Hva kan jeg forvente av psykologen min?

[Gjest betty blue]

Har gått til psykolog ukentlig i 2-3 måneder, pga. nedstemthet/depresjon som har vart i halvannet år. Hadde ikke tenkt å gå inn på årsak og situasjonen ellers, men jeg ville spørre om noen har noen formening om hva jeg kan forvente eller håpe at psykologen skal gjøre for meg?

Han stiller spørsmål, jeg beskriver. Jeg prater og prater og griner og griner. Stort mer skjer ikke. Det føles ikke som noen lettelse å grine, for det greier jeg fint hjemme. Jeg liker psykologen godt, han framstår som sympatisk, og jeg har ikke noen problemer med å snakke med ham. Men jeg føler altså at det er stort sett jeg som snakker. Og snakker og snakker. Jeg begynner å føle at jeg ikke har stort mer å si og at det blir bare gjentagelser av det samme. Jeg forventer ikke at psykologen skal utrette mirakler for meg, men jeg skulle ønske at han av og til kom med noen magiske ord som satte meg på sporet av noe. Jeg skulle ønske at han gjorde litt mer ut av seg, liksom. Han lytter bare, og stiller spørsmål. Vel og bra, men jeg synes det er på tide at det skjer noe mer, og jeg føler ikke at jeg er et annet sted i dag i forhold til hvor jeg var før jeg begynte hos ham.

Noen som har innspill til meg? Hva kan jeg eventuelt si til psykolgoen min, for at han kanskje skal være mer aktiv?

"Fiks meg" funker vel dårlig...

[Gjest strykebrett]

Kanskje du kan si det slik som du forklarte det nå i dette innlegget?

Spør han om hva som egentlig er planen hans i forhold til deg?

[Gjest Gjest]

Har gått til psykolog ukentlig i 2-3 måneder, pga. nedstemthet/depresjon som har vart i halvannet år. Hadde ikke tenkt å gå inn på årsak og situasjonen ellers, men jeg ville spørre om noen har noen formening om hva jeg kan forvente eller håpe at psykologen skal gjøre for meg?

Han stiller spørsmål, jeg beskriver. Jeg prater og prater og griner og griner. Stort mer skjer ikke. Det føles ikke som noen lettelse å grine, for det greier jeg fint hjemme. Jeg liker psykologen godt, han framstår som sympatisk, og jeg har ikke noen problemer med å snakke med ham. Men jeg føler altså at det er stort sett jeg som snakker. Og snakker og snakker. Jeg begynner å føle at jeg ikke har stort mer å si og at det blir bare gjentagelser av det samme. Jeg forventer ikke at psykologen skal utrette mirakler for meg, men jeg skulle ønske at han av og til kom med noen magiske ord som satte meg på sporet av noe. Jeg skulle ønske at han gjorde litt mer ut av seg, liksom. Han lytter bare, og stiller spørsmål. Vel og bra, men jeg synes det er på tide at det skjer noe mer, og jeg føler ikke at jeg er et annet sted i dag i forhold til hvor jeg var før jeg begynte hos ham.

Noen som har innspill til meg? Hva kan jeg eventuelt si til psykolgoen min, for at han kanskje skal være mer aktiv?

"Fiks meg" funker vel dårlig...

I starten av en slik behandling vil psykologen alltid starte med en vurdering av deg for å kartlegge behovet ditt. Kanksje er det dette psykologen din holder på med, derfor blir det en del spørsmål.

Så, det du kan gjøre er å spørre om han har en formening om videre behandlingsforløp, hva som skal skje osv.

Psykologen skal vite om ulike mestringsmåter, håndteringsmåter osv som kan være til hjelp ved en depresjon. Dette er noe som han kan lære deg, og som du selv må ta i bruk.

Psykologen kan hjelpe deg med å sortere tanker, hjelpe deg ut av en negativ tankegang o.l. Slike ting tar noe tid, det endrer seg ikke med det samme.

Dersom du vil at psykologen din skal svare deg, og ikke bare stille spørsmål, ja da må du selv be han om å gjøre det.

[Gjest amu]

Det jeg har sagt til psykologen jeg bruker er at jeg ønsker noen verktøy jeg kan bruke i hverdagen. Siden jeg ikke har lyst å fortsette med samtaler over flere år, trenger jeg noe å jobbe med på engenhånd.

Rett før jul fikk jeg noen skjema jeg skal fylle ut. Blant annet registrering av negative automatiske tanker (NAT). Disse skal vi så begynne å jobbe med på nyåret. Nå vet jeg jo ikke hvordan dette vil gå, men for meg virker det bedre å ha noe konkret å jobbe med, fremfor bare å snakke.

Mitt mål med behandlingen er nettopp å mestre hverdagen på en bedre måte enn jeg gjør i dag. For å klare dette må jeg bli oppmerksom på hvordan jeg tenker og føler i ulike situasjoner, og hva som evt. utløser de verste periodene med depresjon.

Samtidig ser jeg også nytte av samtalene, selv om det i starten virket meningsløst. Hos psykologen er det første gang jeg har satt ord på hvordan jeg virkelig har det. I ettertid merker jeg at dette har en forløsende effekt.

Du kan jo spørre om dere sammen kan lage et opplegg hvor du kan gjøre oppgaver eller lignende. Som du sier kan ikke han utrette mirakler, men han kan legge opp til at du blir bevisst de magiske ordene du kan si til deg selv. Prøv og tenk etter hvordan du hadde likt at han var mer tilstede i timene, og snakk med ham om dette.

Det kan ta tid å bli bedre, men de første skrittene har du allerede tatt ved å ta ansvar for deg selv og oppsøke hjelp.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svarene. Jeg skal ta dem med meg.

Kanskje enda flere som har noen innspill/egne erfaringer?

[Gjest Grafica]

Du sier ikke hvor ofte du har hatt timer, om det er snakk om tjue eller fem timer du har hatt. Uansett, psykologen din vil nok bruke godt med tid på å forstå deg, din situasjon, din fortid, dine tanker osv for å kunne planlegge hva som skjer videre. Om du føler deg "ferdigsnakket" for en stund, så er det bare å si ifra, og så planlegger dere videre fremover hva som skjer.

Min erfaring er dog at også ren samtaleterapi hjelper i lengden. Det psykologen gjør når h*n spør deg om ting, er å tvinge deg til å tenke, tvinge deg til å sette ord på følelser og si høyt ting du har holdt inni deg. Du har ikke kommet til det forløsende punktet enda virker det som, men for de fleste så når de etterhvert et punkt hvor de plutselig ser veldig mye klarere på sin egen situasjon. MEN det er ikke alle som blir bedre av ren samtaleterapi, og derfor kan du når som helst si ifra at du ønsker noe nytt. Det blir alltid prøvd samtaleterapi først, fordi dette fungerer for så veldig mange.

Lykke til. Jeg er hos psykolog for tredje gang siden jeg var 15 nå. Det er viktig å fortsette så lenge du føler at du har behov for det. Om psykologen din sier at h*n føler at du ikke trenger mer behandling, og du føler motsatt, så SI IFRA! For tro meg, du blir passe ødelagt etter noen år ellers...

[Gjest Gjest]

Du sier ikke hvor ofte du har hatt timer, om det er snakk om tjue eller fem timer du har hatt. Uansett, psykologen din vil nok bruke godt med tid på å forstå deg, din situasjon, din fortid, dine tanker osv for å kunne planlegge hva som skjer videre. Om du føler deg "ferdigsnakket" for en stund, så er det bare å si ifra, og så planlegger dere videre fremover hva som skjer.

Min erfaring er dog at også ren samtaleterapi hjelper i lengden. Det psykologen gjør når h*n spør deg om ting, er å tvinge deg til å tenke, tvinge deg til å sette ord på følelser og si høyt ting du har holdt inni deg. Du har ikke kommet til det forløsende punktet enda virker det som, men for de fleste så når de etterhvert et punkt hvor de plutselig ser veldig mye klarere på sin egen situasjon. MEN det er ikke alle som blir bedre av ren samtaleterapi, og derfor kan du når som helst si ifra at du ønsker noe nytt. Det blir alltid prøvd samtaleterapi først, fordi dette fungerer for så veldig mange.

Lykke til. Jeg er hos psykolog for tredje gang siden jeg var 15 nå. Det er viktig å fortsette så lenge du føler at du har behov for det. Om psykologen din sier at h*n føler at du ikke trenger mer behandling, og du føler motsatt, så SI IFRA! For tro meg, du blir passe ødelagt etter noen år ellers...

Joda, jeg sier i første linje i at jeg har gått ukentlig i 2-3 måneder. Det betyr at jeg har hatt ca. 10 timer.

Jeg føler vel at ren samtaleterapi, i den formen det foregår nå, ikke tilfører meg noe nytt. Jeg har pratet og pratet, føler at jeg har satt ord på alt jeg evner å sette ord på. Men det gjør ikke ting verre, heller, så jeg får bare se ting an. Og kanskje antyde at jeg gjerne ønsker en liten vridning i måten vi gjør ting på.

[Gjest Grafica]

Beklager, det var det jeg som overså

Det er bare å si til psykologen at du føler at du står litt fast, du har pratet litt fra deg, men føler deg ikke noe bedre for det, og om dere ikke kan prøve noe annet. Jeg tviler på at du får et nei

[Pjukset]

Personlig har jeg dårlig erfaring med psykologer. Jeg gikk ukentlig i 1 år, det ga meg overhodet ingenting. Det skapte mer irritasjon enn noe annet.

Har mye bedre erfaring med psykomotorisk behandling, blanding av øvelser og samtaler. Det er mer intenst og slitsomt, men har en mye bedre effekt. Men dette er min erfaring