Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

du tror samboere er med hverandre 24/7? tro om igjen. det hadde gått meg på nervene og ja jeg hadde nok blitt smålei om jeg var med samboer konstant hele tiden. å ha eget liv er svært viktig i et forhold.

at du er oppmerksomhetssyk,sur og trengende gjør han kanskje lei. om du vil noe skal forandres i forholdet må du begynne med deg selv.

mange er for opptatt av å henge seg opp i partnerens feil at de glemmer å fokusere på sine egne.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Utrolig mange sytete kjerringer, å dere lurer på hvorfor mange menn liker å svære single eller er opptatte.

Fordi ingen vil ha ei sytete kjerring!

helt enig! jeg var desverre en av de som etterhvert ble ganske sytete i mitt forhold. jeg kan forstå at min samboer trakk seg unna. jeg føltej eg ikke var meg selv lenger å begynte å ta tak i det. sluttet å syte og valgte heller å være blid og positiv og slutte å kritisere og hakke på hans feil. forholdet vårt er blitt bedre enn det noen gang har vært. vi har nå nesten mer behov for å være med hverandre enn vi hadde i begynnelsen. og jeg skal gjøre mitt ytterste for å ikke bli slik igjen selv selv om jeg gjennomgår en tøff periode. og så stoler jeg på at han fokuserer på sine feil og mangler istedet for at jeg skal gnage om det.

  • 7 måneder senere...
Skrevet

Heihei!!:)) Jeg har meget stor forståelse her - for begge to. Jeg hadde det likedan med min samboer..

I starten var han sjalu, masete,kosete og ville ha sex hele tiden.. Det var tennende i starten for du hadde mye kontroll - ulempen med dette var at jeg tok det for gitt. Jeg ble så lei til slutt at jeg ba han om å holde opp og at HAN kvelte MEG.

NÅ etter to år sammen, er det JEG som kveler han! Haha...

Han snudde på ALT sammen. Nå er JEG sjalu av meg (klarer å kontrollere det nå) klengete, oppmerksomhetssyk,vil ha sex hele tiden. (ofte for å få bekreftelse)

Det er helt forderdelig, men det beste av alt - jeg forstår det nå heldigvis.

Nå er han reist på en liten forretningsreise(reiste for 3 dager siden). Jeg sendte mld til han dagen etter og bare ville skrive litt sms. Jeg skjønte raskt at han var opptatt (korte svar osv) Så jeg bestemte meg der og da for å ikke skrive eller ringe han før han kunne ringe eller skrive til meg. Misforstå meg rett - ikke for å være vond eller for å ta hevn. Men kun for å vise han at jeg klarer meg alene og ikke er desp på kontakt fra han. Jeg er redd det blir turn off for gutter hvis jenta er for masete...

Lykke til jente! Og husk - for hver gang du føler at du må ringe eller sende mld til han - gjør noe annet! Han vil nok reagere litt på hvorfor du ikke er like masete og det vil mest sannsynlig virke til det positive for deg. Men det viktigste av alt!!! - IKKE høres skuffet ut på noen måte av at du føler du vil "straffe" han litt for å ikke vært så flink å holde kontakt med deg!!!

Altså - ikke prøv å manipuler han med å gi han dårlig samvittighet - det vil bare drive han unna deg...

Skrevet

hei, etter 3 1/2 år i et seriøst forhold med min kjæreste, føler jeg at han begynner å bli lei. Han innrømmer det ikke, men jeg merker noe er galt.

Eller galt og galt? Jeg er så lei av at han ikke savner meg så masse når han er borte, som han gjorde før.

Husker godt før, ( 1-2 år siden) om jeg var borte 2 dager fra han, kjedet han livet av seg. Nå er det null problem å være borte fra meg.

Hans interesser; pc, spill, film var ikke første prioritet..

Jeg er klar over at jeg maser en del på han, slik som i dag ble jeg sur for jeg følte han hadde det like greit uten meg. Jeg har ikke vært med han på to dager (pleier normalt å være med hverandre hver dag) og hørte ingenting "savner deg" :(

Vet jeg er barnselig nå! Når jeg ser på filmer der gutten er dødsforelsket, og totalt desperat, ønsketenker jeg at kjæresten min også skal være slik. Det var jo slik han var før....

Altså hvor mye må jeg holde tilbake før han får "trang" til å være med meg? Holde rundt meg, bare sitte å kysse meg?

Synes det er utrolig dumt at jeg må holde meg unna å leke kostbar for at kjæresten min skal bli skikkelig intressert!!! Jeg får jo ikke vært meg selv!

Hva når vi flytter sammen en dag da? Da er vi jo med hverandre 24/7, hva om han ikke setter pris på meg tilslutt?

(jeg er den samme kvinnen som skrev innlegget: "Holde på spenningen", men jeg fikk ikke så mange svar..)

Jeg er klar over at jeg er for oppmerksomhetssyk, så versegod gi meg pepper! Jeg vil være uavhening... men er så betatt av han :(

Hvis du ikke klarer å skille mellom film og virkelighet har du større problemer. Gutter er stort sett ingen klisje.

Skrevet

Takk for tips :)

Jeg kjenner jeg faktisk begynner å få litt panikk! Har 1000 ubesvarte spørsmål i hodet ;

- Tenk om han har mistet interessen for meg, men tør ikke si det?

- Hva om han drømmer om en annen?

- Hvorfor liker han ikke å kose så masse som meg?

- Gjør han noe bak ryggen min i skjul?

Harregud... Jeg føler meg så usikker på han. Har snakket med han om det. Og han bare svarer at det ikke er noe gale og at han skal skjerpe seg å ta mer intiativ. Det forsetter han med i to dager så går det tilbake...

Hvis det var opp til meg kunne vi vært sammen 24/7 :(

Føler vi har byttet rolle, før var jeg den kostbare og han den desperate...

Så mange hundretusen år på planeten og likevel lurer mennesket fortsatt på dette. Har du en fin, fast, tung støttende kropp som virker beskyttende og god ts? Sannsynligvis ikke, det er nemlig menn som har det. Det er litt som med håndtrykk, ubehagelig når den andre er slapp i hånden. Nettopp derfor liker jenter bedre å kose, fordi mannekroppen koser mye bedre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...