Tidligere spiseforstyrret

[Gjest Anonym nå]

Hei !

Jeg er i slutten av 20-årene og har hatt spiseforstyrrelse i 2-3 år. Har ikke vært ekstremt tynn eller noe, men har tynt kroppen min såpass mye at jeg en periode ikke fikk sove, fikk angst, veldig lav hvilepuls osv. Det siste året har jeg blitt mye flinkere til å spise og de siste 3 månedene har jeg endelig fått igjen mensen. Vil ikke påstå at jeg er helt frisk for SF, men føler at jeg er blitt mye bedre enn det jeg var.

Problemet mitt er at jeg klarer ikke å akseptere de ekstra kg'ene jeg har fått nå. Jeg har gått tilbake til ca den vekten jeg hadde før jeg begynte slankingen for 3-4 år siden. På mitt slankeste veide jeg 10 kg mindre enn jeg gjør nå. Jeg savner den kroppen jeg hadde da. Det var morsomt å kunne kjøpe klær som man hadde lyst på, og ikke bare lete etter størrelser som kanskje kunne passe (slik jeg gjør nå, vanskelig å finne klær synes jeg). Har ikke turt å veie meg, men tenker jeg veier ca 75 kg. Er 1.73 høy. Trener jevnt og trutt, både kondisjon og styrke.

Har lyst til å legge en plan for å gå ned ihvertfall 5 kg. Men vet ikke hvordan kroppen min vil reagere på det. Føler at jeg står litt på vippen nå - nå har jeg en kropp som fungerer, men jeg hater den. Er redd for å miste mensen og ødelegge kroppen min mer hvis jeg starter på en ny slankekur (har planer om en fornuftig en - dvs trene jevnt, bevege meg mye og redusere matinntaket så jeg ligger ca 500 kalorier i minus). Men klarer ikke slå meg til ro med de overflødige kiloene jeg har nå.

Alle innspill mottas med takk ! Noen som har noen erfaringer ? Kanskje jeg burde melde meg på et kurs for å ha en kontrolert slankekur ?

[Gjest Johoo]

Heihei

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i 9 år. Det første året trodde jeg det handlet om vekt. Etter det forstod jeg at det handlet om noe annet. I mitt tilfelle ensomhet, angst, overgrep i barndom, ja jeg trenger jo ikke å skrive så mye om det, det var ikke det du lurte på!

Men jeg synes likevel du skal tenke tanken om at det kan være noe annet en vekt som ligger bak.

Ikke fordi alle nødvendigvis trenger å ha andre grunner enn vekt alene. Men du har jo et unødvendig stress i livet ditt! Det er jo unødvendig at en jente med normalvekt skal føle seg utilpass:) Du er supernormal! Du kunne gått ut å smilt til livet og vært happy.

Jeg veier 64 og er 10 cm kortere enn deg så vi ser kanskje ganske like ut:) Jeg vet at kroppen min er fin, jeg kan til og med se det i speilet.

Men spiseforstyrrelse har jeg okko som!

Det er min måte å uttrykke den ubalansen jeg har inni meg. Det er sikkert greit om du vil slanke deg noen kilo i en vektklubb eller lignende. MEn det kan hende du får like mye eller mer ut av å få litt perspektiv, eller selvransake deg, eller snakke med noen.

Eller enkelt, skriv dagbok, og fordyp deg i en sportslig hobby. Skriving og tenking sammen med positiv fysisk aktivitet kan gjøre underverk for sjela!

Eventuelt gjøre alt dette sammen, hvis du fortsatt føler for å gå ned i vekt.

En tanke som slår meg ofte er at vi er så egoistiske, at vi ikke klarer å se hvor bra vi har det, plutselig er livet over også har vi kastet bort så masse tid på bekymring over ting, hvor vi kunne vært ute å levd livet. (Jeg er veldig klar over at jeg snakker mer til meg selv enn til deg og andre akkurat nå)

[Gjest Anonym nå (TS)]

Tusen takk for svar! Jeg trengte å høre det

Vet jeg burde være fornøyd som jeg har det nå, nyter livet mer enn på lenge.

Skal prøve å fortsette med det og prøve å trene for morro og ikke bare for slanking.

Lykke til videre, høres ut som du er på rett spor!

Ønsker deg alt godt for 2009

[Teriyaki]

Det viktigste er jo at du ikke ender opp med å bli syk igjen!

Hvis du trener jevnt og ikke spiser så mye usunn mat, men holder deg til sånt som kylling, fisk, grønnsaker, frukt osv. Så bør du etter hvert gå ned i vekt. Det er kjempeviktig at du ikke gjør drastiske tiltak for å gå fort ned, men lar det ta tid. Ikke fortvil om det tar deg et helt år å gå ned fem kg. Det er den beste måten med tanke på at vekten blir mer stabil.

Dette her vet du helt sikkert, men jeg sier det fordeom, fordi at selv om jeg ikke har personlig erfaring når det gjelder SF, så tenker jeg at i en situasjon som du er i nå, så er det viktig å hele tiden minne på dette. Det er tross alt lett å falle tilbake til vonde tanker, og det er det jo ingen som unner deg.

Må så klart tilføye at du er helt sikkert kjempeflott! Men alle har jo sin trivselvekt, så får vi bare håpe at kroppens trivselsvekt er den samme som "hodets" trivselsvekt, dvs. at den ikke tviholder på hvert eneste gram for å bli på den vekten du er på nå.

Vær tålmodig, tren både styrke og kondisjon, samt spis nok, men sunt. Hvis du kutter ut for mye mat/kalorier, så kan du risikere at forbrenningen går ned, det er tross alt viktig at kroppen har noe å jobbe med, selv om det ikker er pizza og sjokolade.

Lykke til, hold deg frisk!

(har som sagt ikke peiling, kom bare med noe av det jeg tenkte, så er det opp til deg om det var til hjelp eller ikke:))

[Chanel.No5]

Det viktigste er jo at du ikke ender opp med å bli syk igjen!

Hvis du trener jevnt og ikke spiser så mye usunn mat, men holder deg til sånt som kylling, fisk, grønnsaker, frukt osv. Så bør du etter hvert gå ned i vekt. Det er kjempeviktig at du ikke gjør drastiske tiltak for å gå fort ned, men lar det ta tid. Ikke fortvil om det tar deg et helt år å gå ned fem kg. Det er den beste måten med tanke på at vekten blir mer stabil.

Dette her vet du helt sikkert, men jeg sier det fordeom, fordi at selv om jeg ikke har personlig erfaring når det gjelder SF, så tenker jeg at i en situasjon som du er i nå, så er det viktig å hele tiden minne på dette. Det er tross alt lett å falle tilbake til vonde tanker, og det er det jo ingen som unner deg.

Må så klart tilføye at du er helt sikkert kjempeflott! Men alle har jo sin trivselvekt, så får vi bare håpe at kroppens trivselsvekt er den samme som "hodets" trivselsvekt, dvs. at den ikke tviholder på hvert eneste gram for å bli på den vekten du er på nå.

Vær tålmodig, tren både styrke og kondisjon, samt spis nok, men sunt. Hvis du kutter ut for mye mat/kalorier, så kan du risikere at forbrenningen går ned, det er tross alt viktig at kroppen har noe å jobbe med, selv om det ikker er pizza og sjokolade.

Lykke til, hold deg frisk!

(har som sagt ikke peiling, kom bare med noe av det jeg tenkte, så er det opp til deg om det var til hjelp eller ikke:))

Ville bare si at dette var ett bra innlegg av deg.. Fornuftilg det du sier..