Har han blitt lei?

[Gjest Lone87]

hei, etter 3 1/2 år i et seriøst forhold med min kjæreste, føler jeg at han begynner å bli lei. Han innrømmer det ikke, men jeg merker noe er galt.

Eller galt og galt? Jeg er så lei av at han ikke savner meg så masse når han er borte, som han gjorde før.

Husker godt før, ( 1-2 år siden) om jeg var borte 2 dager fra han, kjedet han livet av seg. Nå er det null problem å være borte fra meg.

Hans interesser; pc, spill, film var ikke første prioritet..

Jeg er klar over at jeg maser en del på han, slik som i dag ble jeg sur for jeg følte han hadde det like greit uten meg. Jeg har ikke vært med han på to dager (pleier normalt å være med hverandre hver dag) og hørte ingenting "savner deg"

Vet jeg er barnselig nå! Når jeg ser på filmer der gutten er dødsforelsket, og totalt desperat, ønsketenker jeg at kjæresten min også skal være slik. Det var jo slik han var før....

Altså hvor mye må jeg holde tilbake før han får "trang" til å være med meg? Holde rundt meg, bare sitte å kysse meg?

Synes det er utrolig dumt at jeg må holde meg unna å leke kostbar for at kjæresten min skal bli skikkelig intressert!!! Jeg får jo ikke vært meg selv!

Hva når vi flytter sammen en dag da? Da er vi jo med hverandre 24/7, hva om han ikke setter pris på meg tilslutt?

(jeg er den samme kvinnen som skrev innlegget: "Holde på spenningen", men jeg fikk ikke så mange svar..)

Jeg er klar over at jeg er for oppmerksomhetssyk, så versegod gi meg pepper! Jeg vil være uavhening... men er så betatt av han

[Gjest Marlo]

Ja du er nok litt for oppmerksomhetssyk.

Hadde han värt lei av deg så hadde han ikke värt sammen med deg, nesten garantert.

Min samboer savner ikke meg om jeg er borte noen dager, men jeg driter vel i det....vet jo at han elsker meg uansett, og det enste han evnt savner er noen som lager mat til ham.

Hadde blitt selv GAL om min samboer skulle ha oppmerksomhet fra meg hele tiden, da hadde jeg nok tuppa han på huet og räva ut herifra - trenger litt pusterom og avstand, men jeg er jo ikke noe mindre glad i ham av den grunn.

Slutt å tenk så mye ...

[Gjest pop]

Tja, hva skal man si? Det er jo ikke enkelt å analysere dette da man ikke kjenner din kjæreste og hvordan han tenker.

Forhold har en tendens å utvikles så som du beskriver.

Jeg er gutt og har samboer siden 4 år. Det kreves utrolig mye (egentlig) for å holde på spenning, passion og lyst til å spendere tid med sin partner. man tar hverandre helt enkelt for gitt med tiden uten at man ser det skje.

Et forhold krever mye arbeid på mange plan. Også en del "luck" mtp på motganger som mange ganger kan være destruktive for forholdet uansett om man klarer å løse motgangene.

Spesielt økonomi er en felle som kan ødelegge forhold. Gjelder spesielt når man bor sammen så detter treffer vel ikke deg/dere like hardt i skrivende stund.

Alder ville hjulpet her for å analysere saken ytterligere.

har du forresten prøvd å prate med din kjæreste om det her direkte? Sette av tid sammen for å snakke ut om saker og ting?

Viktig å ikke ha stress rundt seg og la den andre prate ferdig. Altså lytte til den andre.

[Gjest Lone87]

Vi er begge 19, blir 20år.

Tror ikke han er direkte lei av meg. Det er ikke så lenge han kom til meg overraskende, å tenkte vi skulle lage god mat å kose oss alene

Men har et spørsmål til deg gutt: Er det slik at gutter liker at jentene holder litt igjen og har litt andre planer av og til? Får en følelse på at de dagene jeg er "desperat" etter han er han litt never mind tilbake.

Synes det er dumt at jeg må holde tilbake for å holde han intressert

Men det kommer vel i bølger? Av og til er man kose syk og andre dager vil man rett og slett være alene? (selv om jeg ikke har villet være alene før)

[Gjest pop]

Tja, jeg kan vel bare vise til meg selv (og mennesker generelt?) og jeg _trenger_ alenetid. Da blir mas dobbelt mas. Selvsagt er det en stor fordel å kommunisere ut at man vil være alene.

Her kommer da tilliten inn i bildet hvor man skal stole på sin partner.

Regner med at du i din situasjon ikke føler at du trenger alenetid (da du får nok av det og heller vil ha mer samtid) ?

Uansett, jeg og min kjæreste har funnet balansen av å være sammen og ha tid for oss alene. Med tiden har vi kommet dit hvor vi bare vet.

Altså, det er ikke feil å ha lyst til å være alene.

Å være litt kostbar (på riktig måte) er heller ikke feil. Kan hjelpe på dette med å ikke bli tatt for gitt.

[Gjest Lone87]

Takk for tips

Jeg kjenner jeg faktisk begynner å få litt panikk! Har 1000 ubesvarte spørsmål i hodet ;

- Tenk om han har mistet interessen for meg, men tør ikke si det?

- Hva om han drømmer om en annen?

- Hvorfor liker han ikke å kose så masse som meg?

- Gjør han noe bak ryggen min i skjul?

Harregud... Jeg føler meg så usikker på han. Har snakket med han om det. Og han bare svarer at det ikke er noe gale og at han skal skjerpe seg å ta mer intiativ. Det forsetter han med i to dager så går det tilbake...

Hvis det var opp til meg kunne vi vært sammen 24/7

Føler vi har byttet rolle, før var jeg den kostbare og han den desperate...

[Gjest Gjest]

Det høres ut som han er en helt vanlig fyr, og at du har et forholdsvis stort kontrollbehov. Det er ikke noe galt i det, i seg selv, men det er jo åpenbart at du ikke har det helt bra med det.

Jeg gjetter på at du rett og slett tente litt på at han var "desp" etter deg (eller, det sier du jo så og si rett ut i første post), og at nå som det er borte så forvirrer det følelsene dine. I stedet for å ta det for det det er: forholdet som setter seg ned og gjør seg klar for neste fase, så får du panikk og tror at noe er galt.

Prøv å være din egen person en stund. Ikke lev for han, ha ditt eget liv. Ikke gjør det bare for å kjøre et spill ovenfor han, ikke gjør det for å holde tilbake i et håp om at det skal kjøre han i gang igjen. Gjør det for deg selv.

Det kan fint være at han er av typen som blir roligere etter at forelskelsen er over, og det er helt greit det også.

Du blir pent nødt til å ta han som han er, den eneste personen du kan, og har rett til å forandre på er deg selv.

Og hvis du ikke klarer det... vel, da er den eneste løsningen og i neste omgang finne en som er mer på nett med dine behov, og hva du trenger av en kjæresten.

[Gjest Gjest]

TS, jeg vil bare si at jeg hadde det på akkuratt samme måte som deg! Følte at han trengte utrolig mye mer alenetid etterhvert og at han aldri savnet meg! Han satt foran pcn stort sett hele tiden..Nå er han i militæret og jeg trodde aldri han skulle savne meg så mye som jeg savnet han, men etter en stund får jeg meldinger som: "Kjenner at vi har vært alfor lenge borte fra deg nå, tenker på deg hele tiden" osv..Avstand styrker forholdet og da vil han finne ut hvor mye han elsker deg! :D Dere kan ikke være sammen hele tiden, dere må rekke å savne hverandre litt.. Ellers kan han fort ta deg litt for gitt. Trust me!

[Gjest Gjest]

Det høres ut som han er en helt vanlig fyr, og at du har et forholdsvis stort kontrollbehov. Det er ikke noe galt i det, i seg selv, men det er jo åpenbart at du ikke har det helt bra med det.

Jeg gjetter på at du rett og slett tente litt på at han var "desp" etter deg (eller, det sier du jo så og si rett ut i første post), og at nå som det er borte så forvirrer det følelsene dine. I stedet for å ta det for det det er: forholdet som setter seg ned og gjør seg klar for neste fase, så får du panikk og tror at noe er galt.

Prøv å være din egen person en stund. Ikke lev for han, ha ditt eget liv. Ikke gjør det bare for å kjøre et spill ovenfor han, ikke gjør det for å holde tilbake i et håp om at det skal kjøre han i gang igjen. Gjør det for deg selv.

Det kan fint være at han er av typen som blir roligere etter at forelskelsen er over, og det er helt greit det også.

Du blir pent nødt til å ta han som han er, den eneste personen du kan, og har rett til å forandre på er deg selv.

Og hvis du ikke klarer det... vel, da er den eneste løsningen og i neste omgang finne en som er mer på nett med dine behov, og hva du trenger av en kjæresten.

Bra svar!!:-)

[tiedemannsteddy]

Utrolig mange sytete kjerringer, å dere lurer på hvorfor mange menn liker å svære single eller er opptatte.

Fordi ingen vil ha ei sytete kjerring!

[Gjest ærlig]

Utrolig mange sytete kjerringer, å dere lurer på hvorfor mange menn liker å svære single eller er opptatte.

Fordi ingen vil ha ei sytete kjerring!

Ingen liker menn på et kvinneforum (som ikke svarer på spørsmål), men som kun svarer for å kritisere. Damer har den egenskapen at de tenker "høyt" når de tenker. og da gjerne til hverandre. Er ikke dermed sagt at TS klager sin nød til gubben sin. Ingen vil ha en mann som tror at kvinner skal være som menn heller!

For å svare på TS sitt spørsmål, så bør du kanskje sørge for å ha ditt eget liv når han lever sitt liv. Da får han litt tid til å savne deg,samtidig som at ting ikke blir så klamrende.

[Gjest Lone87]

En liten oppdatering!

I går (nyttår) ble det en himla krangel. Kort fortalt ; Jeg var irritert for han gav meg forlite oppmerksomhet, men vi ble venner igjen etter en times tid.

Han sa han skulle skjerpe seg..

Idag spurte jeg om han ville være sove hos meg, og han sa han ville hvis ikke han måtte være med broren på noe. Senene kl. 1900 spurte jeg om han skulle hjelpe broren og han sa nei. Han fortalte at han hadde sovet heledagen også.

Så spurte jeg om han hadde tenkt å komme ut til meg da. (Det tar 45 time med buss, pga han må ta to) men det tar bare 10 min å kjøre. (Men han har ikke lappen, så må bli kjørt)

Han svarte at han var slakk og at han skulle legge seg tidlig.

Jeg ble selfølgelig veldig skuffet og sur.

Han sa eksakt: Jeg er slakk å orker ikke å stresse ? å jeg kommer til deg i morgen?

Før kunne han ikke vente til neste dag, det kan han nå

Jeg informerte også at jeg ikke kunne være med han så mye i morgen i og med at jeg har planer (faktisk) med to venninner.

Men det gjorde ikke noe selfølgelig for han!

[Gjest Lone87]

ANYONE?

Var det teit av meg å bli sur for det?

[Gjest Gjest]

Jeg er også sånn. Vet ikke om jeg overreagerer, eller hva. Vanskelig situasjon.

[Gjest voksen dame]

tror kanskje at du må spørre han rett ut eller jobbe med å ikke være så krevende

jeg er litt som deg, avhengig av oppmerksomhet og mye kontakt med kjæresten, og har fått høre at jeg "kveler" kjæresten.... pass på så du ikke går i samme felle

hva har du behov for og hvorfor?

[Gjest Lone87]

tror kanskje at du må spørre han rett ut eller jobbe med å ikke være så krevende

jeg er litt som deg, avhengig av oppmerksomhet og mye kontakt med kjæresten, og har fått høre at jeg "kveler" kjæresten.... pass på så du ikke går i samme felle

hva har du behov for og hvorfor?

Jeg har behov for nærhet og masse kjærlighet fra han. Tror aldri jeg kunne blitt "kvelt" av hans nærhet noen gang. Jeg har også behov for å vite at jeg er bra nok for han, og den eneste måten han kan vise det er med kroppskontakt og ord...

Noe han har blitt veldig dårlig på... Jeg har sagt jeg ønsker mer, men føler ikke jeg får mer. Men jeg vil jo heller ikke at han skal kose bare fordi jeg "maser" om det.....

[Gjest Gutt92]

Jeg har behov for nærhet og masse kjærlighet fra han. Tror aldri jeg kunne blitt "kvelt" av hans nærhet noen gang. Jeg har også behov for å vite at jeg er bra nok for han, og den eneste måten han kan vise det er med kroppskontakt og ord...

Noe han har blitt veldig dårlig på... Jeg har sagt jeg ønsker mer, men føler ikke jeg får mer. Men jeg vil jo heller ikke at han skal kose bare fordi jeg "maser" om det.....

Jeg føler det litt på samme måte som deg. Føler at det som oftest er jeg som tar intiativet til kosing og kyssing og lignende, som om hun ikke har like stort behov. Kan godt hende at jeg overreagerer og at det ikke er sånn, men jeg kjenner meg igjen i det du skriver ihvertfall.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Dette er ikke vondt ment men jeg tror at i de fleste forhold er det en av partene som ELSKER mest.......

Det er ikke dermed sagt at den andre ikke elsker eller at dette forholdet ikke kan vare et helt liv... Men mens den ene synest forholdet er "greit" men trenger en del alenetid og orker ikke kos og koseprat hele tiden, får den andre ikke nok og behovet for nærhet og føle seg elsket bare øker når den ene roer det litt ned.

Hvis du vil at dette forholdet skal fortsette tror jeg du må slå deg til tåls med at han nok er veldig glad i deg fordi om ikke det er like romatisk og altoppslukende hele tiden og gi deg med å mase. Husk , en gjennomsnittelig forelskelse varer bare 1/2 - 1 år og etter dette vil det komme ups og downs men veldig få forhold er så altoppslukende som det du ønsker gjennom mange år. Du må ihvertfall IKKE sammenligne med Hollywood-filmer og tro at et forhold vil være slik bestandig. Det ER forskjell på den første forelskelsesfasen hvor du tenker på han 24 timer i døgnet, får ikke sove, orker ikke spise etc...

Hvis du fortsetter å kreve at det skal være slik er jeg redd du mister ham...ingen orker sånnt mas hele tiden.

Mitt råd: Ta det litt med ro...finn på andre ting og legg planer slik at det ikke alltid passer for DEG når det passer ham.... Da blir det mer balanse i forholdet og han må jobbe litt mer for å få vært sammen med deg.

Lykke til!

[Gjest cupido]

hei, etter 3 1/2 år i et seriøst forhold med min kjæreste, føler jeg at han begynner å bli lei. Han innrømmer det ikke, men jeg merker noe er galt.

Eller galt og galt? Jeg er så lei av at han ikke savner meg så masse når han er borte, som han gjorde før.

Husker godt før, ( 1-2 år siden) om jeg var borte 2 dager fra han, kjedet han livet av seg. Nå er det null problem å være borte fra meg.

Hans interesser; pc, spill, film var ikke første prioritet..

Jeg er klar over at jeg maser en del på han, slik som i dag ble jeg sur for jeg følte han hadde det like greit uten meg. Jeg har ikke vært med han på to dager (pleier normalt å være med hverandre hver dag) og hørte ingenting "savner deg"

Vet jeg er barnselig nå! Når jeg ser på filmer der gutten er dødsforelsket, og totalt desperat, ønsketenker jeg at kjæresten min også skal være slik. Det var jo slik han var før....

Altså hvor mye må jeg holde tilbake før han får "trang" til å være med meg? Holde rundt meg, bare sitte å kysse meg?

Synes det er utrolig dumt at jeg må holde meg unna å leke kostbar for at kjæresten min skal bli skikkelig intressert!!! Jeg får jo ikke vært meg selv!

Hva når vi flytter sammen en dag da? Da er vi jo med hverandre 24/7, hva om han ikke setter pris på meg tilslutt?

(jeg er den samme kvinnen som skrev innlegget: "Holde på spenningen", men jeg fikk ikke så mange svar..)

Jeg er klar over at jeg er for oppmerksomhetssyk, så versegod gi meg pepper! Jeg vil være uavhening... men er så betatt av han

[Gjest hoppeloppe]

Hei,

nå kjenner jeg ikke deres forhold. Har ikke sett dere sammen, så det er vanskelig å vurdere.

Det er to scenario her;

1) Han er ikke like interessert lenger

2) Han er like interessert, men kommet inn i en komfortsone

Med en gang man blir for mye >>en<< mister man seg selv og man blir kjedelig. Og man finner den andre litt kjedelig også.

Det høres ut som om dere har et harmonisk forhold, men jeg tror du kanskje har godt av å finne på litt mer utenom ham. Dra på jenteturer, gå på byen og dress up, kos deg og ha det gøy. Han er nok utrolig glad i deg, så du trenger ikke å bekymre deg. Bare komme deg ut litt mer utenom ham-- det er et råd jeg selv følger, og det er deilig.

En liten ting til, om man føler seg needy, så må man i hvert fall ikke mase. Det er en gylden regel.

Lykke til!