Dere som stirrer

[Whitechick]

At folkene her er delt i to kategorier:

- De som stirrer

og de som ikke liker å bli stirret på.

Jeg liker å tro at det fins fler kategorier her altså. Det er jo ikke som om jeg stirrer skikkelig heller. Det er vel heller mer

De som tror alle stirrer på en og tenker stygt om en fordi de rett og slett har dårlig selvtillit og har skikkelig paranoia for å bli lagt merke til

De som faktisk ser på folk leeeeenge og tenker at de ville hatt de skoene.

De som ser på alle fordi alt er intressant (litt som å vær 2 år igjen!) Her vil jeg da si at jeg befinner meg.. Og jeg finner meg ikke èn person eller èn ting å se på. Jeg ser på alt og alle. Max 5 sekund på hver person eller ting.. HAH! jeg er ingen stirrer !

Finnes vel de som bare går i sin egen verden og ikke ser noe og noen heller.. Altså.. ! det fins fler kategorier enn disse to...

[Uansett]

Jeg forsvinner ofte helt inn i min egen verden, noe som resulterer i at jeg blir sittende og stirre rett fram, uten at jeg egentlig ser det jeg ser på, folk og dyr og hva det nå måtte være. Som flere har sagt tror jeg det ofte er det som er grunnen til at folk stirrer.

Selv ble jeg ikke oppmerksom på dette før noen på skolen for noen år siden nærmest ropte ut at "SE SÅ HU STIRRER HELE TIDA!!!". Faktisk hadde jeg ikke fått med meg noe som helst med dem, de bare satt akkurat der blikket mitt hvilte år jeg "forsvant". Skjønte jo da at jeg hadde gjort dette i flere år, ikke veldig morsomt akkurat... Skjerpa meg nå

[Kitsune]

Det er forskjell på å stirre og å glo/glane.. På bussen eller t-banen ser jeg mange som er helt tomme i blikket og som stirrer. Det gjør sikkert jeg også. Faller liksom bort, i andre tanker.

Men de som glor er verre!.De som følger meg med blikket og mønstrer meg, det liker jeg ikke. Jeg bruker å sette et morskt blikk i dem og da ser de på andre i stedet.

Jeg også tror at dette er en jenteting..

[Gjest Gjest]

Det handler vel om å ha antenner. Må si at jeg ikke har noen forståelse for disse stirrerne. Å se på noen er en måte å kommunisere på. Vi unngår å stirre på fremmede mennesker for ikke å være påtrengende. Det å stirre på noen er faktisk en måte å trenge seg på.

[Gjest Pasta]

Men vi kan jo alle sammen bøye hodet beskjemmet og stirre i bakken istedet såklart.

Fælt så svart/hvitt syn du hadde på ting da? Er da ingen som sier at folk skal se i bakken. Hadde du giddet å lest så hadde du sett at trådstarter ønsker seg at folk skal heller gi et smil eller noe, når de først har bestemt seg for å glane. Glaning er for meg et tegn på aggresjon, et lite smil eller å se bort et sekund tar bort denne aggresjonen.

Jeg har ingenting i mot at folk kikker på meg, for det gjør jeg også! Men jeg holder meg til et par sekunder, eller ser bort litt hvis personen ser tilbake på meg.

Jeg skjønner at folk sitter i egne tanker, men da kan du som regel se det. Jeg pleier å gynge litt fra side til side for å se om blikket deres følger meg

[Fortunatus]

jeg tror jeg er en stirrer.. men ikke bare det, jeg følger faktisk folk med øya også.. Så kan hende de oppfatter som om jeg glor.. Haha, har prøvd å legge meg bort denne uvanen.. Men er sjeldent jeg egentlig ser etter noe interessant, men hvis jeg ser en fin rød kåpe så følger øya mine kåpen, eller hvis noen snakker med en veldig høy stemme, så følger jeg den stemmen med øya..

Men tror aldri jeg har glodd mer enn 4-5 sekund for merker jo ganske fort at jeg ser på ting som ja.. egentlig ikke burde se på (fordi folk finner det ubehagelig).

[Gjest Gjest]

Fælt så svart/hvitt syn du hadde på ting da? Er da ingen som sier at folk skal se i bakken. Hadde du giddet å lest så hadde du sett at trådstarter ønsker seg at folk skal heller gi et smil eller noe, når de først har bestemt seg for å glane. Glaning er for meg et tegn på aggresjon, et lite smil eller å se bort et sekund tar bort denne aggresjonen.

Jeg har ingenting i mot at folk kikker på meg, for det gjør jeg også! Men jeg holder meg til et par sekunder, eller ser bort litt hvis personen ser tilbake på meg.

Jeg skjønner at folk sitter i egne tanker, men da kan du som regel se det. Jeg pleier å gynge litt fra side til side for å se om blikket deres følger meg

1: Det er vanskelig å smile til folk når man faktisk ikke SER på folk, man bare stirrer ut i tomme lufta uten å fokusere blikket på noe.

2: Det er ikke så lett å avsløre om noen stirrer på deg eller om du bare tilfeldigvis er i deres synsfelt. Selv om du beveger deg og blikket deres følger deg så er det langt fra sikkert at de glaner på deg. Øyne styres ofte av reflekser og ikke bare av bevisste valg av den som eier øynene.

[Gjest Gjest_Hei_*]

1: Det er vanskelig å smile til folk når man faktisk ikke SER på folk, man bare stirrer ut i tomme lufta uten å fokusere blikket på noe.

Det er ikke dem det gjelder da, tråden gjelder jo folk som stirrer bevisst.

[Gjest Gjest]

Det er ikke dem det gjelder da, tråden gjelder jo folk som stirrer bevisst.

Poenget er jo at det ikke er så lett å se hvem som stirrer bevisst og hvem som bare stirrer ut i tomme lufta.

[Gjest stirreren]

Til dere som liker å stirre på mennesker dere ikke kjenner: kan dere være så snille og ha et utrykk i ansiktet? Hva som helst, et smil, et stygt blikk, jeg bryr meg ikke. Det er så himla snålt å bli stirret på når du ikke vet hvorfor personen gjør det. Studerer du meg? Synes du jeg har rar nese? Koster det da så mye å smile litt? Trodde det i Norge var vanlig folkeskikk å ikke nistirre. Jeg kan godt smile jeg, men det liksom deg som starter stirrekonkurransen som legger premissene til grunne.

Kan legge til at jeg ser gørrkjedelig ut, og det ikke er noen grunn å glo. Hadde skjønt det hvis håret sto til alle kanter og et ekstra øre stikkende ut av pannen.

Hvis jeg sitter på bussen, toget, trikken osv. eller hvis jeg venter på noen eller står i kø så kan det virke som om jeg stirrer på akkurat deg. Men sannsynligheten er nok atskillig større for at jeg står i egne tanker og ikke vet hvor eller på hvem blikket mitt er festet. Du som blir stirret ubevisst på vet jo ikke at det er nettopp ubevisst, for jeg tror ikke det er så lett å se forskjellen.

En gang ble jeg sjekket opp av en som trodde jeg hadde stirret på han og jeg hadde ikke registrert mannen en gang, vet ikke helt hvem som var mest flau av oss jeg men mannen i mitt liv ble han ikke - livet er jo ikke en ukebladroman heller.

[Gjest trekk til deg øya!]

Hva med folk man passerer på veien da? Det er eklest. De stirrer og stirrer, særlig når man er metre unna å passerer hverandre og inntil man har passert hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg tror egentlig at jeg merker stor forskjell på de som har gloøyne og de som er bortevekk. Man ser at personen kjeder seg og bare virrer med blikket, og da har jeg aldri følt meg påtrengt. Personen virker ikke selvbevisst i det øyeblikket...

Når jeg merker at personer glor, er de våkne med hele kroppspråket sitt, som nesten gjør det vanskelig for meg å tenke at personen ikke vet hva de gjør. De virker selvbevisst hele veien....

Da tenker jeg faktisk at personen har dårlig folkeskikk, men jeg forventer mer av en eldre person enn en tennåring

[Gjest Gjest]

Og til noen som nevnte at det hjalp å glo tilbake. Jeg har mest erfart at det enkleste bare er å se helt andre veier og glemme hele vedkommende. Da er det ikke like gøy lenger!

[Gjest Gjest]

Det er pussig at det er mange kvinner i denne tråden som mistenker at de selv er eller blir oppfattet som personer som glor på andre. Det store problemet er jo kvinner som blir beglodd av menn og som forulempes av dette. Det beste er å gi klar tilbakemelding til stirreren så alle rundt hører det, slik at han blir tilstrekkelig flau til at han slutter med slikt. Hvis du finner ut hvem han er, kan han i tillegg henges ut på Internett, samt med offentliggjørelse av tildragelsen ved oppslag i nærmiljøet og på jobben.

[Gjest Langsyne]

Jeg glor heller ut av vinduet og lar de rundt meg være i fred

[Gjest Tanita]

Jeg syns det er kult når folk stirrer jeg. Kanskje de er misunnelige på de fine klærne mine!

Nei, om de stirrer får de bare stirre. Tenk om ingen som helst så på deg når du gikk omkring i byen og slikt, en hel dag. Hadde ikke det vært kjedelig. Jeg tror kanskje jeg selv stirrer tomt ut i luta ofte og så kommer noen inn i synsfeltet der jeg står og "sover". Da kan det virke som at jeg stirrer men det er ikke meningen...

[trultetrulte]

Jeg pleier å stirre tilbake, og blingse med øya, jeg Har i 90 % av tilfellene fått personen til å se bort eller begynne å glane på noen andre. Men i noen tilfeller bare fortsetter personen. Da føler jeg meg dum, og blir flau over meg selv.. her sitter jeg og skjærer grimaser som en tulling, og så får jeg ikke respons en gang! Hehe..

[Gjest Gjest- Lana*]

Jeg pleier som regel å stirre tilbake... spesielt på barn.. he, he...

de har en tendens til å stirre veldig lenge... nå snakker jeg om barn fra 5 år og oppover... da stirrer jeg dem rett inn i øyene, da snur de seg raskt,.. :gjeiper:

jeg husker veldig godt en episode der meg og en venninne var å shoppet, så hadde salg utenfor butikken, de hadde et bord full av klær. Jeg såg en genser, som jeg likte veldig godt, da jeg skulle betale, så pekte jeg på den genseren jeg ville ha, hun i kassen sa at jeg bare kunne gå bort å ta den, i det jeg tok på meg genseren ( så såg det ut som jeg stjal den ) rett ved siden av sto det 2 små jenter, var ca 5- 6 år, de løpte bort til moren sin og pekte på meg.. jeg smilte til dem og sa " var jeg ikke fin? " også gikk jeg.. he.. he.. det var så morsomt at jeg holdt på å dø.. de glodde helt til de ikke kunne se meg mer....

[Gjest Gjest_Jinx_*]

Er en episode jeg husker godt, fordi jeg opplevde det som sårende.

Var på sykehuset med min kreftsyke mor. Hun hadde vært innlagt og skulle hjem. Naturligvis så hun redusert ut. Mens vi satt og ventet på drosjen satte det seg en voksen kvinne rett ovenfor oss. Hun satte seg til å NIGLO på mamma. Mamma satt ved siden av meg, pjuskete og syk. Jeg ble så f*rbanna på dette kvinnemennesket som ikke hadde vett og høflighet nok til å dra til seg blikket. Hadde sykt lyst til å si noe, men ville ikke gjøre mamma oppmerksom på det, hun hadde nok fra før der og da. Endte opp med å se lenge og stygt på henne. Til slutt ble hun oppmerksom på det og trakk til seg øynene. Hun svevde IKKE rundt i sin egen verden, hun satt og gransket mamma nøye. Blir ekstra sårbar og hudløs i en sånn situasjon, at folk ikke evner å vise litt normal høflighet blir ekstra irriterende.

[Gjest Gjest]

Hva med folk man passerer på veien da? Det er eklest. De stirrer og stirrer, særlig når man er metre unna å passerer hverandre og inntil man har passert hverandre.

Ja, det er ekkelt! Var ute i går da jeg gikk forbi en dame som skulte skikkerlig stygt på meg. Hun snudde til og med hodet da hun gikk forbi meg. Stakkars kjerring sier jeg bare...