Gjest Gjest_lylly_* Skrevet 30. desember 2008 #1 Skrevet 30. desember 2008 Hei! Er vaktleder på jobb, og det var en som unnersluntret jobben i dag. Jeg sa i fra til han da det gikk ut over kundene, og det ble en stor uenighet mellom jeg og han. Da han dro fra jobb så sa han ikke hadet til meg en gang. ( Jeg sa det til han da) Uansett ringte til kjæresten min etter jobb som er på juleferie og fortalte om denne episoden, og at jeg var veldig lei meg mye og fordi han på jobben så bare på meg uten å si hadet tilbake og jeg lurte på om jeg handlet rett. Noe jeg egentlig mente jeg gjorde. Kjæresten min begynte i det vide og brede å fortelle hva jeg kunne ha gjort i steden for og at jeg nå ville ha lært til neste gang og at han fra jobben hadde rett til å bli fornærmet pga min oppførsel. Kjæresten min var på besøk han kunne ikke prate mer med meg, men jeg ble sittende her å irritere vette av meg over det han sa, så jeg ringte tilbake, der han forsatt sa at han ikke kunne prate pga besøk. Jeg skrev melding og han svarte at han var ferdig med denne saken. Jeg er ikke ferdig, jeg føler meg dobbelt såret. Syns dere jeg burde ringe han engang til for å si hva jeg mener eller blir det bare mas?
Gjest Gjest Skrevet 31. desember 2008 #2 Skrevet 31. desember 2008 Hei! Er vaktleder på jobb, og det var en som unnersluntret jobben i dag. Jeg sa i fra til han da det gikk ut over kundene, og det ble en stor uenighet mellom jeg og han. Da han dro fra jobb så sa han ikke hadet til meg en gang. ( Jeg sa det til han da) Uansett ringte til kjæresten min etter jobb som er på juleferie og fortalte om denne episoden, og at jeg var veldig lei meg mye og fordi han på jobben så bare på meg uten å si hadet tilbake og jeg lurte på om jeg handlet rett. Noe jeg egentlig mente jeg gjorde. Kjæresten min begynte i det vide og brede å fortelle hva jeg kunne ha gjort i steden for og at jeg nå ville ha lært til neste gang og at han fra jobben hadde rett til å bli fornærmet pga min oppførsel. Kjæresten min var på besøk han kunne ikke prate mer med meg, men jeg ble sittende her å irritere vette av meg over det han sa, så jeg ringte tilbake, der han forsatt sa at han ikke kunne prate pga besøk. Jeg skrev melding og han svarte at han var ferdig med denne saken. Jeg er ikke ferdig, jeg føler meg dobbelt såret. Syns dere jeg burde ringe han engang til for å si hva jeg mener eller blir det bare mas? Trudde du var leder? Man tar ikke jobben med seg hjem,man plager allefall ikke sine kjære med jobb ting. Har man en nøtt med sine "underornede" tar man det der og da,er det en mer alvorlig sak går man videre med det PÅ JOBBEN. Du høres skikkelig sutrette ut,om du ikke takkler lederjobben din burde du finne noe mindre krevende. Jeg er og vaktleder,alle jobbrelaterte tin levner jeg på jobben,om dama er intressert prater jeg gjerne generelt om ting,jeg utleverer aldri kolleger i hjemmemiljøet.
Gjest Gjesta Skrevet 31. desember 2008 #3 Skrevet 31. desember 2008 Wow, gjest her er jo skikkelig ovapå. Så se det, trådstarter, du har visst intet å "sutre" over! Men alvorlig talt, ikke la dette bli en krangel med kjæresten! Du tok med deg negativ energi fra jobben, denne burde du stanse selv, og ikke overlevere til kjæresten din som sitter i en helt annen setting nå. Hodet ditt koker kanskje nå, men det har ikke din kjære fortjent å bli smittet av. Han har vel ikke døgnvakt på telefonen selv om du har hatt en dårlig dag? Gjør det du kan for å bedre ditt eget humør, send en melding til kjæresten og si du er glad han lyttet, og våkn opp til en mye bedre morgendag.
msør Skrevet 31. desember 2008 #4 Skrevet 31. desember 2008 Helt enig med gjest og gjesta. Er man sjef/ansvarlig på jobb, så er det en ting man desverre bare må takle. Noen ganger må man gi beskjeder man ikke liker, be folk om å gjøre ting DE ikke liker eller sette dem på plass. Sitter selv i forhandlingsutvalget på jobb, og er formann. Gutta mine vet at jeg vet hva som må gjøres, og at jeg forventer at en beskjed/ordre blir fulgt opp. Er det uenigheter tar vi det der og da, men etterpå er vi kompiser igjen. Samme i forhandlingsmøter. Vi krangler og diskuterer så busta fker, men med en gang vi går ut fra møterommet, er det som ble sagt på møtet glemt. Det viktige er å huske at jobbdiskusjoner/irettesettelser sjeldent er personlig. Det er en feil som har blitt gjort, en sak som må ordnes, reaksjoner på oppførsel/slurv etc. Men jeg gjentar, det er ikke noe personlig. Og vi legger det fra oss når saken er avgjort. Hvis du føler at du taklet situasjonen feil, så snakk med vedkommende. Fungerer ikke det, be om råd fra din sjef. I verste fall kanskje dere må inn "på teppet" til din sjef. Vet ikke hva han hadde gjort i detaljer, heller ikke hvordan du irettesatte han? Men tar han en jobbmessig "smekk på fingeren" privat, er det godt mulig problemet ligger hos han, ikke hos deg. Det er tøft å være sjef. Det er vanskelig å bruke rang på underordnede. Det er slitsomt å ha ansvar. Men hvis du tar det med hjem, blir det bare vanskeligere...
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2009 #6 Skrevet 1. januar 2009 Nå skal jeg ikke si alt det frekke jeg tenker, så jeg svarer heller enkelt og greit på det siste spørsmålet ditt: Det blir bare mas. (Jævlig mas. Han er på besøk og sier flere ganger at han ikke har tid til å snakke med deg og du har forstått at han er uenig og han sier han er ferdig med saken, og du vil ringe igjen? Prøver du å få han til å gå fra deg med vilje, eller? Herregud så destruktivt.)
Aftensol Skrevet 1. januar 2009 #7 Skrevet 1. januar 2009 Likte ikke manne svarene her inne... Alt for lite gjennomtenkt Har også en lederstilling bare for å ha sagt det.. Men når det skjer noe dumt på jobb, en diskusjon eller hva det skal være.. Så forventer jeg meg støtte og eventuelt en skulder å gråte på hvis det er nødvendig når jeg kommer hjem til samboeren min... Han skal selvfølgelig støtte deg, og ikke ramse opp hva han mener du gjorde feil og at du heller burde gjort det sånn og sånn! Fullt mulig at situasjonen på jobb kunne ha blitt gjort annerledes, men gjort er gjort! Ikke ring kjæresten din nå, ta det heller opp med han når du har pustet dypt noen ganger og han ikke lenger er på besøk.. Når du møter han igjen, eller ringer han så kan du forklare at du synes det var dumt gjort av han å ikke støtte deg når du trengte det og at du ble såret av det... Sender deg uansett en stor klem!
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2009 #8 Skrevet 1. januar 2009 Likte ikke manne svarene her inne... Alt for lite gjennomtenkt Har også en lederstilling bare for å ha sagt det.. Men når det skjer noe dumt på jobb, en diskusjon eller hva det skal være.. Så forventer jeg meg støtte og eventuelt en skulder å gråte på hvis det er nødvendig når jeg kommer hjem til samboeren min... Han skal selvfølgelig støtte deg, og ikke ramse opp hva han mener du gjorde feil og at du heller burde gjort det sånn og sånn! Fullt mulig at situasjonen på jobb kunne ha blitt gjort annerledes, men gjort er gjort! Ikke ring kjæresten din nå, ta det heller opp med han når du har pustet dypt noen ganger og han ikke lenger er på besøk.. Når du møter han igjen, eller ringer han så kan du forklare at du synes det var dumt gjort av han å ikke støtte deg når du trengte det og at du ble såret av det... Sender deg uansett en stor klem! Håper du tuller!? Ikke for og være følelseskald her,jeg hadde tillta om dama hadde forventa at jeg skulle være noe gråteskulder for problemer hu ikke klarer og takle på jobb,er absolutt ikke intressert i mere enn om at hun hadde en fin dag. Klarer man ikke en lederjobb og de forpliktelser det medfører,også de mindre lystbetonte kan man bare finne seg noe annet og gjøre. Kanskje derfor de fleste toppjobber i norge innehaes av MENN,kvinner har bare ikke det som skal og besitte en krevende stilling. Kom dere tilbake til kjøkkenbenken og bleieskift og slutt og syt.
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2009 #9 Skrevet 1. januar 2009 Akkurat sånn hadde jeg det i forholdet til min eks-samboer. Dersom jeg følte å lufte noe med ham, noe jeg var lei meg for, gjerne i jobbsammenheng, endte jeg opp med å føle meg langt verre etter å ha "lettet mitt hjerte" til ham. Så det sluttet jeg med. Jeg sluttet i det hele tatt å fortelle ham om jobbhverdagen min, om det var på godt eller vondt. Selvfølgelig er det helt kurant å lufte slike ting i et forhold. Skulle da bare mangle. Man er der for hverandre, på godt og vondt. Høres ut som gjesten over her er av samme ulla som din samboer og min eks. Det går sjeldent i lengden.
Cata Skrevet 1. januar 2009 #10 Skrevet 1. januar 2009 Han skal selvfølgelig støtte deg, og ikke ramse opp hva han mener du gjorde feil og at du heller burde gjort det sånn og sånn! Fullt mulig at situasjonen på jobb kunne ha blitt gjort annerledes, men gjort er gjort! Det er bare det at det ofte er slik menn tenker. Jeg tror han støttet etter beste evne ved å forklare hvordan (han mente) ting burde vært gjort. At det ikke samsvarer med trådstarters behov for trøst, er en annen sak. Han reagerte slik en mann vil gjøre : Han kom med konkrete forslag til hvordan ting burde vært gjort, deretter anså han seg ferdig med saken.
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2009 #11 Skrevet 1. januar 2009 Det er bare det at det ofte er slik menn tenker. Jeg tror han støttet etter beste evne ved å forklare hvordan (han mente) ting burde vært gjort. At det ikke samsvarer med trådstarters behov for trøst, er en annen sak. Han reagerte slik en mann vil gjøre : Han kom med konkrete forslag til hvordan ting burde vært gjort, deretter anså han seg ferdig med saken. Sånn er vi menn.....lev med det.
Gjest virvelvind Skrevet 1. januar 2009 #12 Skrevet 1. januar 2009 Du bl ehelt utrolig lei deg fordi en ansatt ikke sa hadet til deg etter en "krangel"? Ærlig talt, du burde bli litt tøffere om du skal ha en lederstilling. Sjønner at ting kan være sårende men det ligger kanskje noe mer bak enn bare den episoden?
Gjest Naria i.i Skrevet 1. januar 2009 #14 Skrevet 1. januar 2009 Det er bare det at det ofte er slik menn tenker. Jeg tror han støttet etter beste evne ved å forklare hvordan (han mente) ting burde vært gjort. At det ikke samsvarer med trådstarters behov for trøst, er en annen sak. Han reagerte slik en mann vil gjøre : Han kom med konkrete forslag til hvordan ting burde vært gjort, deretter anså han seg ferdig med saken. Ja! Klassisk "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus"
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2009 #15 Skrevet 1. januar 2009 Skjønner ikke at du lar deg såre av at noen ikke sier "ha det" til deg. Det er jo han som er en dust. Og at du trenger støtte av kjæresten din etterpå... Da tviler du veldig mye på deg selv. Når du er så kritisk til deg selv, er det ikke så rart at det smitter over på samboeren din. Du må nok få større tro på din egen beslutningsevne og slutte å være avhengig av andres anerkjennelse.
Gjest Jente38 Skrevet 1. januar 2009 #16 Skrevet 1. januar 2009 Likte ikke manne svarene her inne... Alt for lite gjennomtenkt Har også en lederstilling bare for å ha sagt det..Men når det skjer noe dumt på jobb, en diskusjon eller hva det skal være.. Så forventer jeg meg støtte og eventuelt en skulder å gråte på hvis det er nødvendig når jeg kommer hjem til samboeren min... Han skal selvfølgelig støtte deg, og ikke ramse opp hva han mener du gjorde feil og at du heller burde gjort det sånn og sånn! Fullt mulig at situasjonen på jobb kunne ha blitt gjort annerledes, men gjort er gjort! Ikke ring kjæresten din nå, ta det heller opp med han når du har pustet dypt noen ganger og han ikke lenger er på besøk.. Når du møter han igjen, eller ringer han så kan du forklare at du synes det var dumt gjort av han å ikke støtte deg når du trengte det og at du ble såret av det... Er du seriøs???!!! Herregud, for noe pissprat i ditt innlegg! Jeg er også sjef, og har aldri sutret og mas til mine kjære om det som skjer på jobben. Dritt som skjer på jobben, forblir på jobben. Jeg tar det aldri med hjem og forventer at min kjæreste skal høre på sytingen. Har du valgt sjefstilling/vaktleder jobb, får du sannelig også være voksen nok å takle at ikke alt går på skinner til en hvertid. Ble TS fornærmet over at han ikke sa "ha det" da han reiste fra jobben, og/eller at kjæresten ikke var interessert i å høre på sytingen, bør TS seriøst finne seg en ny jobb/fra si seg vaktleder jobben! Ikke rart det er krig i verden, når vaktleder/sjefen befinner seg på et slikt umodent nivå!
Gjest Gjeste Blondie65 Skrevet 1. januar 2009 #17 Skrevet 1. januar 2009 Det var da voldsomt for et angrep det her er på trådstarter. Selv om jeg er enig i at det er litt drøyt å bli fortørnet over at en medarbeider ikke sier hadet når de går fordi de ikke tålte kritikk, forstår jeg ikke det med at kjæresten ikke skal være en støtte når ting er vanskelig. Jeg tror også at det er forskjell på å si at man har behov for støtte og oppmuntring fordi man har hatt en rævva dag og gå i detalj om hva som var dårlig. Jeg tror du trådstarter kommer lenger med å be om slik oppmuntring enn å gå i detalj om kollegaer. Men at ikke samboere/ektefeller/kjærester skal være tilstede og gi oppmuntring og trøst når man er nedfor, det finner jeg rett og slett snålt. Hva er poenget da?
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2009 #18 Skrevet 1. januar 2009 Det var da voldsomt for et angrep det her er på trådstarter. Selv om jeg er enig i at det er litt drøyt å bli fortørnet over at en medarbeider ikke sier hadet når de går fordi de ikke tålte kritikk, forstår jeg ikke det med at kjæresten ikke skal være en støtte når ting er vanskelig. Jeg tror også at det er forskjell på å si at man har behov for støtte og oppmuntring fordi man har hatt en rævva dag og gå i detalj om hva som var dårlig. Jeg tror du trådstarter kommer lenger med å be om slik oppmuntring enn å gå i detalj om kollegaer. Men at ikke samboere/ektefeller/kjærester skal være tilstede og gi oppmuntring og trøst når man er nedfor, det finner jeg rett og slett snålt. Hva er poenget da? Samboer har jo tydeligvis sagt det han mente om hvordan hun skulle handlet situasjonen,hun likte tydligvis ikke svaret fra han heller,når han har sagt hva han mener og føler seg ferdig med det så føles det sikkert som mas når hun på nytt ringer for og få en støtte som han ikke føler han kan gi. (Dette for at han har tydeligvis vettet i behold og mener hun har handlet feil) Hadde hun handlet rett,da hadde han sikkert gitt henne den "anerkjennelsen" situasjonen trengte,da hadde hun ikke trengt og ringe flere ganger til samboer. Når hun føler at samboer ikke deler hennes syn på ting,da søker hun støtte her på forumet om hvor lite medfølende samboer er. HVOR SUTTRETE ER DET MULIG OG BLI! Finn deg noe annet og gjøre.
Jade Skrevet 1. januar 2009 #19 Skrevet 1. januar 2009 Han kan ikke noe for at han misforstod hva han skulle svare deg. Og han var på besøk hos noen, og var for opptatt til å rette opp "misforståelsen", ved å trøste deg å si at du hadde helt rett osv. I stedet for å ringe en gang til, kunne du heller sendt han en melding og spurt om han kunne ringe deg når han hadde tid.
Gjest Gjest Skrevet 1. januar 2009 #20 Skrevet 1. januar 2009 Han kan ikke noe for at han misforstod hva han skulle svare deg. Og han var på besøk hos noen, og var for opptatt til å rette opp "misforståelsen", ved å trøste deg å si at du hadde helt rett osv. I stedet for å ringe en gang til, kunne du heller sendt han en melding og spurt om han kunne ringe deg når han hadde tid. Står ikke noen plasser at han missforsto hva hun hadde og klage på. Man kan ikke vøre enig i ting bare for at man er samboere,er samboern uenig så må han få lov og si hva han mener,når han hadde sagt det så var han ferdig med saken.....det var tydligvis ikke hun,hun ble dobbel fornærma.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå