde å ta oppmerksomheten over på noe annet. Vise han noe morsomt eller spør om han ville ha en pastill eller noe.

Det hjelper jo ikke akkurat om du står der og huffer og syns synd på han for at dere skal dra da.. Du har jo ikke skrevet noe om at du viste disse følelsene ovenfor han, men bare sier det

Syns du synd på han, gjør han det også

[Gjest Gjest]

Særlig siden det virket som tanten ikke prøvde å ta oppmerksomheten over på noe annet. Vise han noe morsomt eller spør om han ville ha en pastill eller noe.

Det er jo umulig for tanten å slippe til når mor står og tviholder på sønnen sin og sutrer...

[Rosalie]

Det er jo umulig for tanten å slippe til når mor står og tviholder på sønnen sin og sutrer...

Nå gjorde vel heller ikke mor det, heller tvert om. Hun sa hadet på en ordentlig måte. Og naturligvis skal man ikke bare stikke fra barna sine uten å si ordentlig farvel!

[Cuba]

Nå gjorde vel heller ikke mor det, heller tvert om. Hun sa hadet på en ordentlig måte. Og naturligvis skal man ikke bare stikke fra barna sine uten å si ordentlig farvel!

Ja, hun sa jo hade som man selvfølgelig skal gjøre.

Men vet ikke hvor nødvendig det var å stå der og gjøre ungen mer lei seg enn hva situasjonen egentlig tilsier.

Syns det er litt vanskelig å si så mye, siden vi ikke helt vet hvordan det foregikk.

Om de bare satt i bilen og ventet og pratet alle sammen. Eller om moren bare var opptatt av hvor trist det var og "stakkars liten".

Men kan jo si at det har skjedd et par ganger at stedattera mi på tre har sittet i vinduet og gråtet litt etter mammaen har levert henne her.

Det betyr ikke at mammaen har vist masse triste følelser eller at dattera ikke har det bra her, hun syns vel bare det er trist at mamma drar.

Men går ikke lange tiden før hun er like blid igjen. Gjelder bare å distrahere med noe annet

[Gjest Gjest]

Det var unødvendig å skrive en slik sms til deg, det skal jeg være enig i. Men jeg synes også det var unødvendig av deg å komme for sent, og å bli igjen i dette krysset til den andre bilen kom. Synes du burde ha sagt kjapt farvel til sønnen din, og ikke stått der og dullet med ham til den andre bilen kom. Søsteren din er vel kompetent nok til å skulle passe på ungen din? Så hva forskjell gjør det om han var der litt alene med tante, enn at mamman skulle være der også?

Sikkert litt frusterende for søsteren din også at han gråt og gråt mens han skulle være med henne på fest.. Det hadde kanskje gått enklere hvis du bare hadde gått med en gang?

Dessuten mente vel ikke søsteren din at du ikke skulle si hadet i det hele tatt vel? Hun mente vel bare at du ikke skulle bli igjen der for å oppskake gutten din enda mer!

[Gjest Gjest]

Jeg ga en skikkelig god kos og hadet klem til gutten min og var beskymret for at han skulle stå alene med tanten sin i mørke, så vi venta litt med de, før vi dro.. vi dro da bilen som skulle hente de kom..

Hvorfor det? Hvis søstera di skulle være barnevakt for kvelden mens dere var på kino så stoler dere vel på henne nok til å la henne være alene med gutten?

Hvorfor ble dere så bekymret for det forstår jeg ikke helt. Hadde dere oppført dere normalt, og latt som ingenting, hadde kanskje gutten ikke blitt så lei seg som han ble? De små merker veldig godt på foreldrene om de er "beskymret" og hvis de gjør mye ut av å si ha det, så blir jo ungen normalt mer stressa også..

[Gjest Gjest- M*]

Kan jeg få lov til å si noe mer om denne saken? Dere som har svart meg og støtter søstra mi, har dere barn???

1: Vi fikk vite at de skulle i selskap samme dagen, noen timer før. Jeg sa til henne at vi kanskje ikke rekte det, hun viste om det.

2: Hun ville at vi skulle slippe av hun sønnen min ved et buss skur, nevnte jeg at det var mørkt??? og at sønnen min ville at jeg skulle vente der med han?? Jeg forlater IKKE min 3 år gammel gutt alene med tanten ute i mørke... hvilkem mor hadde dratt fra ungen sin uten å si hadet??? Jeg dullet ikke med han som dere andre skriver, vi satt i bilen, snakket om selskapet, og at han skulle kose seg.

3: Hun hater meg fordi jeg sa hadet til sønnen min på 3 år!!! Hallo???? Hun holder på å utdanne seg til å bli førskole lærer og pedagog... hun er vel den første som skulle skjønt at en på 3 år kommer til å grine når foreldrene drar, at 3 åring skifter mening fort og at han heller vil til mormoren i stede!!!!!!

Så nå ser jeg at hun ikke klarer å ta av seg av barn....

[Gjest Gjest]

Du overreagerer. Hva er problemet med å slippe av gutten ved et busskur SAMMEN med tanta? Ja, jeg har tre barn selv. Kanskje derfor jeg ikke er like hysterisk som deg

[Gjest Gjest]

en på 3 år kommer til å grine når foreldrene drar,

Nei, det er ingen regel som sier det. Det blir hva man gjør det til. Hvis mora tuter og styrer på, så er det klart at barnet også blir utrygt og lei seg. Det er DU som avgjør hvordan denne situasjonen blir, vær mer obs på dine egne følelser.

Så nå ser jeg at hun ikke klarer å ta av seg av barn....

Hva slags vanvidd er dette? Lite frekt og kjipt av deg å påstå noe sånt! Hvor gammel er du? 20? Ro deg ned og vær litt voksen.

Endret 1. januar 2009 av jolie

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Hvis søstera di skulle være barnevakt for kvelden mens dere var på kino så stoler dere vel på henne nok til å la henne være alene med gutten?

Hvorfor ble dere så bekymret for det forstår jeg ikke helt. Hadde dere oppført dere normalt, og latt som ingenting, hadde kanskje gutten ikke blitt så lei seg som han ble? De små merker veldig godt på foreldrene om de er "beskymret" og hvis de gjør mye ut av å si ha det, så blir jo ungen normalt mer stressa også..

Enig med deg!

[Dalila]

Kan jeg få lov til å si noe mer om denne saken? Dere som har svart meg og støtter søstra mi, har dere barn???

1: Vi fikk vite at de skulle i selskap samme dagen, noen timer før. Jeg sa til henne at vi kanskje ikke rekte det, hun viste om det.

2: Hun ville at vi skulle slippe av hun sønnen min ved et buss skur, nevnte jeg at det var mørkt??? og at sønnen min ville at jeg skulle vente der med han?? Jeg forlater IKKE min 3 år gammel gutt alene med tanten ute i mørke... hvilkem mor hadde dratt fra ungen sin uten å si hadet??? Jeg dullet ikke med han som dere andre skriver, vi satt i bilen, snakket om selskapet, og at han skulle kose seg.

3: Hun hater meg fordi jeg sa hadet til sønnen min på 3 år!!! Hallo???? Hun holder på å utdanne seg til å bli førskole lærer og pedagog... hun er vel den første som skulle skjønt at en på 3 år kommer til å grine når foreldrene drar, at 3 åring skifter mening fort og at han heller vil til mormoren i stede!!!!!!

Så nå ser jeg at hun ikke klarer å ta av seg av barn....

Hallo i luken. Jeg synes dere begge overreagerer kraftig.

Det er en kjensgjerning at når man for eksempel leverer barn i barnehagen, så drar man ikke ut avskjeden fordi det da er lettere for at de gråter og synes det er trist når vi går. De merker at vi er "rare" og reagerer på det.

Jeg skjønner ikke hvorfor du skulle være "bekymret" for at sønnen stod i et busskur sammen med tanta si?... At barn kan forandre menig og bli triste ved avskjed er jo helt vanlig, og ingenting å gjøre noe nummer ut av hverken for deg eller henne. Du burde vært presis, gitt gutten en god kos, smilt og sagt hadet på badet fort og greit. Søsteren din burde gitt gutten en god kos når han så begynte å gråte, og deretter avledet han med noe, ikke så vanskelig med en treåring.

Må jo si at det virker som at det ligger andre problemer i bunnen av dette, og at dere kanskje ikke har den beste relasjonen?

[Piper]

Kan jeg få lov til å si noe mer om denne saken? Dere som har svart meg og støtter søstra mi, har dere barn???

Jeg har barn

1: Vi fikk vite at de skulle i selskap samme dagen, noen timer før. Jeg sa til henne at vi kanskje ikke rekte det, hun viste om det.

Ok, ikke noe problemer med det, siden hun tydeligvis visste om at dere kanskje ikke klarte å komme i tide.

2: Hun ville at vi skulle slippe av hun sønnen min ved et buss skur, nevnte jeg at det var mørkt??? og at sønnen min ville at jeg skulle vente der med han?? Jeg forlater IKKE min 3 år gammel gutt alene med tanten ute i mørke... hvilkem mor hadde dratt fra ungen sin uten å si hadet??? Jeg dullet ikke med han som dere andre skriver, vi satt i bilen, snakket om selskapet, og at han skulle kose seg.

Hvorfor er det så farlig at det var mørkt ute? Det blir jo mørkt før kl. 17 nå om dagen, så hvorfor er det så gale at det var mørkt?

Jeg hadde sagt ha det til barnet, men jeg hadde ikke behøvd å vente sammen med de bare fordi det var mørkt ute.

3: Hun hater meg fordi jeg sa hadet til sønnen min på 3 år!!! Hallo???? Hun holder på å utdanne seg til å bli førskole lærer og pedagog... hun er vel den første som skulle skjønt at en på 3 år kommer til å grine når foreldrene drar, at 3 åring skifter mening fort og at han heller vil til mormoren i stede!!!!!!

Så nå ser jeg at hun ikke klarer å ta av seg av barn....

Veldig sterke ord som blir brukt, men slike ord blir ofte brukt i tenårene av de som ikke har blitt voksne enda. Det er ingen som hater noen, bare fordi man ikke likte en ting. Hun likte ikke at du brukte lang tid på å si ha det til barnet, go det kan jeg forstå. Hun hater deg heller ikke fordi du sa ha det, men hun likte ikke at du brukte så lang tid på å si ha det. Veldig stor forskjell, og skal det ikke mere til å hate noen i nærheten av deg, da lurer jeg på hvordan du tenker om dine fiender.

Hun klarer da fint å ta seg av et barn, selv om hun ikke likte at du brukte lang tid på det. De som jobber i barnehagen ønsker at foreldrene skal si fort ha det, for det blir faktisk verre dest lengre tid de bruker på å si ha det. Barna roer seg ofte fort etter foreldrene har gått, så det er kanskje noe du bør tenke på til en annen gang.

[Gjest Celina]

Kan jeg få lov til å si noe mer om denne saken? Dere som har svart meg og støtter søstra mi, har dere barn???

1: Vi fikk vite at de skulle i selskap samme dagen, noen timer før. Jeg sa til henne at vi kanskje ikke rekte det, hun viste om det.

2: Hun ville at vi skulle slippe av hun sønnen min ved et buss skur, nevnte jeg at det var mørkt??? og at sønnen min ville at jeg skulle vente der med han?? Jeg forlater IKKE min 3 år gammel gutt alene med tanten ute i mørke... hvilkem mor hadde dratt fra ungen sin uten å si hadet??? Jeg dullet ikke med han som dere andre skriver, vi satt i bilen, snakket om selskapet, og at han skulle kose seg.

3: Hun hater meg fordi jeg sa hadet til sønnen min på 3 år!!! Hallo???? Hun holder på å utdanne seg til å bli førskole lærer og pedagog... hun er vel den første som skulle skjønt at en på 3 år kommer til å grine når foreldrene drar, at 3 åring skifter mening fort og at han heller vil til mormoren i stede!!!!!!

Så nå ser jeg at hun ikke klarer å ta av seg av barn....

Ikke rart det er krig i verden. Ta en tlf til søsteren din, takk henne for at hun var barnevakt, og le hele episoden vekk med at du oppførte deg som en dullete hønemor, og at hennes reaksjon var som hysterika devil. Det er mitt råd angående denne saken

[aline]

nå har jo ikke jeg barn da, så jeg skjønner på ts at slike som meg egentlig ikke burde uttale oss... vi vet da ingenting.

men, jeg må bare uttale meg likevel.

det var mørkt ute, ja. Det sa du. Det er mørkt ute relativt tidlig i norge på vinterstid, noen deler av norge, er det faktisk mørkt ute mesteparten av døgnet på vinterstider. Dersom barn ikke skulle kunne være ute sammen med andre en foreldrene, fordi det var mørkt, så er det mange som hadde slitt for å være ærlig.

Nei, du sa ikke før i siste innlegg, at du ble fordi sønnen din ønsket det. Du sa at du ble fordi det var mørkt og du ikke følte deg trygg på å la sønnen din vente sammen med tanta si.

Dersom du stoler så lite på tanten til gutten, hvordan i alle dager lar du henne passe ham i første omgang?

Har hun noengang GJORT noe som har gitt deg grunn til å tvile på at hun klarer å passe på en treåring, selv om det er mørkt ute?

Er det ett fryktelig skummelt strøk du satte dem av i? siden det var så ufattelig skummelt med ett busskur i mørket? SAMMEN med en voksen person sønnen din antagelig både kjenner og elsker?

Ja, det var tullete av tanta å sende en melding slik hun gjorde. At hun ikke likte at du drøyde ut, kan jeg skjønne, men selv om du drøyer og gutten så i lengden begynner å gråte, så bør hun klare å ikke sende sure meldinger til deg. Hun kunne svart at det var litt dumt at det drøyde sånn ut, for da ble han litt lei seg, men at det ordner seg.

For selv om hun synes det var unødvendig å drøye så lenge, så ER du foreldren. Og du sender en melding for å høre om sønnen din har det bra, da svarer man på om sønnen har det bra. (noe jeg vil tro han hadde, til tross for hele greia.)

jeg skjønner at du mener jeg ikke kan vite noe om barn, og det er HELT sikkert mye jeg ikke vet om barn. Men jeg TROR faktisk at både du og tanten hans gjør dette til en myyyyyyye større sak en det noengang var eller er for 3-åringen.

Og at hun aldri får sitte barnevakt pga dette? Hvorfor det?

Behandler hun sønnen din dårlig? Klarer hun ikke ta vare på ham? Har du inntrykk av at sønnen din ikke trives når han blir passet på eller er sammen med tanten sin?

for om den uttalelsen kommer pga problemene dere imellom, så har det ingenting med hennes evne som barnepasser å gjøre. DEres dårlige kommunikasjon trenger ikke si noe om henne og barnets samvær.

[Gjest Gjest- M*]

nå har jo ikke jeg barn da, så jeg skjønner på ts at slike som meg egentlig ikke burde uttale oss... vi vet da ingenting.

men, jeg må bare uttale meg likevel.

det var mørkt ute, ja. Det sa du. Det er mørkt ute relativt tidlig i norge på vinterstid, noen deler av norge, er det faktisk mørkt ute mesteparten av døgnet på vinterstider. Dersom barn ikke skulle kunne være ute sammen med andre en foreldrene, fordi det var mørkt, så er det mange som hadde slitt for å være ærlig.

Nei, du sa ikke før i siste innlegg, at du ble fordi sønnen din ønsket det. Du sa at du ble fordi det var mørkt og du ikke følte deg trygg på å la sønnen din vente sammen med tanta si.

Dersom du stoler så lite på tanten til gutten, hvordan i alle dager lar du henne passe ham i første omgang?

Har hun noengang GJORT noe som har gitt deg grunn til å tvile på at hun klarer å passe på en treåring, selv om det er mørkt ute?

Er det ett fryktelig skummelt strøk du satte dem av i? siden det var så ufattelig skummelt med ett busskur i mørket? SAMMEN med en voksen person sønnen din antagelig både kjenner og elsker?

Ja, det var tullete av tanta å sende en melding slik hun gjorde. At hun ikke likte at du drøyde ut, kan jeg skjønne, men selv om du drøyer og gutten så i lengden begynner å gråte, så bør hun klare å ikke sende sure meldinger til deg. Hun kunne svart at det var litt dumt at det drøyde sånn ut, for da ble han litt lei seg, men at det ordner seg.

For selv om hun synes det var unødvendig å drøye så lenge, så ER du foreldren. Og du sender en melding for å høre om sønnen din har det bra, da svarer man på om sønnen har det bra. (noe jeg vil tro han hadde, til tross for hele greia.)

jeg skjønner at du mener jeg ikke kan vite noe om barn, og det er HELT sikkert mye jeg ikke vet om barn. Men jeg TROR faktisk at både du og tanten hans gjør dette til en myyyyyyye større sak en det noengang var eller er for 3-åringen.

Og at hun aldri får sitte barnevakt pga dette? Hvorfor det?

Behandler hun sønnen din dårlig? Klarer hun ikke ta vare på ham? Har du inntrykk av at sønnen din ikke trives når han blir passet på eller er sammen med tanten sin?

for om den uttalelsen kommer pga problemene dere imellom, så har det ingenting med hennes evne som barnepasser å gjøre. DEres dårlige kommunikasjon trenger ikke si noe om henne og barnets samvær.

Jeg har IKKE nevn noe om at tanten behandle sønnen min dårlig eller at jeg ikke stoler på henne.. hvorfor drar du det inn????

Poenget mitt var at hun hater meg fordi jeg sa hadet til gutten min!!!!!

Hun skjeller meg ut for de ikke fikk gå i selskap.. hun kunne jo bare levert gutten min til mormoren og dratt alene??? Og jo... dette har noe med barnepass å gjøre!!! Vist hun ikke takler at sønnen min gråt for at vi dro fra han, og at han ikke ville i selskap.. så er det hennes feil!!! Ikke min.. og til dere som ikke skjønner meg... javel....det er opp til dere...........

[Brunhilde]

Jeg har IKKE nevn noe om at tanten behandle sønnen min dårlig eller at jeg ikke stoler på henne.. hvorfor drar du det inn????

Poenget mitt var at hun hater meg fordi jeg sa hadet til gutten min!!!!!

Hun skjeller meg ut for de ikke fikk gå i selskap.. hun kunne jo bare levert gutten min til mormoren og dratt alene??? Og jo... dette har noe med barnepass å gjøre!!! Vist hun ikke takler at sønnen min gråt for at vi dro fra han, og at han ikke ville i selskap.. så er det hennes feil!!! Ikke min.. og til dere som ikke skjønner meg... javel....det er opp til dere...........

Hvor gammel er du egentlig? :klø:

Jeg må si at du virker over middels umoden. Skulle hun være barnevakt og så overlate ungen til noen andre? Hvorfor spurte du ikke bare mormoren i utgangspunktet da?

Nei, jeg må si at jeg ikke skjønner deg, du høres en smule bortskjemt ut i mine ører.