Begynte å gråte for "ingenting"...

[miss~Audrey]

Idag tenkte jeg å dra ut en tur ut i byen på kafe og se litt rundt etter å ha sittet inne og søkt på jobber og holdt på masteroppgaven min i lang tid..

Det er nok min egen feil at ingen venninner sa ja til å bli med idag, siden jeg har sagt nei så ofte når de ville finne på noe, fordi jeg bare har vært opptatt av denne masteroppgaven.. Pluss at jeg spurte ganske sent på dagen da..

Så det endte med at jeg gikk ut en tur alene og jeg har ikke noe i mot det.. Inntil jeg ble sulten på kvelden og fikk så lyst å dra på en restaurant og spise noe, enda det snart er tomt på kontoen. Så jeg dro et sted jeg har vært før der det er veldig god mat, følte meg litt dum der jeg kom alene, og en mann ved døren ba meg sette meg ved et bord. Men så kom en annen eldre mann og så litt irritert ut på meg og spurte om jeg var alene, ja sa jeg, og han spurte hvorfor jeg hadde satt meg der, og at jeg måtte reise meg opp fordi bordet ikke var vasket en gang, og han stod med jif-flaska truende mot meg og sa at hvis jeg ikke reiste meg opp så fikk jeg det i fjeset, og at jeg ikke kunne sette meg der uten å få lov av hovmesteren eller noe. Jeg så lettere sjokkert på han og reiste meg opp. og følte at alle der så på meg.. Så satte jeg meg igjen og han ga meg menyen.. Men så begynte jeg nesten å gråte, så jeg tenkte at der vil jeg ikke være lenger, og da han kom med bestikk sa jeg at jeg må gå..og så gikk jeg, og tårene begynte å renne mens jeg gikk ute.

Det var egentlig ganske patetisk og jeg irriterer meg over hvor fort jeg noen ganger kan begynne å gråte. Tror det var det at jeg følte meg så alene denne dagen.. men jeg skulle ønske jeg var mye sterkere noen ganger, at jeg kunne sagt noe tilbake istedetfor å løpe gråtende ut som en liten jente bare fordi jeg satt der alene.

Endret 6. februar 2009 av miss~Audrey

[Gjest Gjest]

For en hyggelig mann!

Tipper du anbefaler stedet til alle du kjenner

[MissStiles]

Å, så trist å høre! Teit mann!

[The Kitten]

Idag tenkte jeg å dra ut en tur ut i byen på kafe og se litt rundt etter å ha sittet inne og søkt på jobber og holdt på masteroppgaven min i lang tid..

Det er nok min egen feil at ingen venninner sa ja til å bli med idag, siden jeg har sagt nei så ofte når de ville finne på noe, fordi jeg bare har vært opptatt av denne masteroppgaven.. Pluss at jeg spurte ganske sent på dagen da..

Så det endte med at jeg gikk ut en tur alene og jeg har ikke noe i mot det.. Inntil jeg ble sulten på kvelden og fikk så lyst å dra på en restaurant og spise noe, enda det snart er tomt på kontoen. Så jeg dro et sted jeg har vært før der det er veldig god mat, følte meg litt dum der jeg kom alene, og en mann ved døren ba meg sette meg ved et bord. Men så kom en annen eldre mann og så litt irritert ut på meg og spurte om jeg var alene, ja sa jeg, og han spurte hvorfor jeg hadde satt meg der, og at jeg måtte reise meg opp fordi bordet ikke var vasket en gang, og han stod med jif-flaska truende mot meg og sa at hvis jeg ikke reiste meg opp så fikk jeg det i fjeset, og at jeg ikke kunne sette meg der uten å få lov av hovmesteren eller noe. Jeg så lettere sjokkert på han og reiste meg opp. og følte at alle der så på meg.. Så satte jeg meg igjen og han ga meg menyen.. Men så begynte jeg nesten å gråte, så jeg tenkte at der vil jeg ikke være lenger, og da han kom med bestikk sa jeg at jeg må gå..og så gikk jeg, og tårene begynte å renne mens jeg gikk ute.

Det var egentlig ganske patetisk og jeg irriterer meg over hvor fort jeg noen ganger kan begynne å gråte. Tror det var det at jeg følte meg så alene denne dagen.. men jeg skulle ønske jeg var mye sterkere noen ganger, at jeg kunne sagt noe tilbake istedetfor å løpe gråtende ut som en liten jente bare fordi jeg satt der alene.

på den slemme mannen.

til deg.

[Gjest postsekk]

Men så kom en annen eldre mann og så litt irritert ut på meg og spurte om jeg var alene, ja sa jeg, og han spurte hvorfor jeg hadde satt meg der, og at jeg måtte reise meg opp fordi bordet ikke var vasket en gang, og han stod med jif-flaska truende mot meg og sa at hvis jeg ikke reiste meg opp så fikk jeg det i fjeset, og at jeg ikke kunne sette meg der uten å få lov av hovmesteren eller noe.

Du burde dra tilbake og klage på han. Makan til oppførsel!

[FireFairy]

Du har vært i en periode i livet ditt der det er mye stress, ting som må gjøres innen fristen og lite sosial omgang. Nå kan du slappe av og det går gjerne ikke opp før en før en har satt seg ned litt. Det er ikke akkurat tiden for å takle spydige og frekke mennesker. Jeg skjønner godt at du blir litt satt ut av det, jeg har sånne perioder selv jeg. Der en helt enkel og liten ting kan virke som en overveldelde og uoverkommelig hendelse.

Nå kan jo i verste fall mannen ha en litt dårlig dag, kanskje han har nettopp hatt noen som kjefta på seg eller noen sure kunder. Det kan være mange grunner til at han oppførte seg sånn. Jeg sier ikke at det unnskylder han, for han burde ikke overført noe sånt på andre kunder, men det er ikke så lett bestandig å stoppe hvis det går innpå deg.

Men på det tidspunktet var du kanskje litt emmosjonell og muligens han ikke mente det sånn som du oppfatta det.

Hvis du er veldig glad i stedet, så tror jeg at jeg ville gitt det en sjanse til. Gå tilbake, sett deg og nyt måltidet. Treffer du samme fyren igjen og han er likedan, hadde jeg ikke nølt med å legge inn klage.

[cilja]

Det er ofte vanskelig å hoste opp en passende reaksjon der og da. Det er aldri for sent å gå tilbake og si din mening. Du ble behandlet veldig dårlig. Man snakker da ikke slik til kunder!

[Gjest Stjernedryss]

Man blir veldig sårbar når man gjør ting alene, så ikke så rart at du begynte å grine når han oppførte seg sånn. Håper du har mot til å gå tilbake å klage, for den type oppførsel fra hovmester er uakseptabel.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at du reagerte! Kanskej du hadde følt at det var "riktigere" å reagere med sinne i stedet for å begynne å gråte, men begge deler er jo spontane reaksjoner på uventet og skuffende behandling (man gleder seg jo gjerne til å få service, mat osv), og ikke så lette å styre. Dessuten er du kanskje sliten etter langvarig oppgavejobbing og isolasjon, og da blir man av og til mer sensitiv (uten at jeg synes du overreagerte egentlig). Men den dusten av en fyr skulle nesten sett deg gråte, så kanskje han hadde skjønt hvor dum han var... Håper du går tilbake og klager, og at.neste restaurantbesøk (et annet sted?) blir mye hyggeligere.

[Tikk]

Det er en helt naturlig reaksjon å bli lei seg når noen oppfører seg dårlig og går så langt over streken som han gjorde. Jeg forstår deg godt. Du hadde overhode ikke gjort noe galt, så han behandlet deg dårlig helt uten grunn. Noen og enhver kan bli på gråten av slikt

[Gjest fisk]

Næmmen... STAKKARS deg! For en ufyselig ekkel mann. Man trenger ikke ha en stressa hverdag for å grine av sånt. Jeg er ikke særlig pressa på noe vis, men jeg har lett for å grine alikevel. Jeg er bare ikke særlig tøff av meg. Dermed renner tårene for de mest "latterlige" ting.

Men så går det ikke så lang tid før jeg føler meg bedre etterpå. Og driter i det.

Drit i han fyren. Du var kjempetøff som gikk ut helt alene!