Oppgitt over meg selv

[Gjest GoFisk]

Av og til skulle jeg ønske jeg hadde en kloning som kunne banke litt vett inn i skallen min! Blir helt oppgitt over meg selv Er nå på rake vegen mot de 35. Har hatt flere forhold gjennom tidene, med menn som lot meg gå litt for lut og kaldt vann, og som nok hadde meg som kjæreste inntil noe bedre dukket opp. De fleste av kjærestene mine har vel levd litt i pose og sekk; festet og herjet som om de var single, også var jeg grei å ha å komme hjem til. Uansett hvor mye de behandlet meg som luft, så var jeg like hodestups forelsket, og nøt hvert lille sekund jeg fikk med oppmerksomhet. Kjærlighetssorgen har vært like dyp og ekte hver gang, selv om det er en fornuftig side i meg som sier at det der var like greit å bli kvikt. Ingen av forholdene har vel gitt meg en følelse av at dette kom til å vare; jeg har alltid heller hatt en følelse av utrygghet og gått med en følelse av at det bare er spørsmål om tid før det er over. Så der er litt om meg og mine tidligere forhold.

I sommer møtte jeg en mann som falt virkelig hodestups for meg. Vi datet litt, og er vel nå kjærester. Han har virkelig ALT som jeg kan drømme om, og mine foreldre og venner har tatt ham under sine vinger. Han behandler meg som en gudinne, og jeg kjenner hvor forelsket og betatt han er av meg. Han er også veldig seriøs med tanke på hvor han vil videre i forholdet, og jeg føler meg veldig trygg på ham. Vi har det fint på alle måter.Men. Jeg er ikke forelsket i ham på samme måte som han er i meg. jeg er betatt, ja, og jeg setter stor pris på ham og alt han gjør for meg, men jeg er ikke så henrivende forelsket som jeg har vært i de andre forholdene. For meg er denne mannen mer en fornuftmessig relasjon, hvor all stemmer, alt er fint, jeg ser for meg at han kan bli en veldig god ektemann og far, men jeg savner de voldsomme sommerfuglene som mine ekser kunne gi meg.

Seksuelt er det også annerledes. Sexen fungerer veldig bra,ikke noe galt der; men i tidligere forhold, hvor jeg hele tiden bar på en utrygghet, brukte jeg sex mer for å skape et lim i forholdet. Jeg var den som tok initiativ, og virket sikkert umettelig - men det var jo bare for å utsette noe som var uunngåelig. Nå føler jeg mer trygg, og er også mer passiv med tanke på hvor hyppig vi har sex.

Jeg føler av og til at jeg er litt ødelagt fra tidligere forhold, og har blitt vant til et mønster som nå ikke passer lenger. hvordan kan jeg snu mitt eget tankemønster, når det endelig dukker opp et skikkelig mannfolk?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg på en måte. Nå har du en som du er 100% trygg på, en som vil deg vel, og en som faktisk vil ha deg for den du er. Han er ikke på leit etter et bedre kvinnfolk, for det er deg han vil ha.

Og så du da, du som har måttet kjempe for den kjærligheten du ville ha, den du nå får gratis uten å gjøre et stort nummer. Nå har du en mann som vil elske og ære deg, det du egentlig ville ha fra de andre mennene.

Kanskje dette rett og slett blir for kjedelig for deg? At du trenger motgang for å kunne føle?

Jeg hadde det litt som deg for noen år siden, var sammen med en helt fantastisk mann. Han ga meg alt, og mer til. Det var så ille en periode at jeg sa at nå vil jeg ikke mer...

Vi fortsatte, og så en dag begynte en arb kollega av han å sjekke han opp. Hun virkelig kjempet for ham, og her kom mitt kamp innstinkt på bane. Jeg ble plutselig klar over at jeg faktisk kunne miste mannen min til ei annen fordi han ikke fikk den kjærligheten han trengte hjemme.

Alt forandret seg i hodet mitt. Jeg tør si at jeg kjemper litt hver dag for at han skal ha det bra. Jeg vet at han aldri ville valgt hun andre, men hun ble som et friskt pust for meg, fordi jeg våknet opp av dvalen jeg var i.

Vi er gift nå, og har aldri hatt det bedre.

Jeg vil igrunn bare råde deg til å kjenne etter om det her er mannen du vil leve sammen med. Og hvrdan vil det føles om han velger en annen kvinne enn deg pga dine labile følelser. Gjør det deg ikke noe, så slipp mannen fri

[Gjest mann36]

Heh. Dere kvinner er så merkelige. Etter x antall forhold så begynner jeg å skjønne dere. Det som trådstarter skriver passer utrolig godt med mine erfaringer.

Det å ikke velge en slik type som trådstarter skriver om strider jo egentlig mot all fornuft... Men nå har kvinner da aldri vært fornuftige.

Jeg noterer for meg selv: Aldri vær lojal mot en kvinne du elsker. Da blir du dumpet.

[Gjest Hjemmealene]

Hei

Jeg føler med min heile kropp hva "trådstarteren" beskriver! jeg mann 37 år, nylig separert etter et kjedelig og død ekteskap, Finner kvinne i mitt liv. Jeg har det siste 4 måneder gitt alt hva jeg har å gi og mer til!

Denne damen oppfører seg "akkurat" som tradstarteren. for en måned siden blei jeg dumpet. Vi har hatt mangen samtale og ho vil være "gode venner" og som ho sier selv " du er mannen jeg leiter etter" men gnisten/forlskelsen mangler!

Jeg er kvalm, få ikke sovet, er nervøs og tenker på henne heile dagen. jeg klarer meg ikke uten henne 24 timer. Jeg føler at det vil ordne seg. ho klarer nemlig ikke være uten kontakt med meg. Hver dag finner vi på ting sammen. hver dag har vi kontakt men hva skal til for at gnisten slår over?

Bør jeg droppe henne? bør jeg ta avstand, noe som jeg ikke klarer! eller bør jeg ikke slippe taket å slåss for kjærligheten. Jeg er forresten redd at jeg presse henne unna vist jeg gjør det siste.

mann med kjærlighetssorg, som håper å få svar fra en fornuftig dame der ute som skjønner hva det går i

[Cocporn]

Muligens det er fordi han oppfører seg som ett teppe og "forguder" deg, att du ikke får sommerfugler i magen...

[Cocporn]

Hei

Jeg føler med min heile kropp hva "trådstarteren" beskriver! jeg mann 37 år, nylig separert etter et kjedelig og død ekteskap, Finner kvinne i mitt liv. Jeg har det siste 4 måneder gitt alt hva jeg har å gi og mer til!

Denne damen oppfører seg "akkurat" som tradstarteren. for en måned siden blei jeg dumpet. Vi har hatt mangen samtale og ho vil være "gode venner" og som ho sier selv " du er mannen jeg leiter etter" men gnisten/forlskelsen mangler!

Jeg er kvalm, få ikke sovet, er nervøs og tenker på henne heile dagen. jeg klarer meg ikke uten henne 24 timer. Jeg føler at det vil ordne seg. ho klarer nemlig ikke være uten kontakt med meg. Hver dag finner vi på ting sammen. hver dag har vi kontakt men hva skal til for at gnisten slår over?

Bør jeg droppe henne? bør jeg ta avstand, noe som jeg ikke klarer! eller bør jeg ikke slippe taket å slåss for kjærligheten. Jeg er forresten redd at jeg presse henne unna vist jeg gjør det siste.

mann med kjærlighetssorg, som håper å få svar fra en fornuftig dame der ute som skjønner hva det går i

Ikke gi henne alt du har!

Ikke la henne vite att du altid er ledig!

Ikke mas.

Møt andre jenter, bare for å ha noe å gjøre om ikke annet.

Ikke fortell henne hvor mye du "liker" henne konstant.

Gi komplimenter når hun fortjener det, ikke vær falsk å manipulèr med stadige komplimenter og gaver.

Ikke spander hele tiden.

Vær litt avslappet mot henne, ikke sett henne opp på en pidestall og tenke på henne som mer verdt enn deg. Lek litt, ert litt med ett smil. ("kule sko, næmmen har du vært på fretex igjen?" )

[Gjest Hjemmealene]

Ikke gi henne alt du har!

Ikke la henne vite att du altid er ledig!

Ikke mas.

Møt andre jenter, bare for å ha noe å gjøre om ikke annet.

Ikke fortell henne hvor mye du "liker" henne konstant.

Gi komplimenter når hun fortjener det, ikke vær falsk å manipulèr med stadige komplimenter og gaver.

Ikke spander hele tiden.

Vær litt avslappet mot henne, ikke sett henne opp på en pidestall og tenke på henne som mer verdt enn deg. Lek litt, ert litt med ett smil. ("kule sko, næmmen har du vært på fretex igjen?" )

Hei igjen

Takk for ditt tips! vi å prøve denne taktikken å se hvor skippet havne

Godt nytt år til alle single å enslig der ute!

[Cocporn]

Hei igjen

Takk for ditt tips! vi å prøve denne taktikken å se hvor skippet havne

Godt nytt år til alle single å enslig der ute!

Om du registerer deg å sender meg en PM så skal jeg komme med noen gode tips til deg kompis

[Perhaps]

Jeg er mann 37 år, nylig separert etter et kjedelig og død ekteskap, Finner kvinne i mitt liv. Jeg har det siste 4 måneder gitt alt hva jeg har å gi og mer til!

Jeg klarer meg ikke uten henne 24 timer. Jeg føler at det vil ordne seg.

Ting ordner seg ikke av seg selv - det går ikke bare over.

Det høres ikke bra ut å være 37 år og helt avhengig av noen. Av og til er det bra og være mer moderat og ikke gi alt på en gang.

[Gjest Gjest]

Er det virkelig slik at han behandler deg "som en gudinne", eller er det rett og slett slik at han, i motsetning til dine tidligere partnere, faktisk bryr seg om deg og er snill mot deg? Hva er så galt med det, egentlig? Kan du ikke heller være glad for at du endelig har blitt sammen med en mann du kan stole på, i stedet for å lengte tilbake til dørmattetilværelsen?

[Gjest Gjest]

Ikke gi henne alt du har!

Ikke la henne vite att du altid er ledig!

Ikke mas.

Møt andre jenter, bare for å ha noe å gjøre om ikke annet.

Ikke fortell henne hvor mye du "liker" henne konstant.

Gi komplimenter når hun fortjener det, ikke vær falsk å manipulèr med stadige komplimenter og gaver.

Ikke spander hele tiden.

Vær litt avslappet mot henne, ikke sett henne opp på en pidestall og tenke på henne som mer verdt enn deg. Lek litt, ert litt med ett smil. ("kule sko, næmmen har du vært på fretex igjen?" )

HVORFOR skal man stadig ha "spillet" gående? Det er utmattende, og fører i hvertfall ikke til et trygt og godt forhold. Snakker av erfaring.

[Cocporn]

HVORFOR skal man stadig ha "spillet" gående? Det er utmattende, og fører i hvertfall ikke til et trygt og godt forhold. Snakker av erfaring.

Om du ikke vil ende opp med..

Å hei kjære, la meg ta dette for deg... herregud å heldig jeg er som har deg.... la meg gjøre dette... hva vil du idag?... skjønner ikke hvorfor du vil være sammen med meg... Hvor skal vi spise?... nei du kan bestemme... neida, jeg skjønner godt att du vil ut med venninner idag alene, jeg skal sitte hjemme alene å tenke på deg.... hvor var du igår?... hvorfor gjorde du det?.. Værsåsnill å gi meg en sjanse til?? jeg elsker deg!..

Men for å være seriøs, hvorfor er det ett spill?

Er det virkelig blitt så unaturlig å sette seg selv først til tider?

Er det ikke ett enda værre spill å manipulere ei jente til å bli sammen med deg ved å overøse henne med gaver, komplimenter, oppmerksomhet hele tiden helt til hun gir etter? eller å fortsette dette i forholdet slik att hun kan ligge med deg.

Eller å spandere drinker på fremmede jenter i håp om å ligge med dem? Det er iallfall i min mening tullete.

Er ikke noe spill for min del, jeg tenker ikke etter for å se hva som passer best å si, men jeg er bevisst på det ja.

[Cocporn]

HVORFOR skal man stadig ha "spillet" gående? Det er utmattende, og fører i hvertfall ikke til et trygt og godt forhold. Snakker av erfaring.

Om forholdet ditt ikke var trygt og godt får du selv stå for, erfarer det absolutt motsatte. Damene åpner seg på helt andre måter og det blir mer "ektefølt" og lidenskapelig.