Frivillig barnløs

[Gjest tkh]

Hola. Uff,det er nesten flaut å skrive om dette for mitt problem er jo sånnt et luksus problem i fht alle de som sliter med å få barn, som jeg med engang vil ønske lykke til på veien.

Jeg er egentlig ikke barnløs,har en datter på 18 år, som jeg fikk når jeg var såvidt blitt 16. Det bynnte med 4 mnd. kolikk og en far som gikk på byen hele tiden ++++,det endte med at ho vokste opp hos hans foreldre. Har god kontakt med datteren min, noe som æ syns er kjempe herlig og veldi viktig.

Mitt problem er egentlig at æ finner tydeligvis alltid kjærester som vil ha barn og har ingen fra før. Og Æ VIL IKKE HA flere-----tror æ. Æ merker at æ nesten skjemmes over å føle det og skjønner ikke helt hvorfor??!! Æ syns ikke vi lever i en verden der barn vil få det så veldi bra med mobbing, incest +++ og ikke minst den globale situasjon. I tillegg er jeg veldi glad i friheten som jeg har pr. idag. Men så tenker æ av og til på mine "eldre" dager-hvor godt det ville antageligvis vært å hadd en familie.

Jeg bor midt i et boligområde der det bor bare nokså nyetablerte barnefamilier-jeg faller helt utenfor og kjenner nesten ingen for æ føler at vi har ingenting felles. Det plager mæ ikke,men de eventuelle tankene deres om mæ som velger motorsykkel mm. fremfor å produsere barn?? Skal jo ikke bry mæ men....

Og så han søte samboeren da som vil ha barn. Må vi gjøre det slutt for at han skal få det som han vil???

Æ liker jo barn og vet følelsen av en barneklem ,har jobbet i barnehage i 7 år før jeg ble student for 2 år siden,men syns ennå at det er godt å komme hjem "alene"...

Ikke verdens største el alvorligst probelm men plagsomt nok.

Er det andre som føler det noenlunde likt? Er din avslutning blitt akseptert el er du en "fremmed fugl"? Have a nice day