steforeldre og barnebarn

[Gjest Gjest]

Vi skal ha to barnedåper i fam på nyåret. Nå er det en steforelder til disse barna (foreldra til dåpsbarna).

Nå har steforelder behandlet disse barna som sine, som støtte under oppvekst\ungdomstid og voksen. Det har vert gjensidigSelvsagt med de problemer ungdommer og foreldre har, og forsterket siden det var en steforlder, men så ble de voksen.......

Steforelder har tatt"del" i svangerskap og latt sg glede, vert ivrig innkjøper av div ting. Slik besteforeldre gjør.

Vi voksne tok det som en selvfølge at steforelder ble---mor\far.

Nå har samboere til disse barna funnet ut at steforelder skal omtales med eks KÅRE. intet annet. Barna har en bestefoorelder er argumentet

Nå er det slik at biologiske forelder ikke gir livtegn\ike interesert. Selv da ungene var små, var det ingen kontakt. ungene vil ikke lære den biologiske besteforelder å kjenne.

På forhånd oplyste steforelder at de ville betale dåp og stå for det,men føler seg helt satt på sidelinjen.

skuffelsen er stor. Den biologiske kommer heller ikke til dåpen.

Jeg føler at steforelder nå trekker seg ut av samtaler og planlegginger. De har joselv gitt de signalene.

hva gjør dere i slike forhold?

Ps. om det er noe ellers så er det steforelder som blir kontaktet.

[Gjest Gjest]

Skjønte ikke helt sammenhengen her jeg...?

[Gjest Gjest_Beate_*]

Har barna som skal døpes steforeldre?

Også er det foreldrene til steforeldrene som er problemet? Altså ste-besteforeldrene?

hang ikke helt med i historien jeg heller....

[Gyda]

Slik jeg forstår det - er det babyenes foreldre som har hver sine ste-foreldre. Liten eller ingen kontakt med biologisk bestemor/far.

Ste-besteforeldre har vært med i foreldrenes oppvekst som om de var bio foreldre og også vært med gjennom graviditet osv som om de var bio besteforeldre.

Ste-besteforeldre er nå skuffet fordi de ikke får tittelen bestemor/-far e.l. - men at de bare skal tituleres ved navn. Det vil jo da bli f.eks: "Bestefar og Kari" eller "Bestemor og Lars" når de blir omsnakket.

Skjønner godt at det er sårt. Spesielt siden de biologiske besteforeldrene ikke er inne i bildet i det hele tatt. Mitt barn har også ste-bestemor. Her gjøres det ingen forskjell. Han er så heldig å ha tre bestemødre og to bestefedre. Selv er jeg ogås ste-mor - og håper at jeg får lov til å være bestemor når den tid kommer. Man har jo vært med i oppveksten til disse barna og vært som en mor for dem i ett og alt.

Så ja - jeg skjønner godt disse besteforeldrene som nå trekker seg unna og kanskje ikke føler seg så ønsket rundt babyene.

[Gjest78]

Utrolig vanskelig å forstå sammenhengen her. Men etter hva jeg forstår ville stebesteforeldrene til dåpsbarna gjerne blitt kalt bestemor/bestefar i stedet for Kåre?

Min svigermor er stebestemor til fem barn, alle kaller henne f.eks "Anne", fordi hun har valgt det selv. De har en bestemor og bestefar, som er hennes stebarns mor med mann, og et par besteforeldre til på den andre siden av familien. Min svigermor er likevel barnas bestemor i praksis, hva de kaller henne har da ingen betydning. Hvis det er den eneste grunnen til at de trekker seg unna er de vel hårsåre.

Dessuten er det vel ikke bare stebarnas samboere som bestemmer hva stebesteforeldrenes skal kalles eller hvor mye de blir involvert? Hvis stebarna vil at stebesteforeldrene skal likestilles med de andre besteforeldrene må de vel kunne si fra om det.

Når jeg og min mann en gang får barn kommer de til å få fire besteforeldre og fire stebesteforeldre. De vil da bli kalt f.eks mormor og ola, morfar og kari, farmor og bjørn, farfar og janne. Hvis alle skal hete bestemor/bestefar blir jo forvirringen total.

Endret 30. desember 2008 av Lady Lovelace

[:-) anna]

Jeg er stemor til en voksen stesønn. Den dagen han får barn håper jeg da at jeg får bli bestemor. At jeg ikke bare skal omtales som Anna.

Min sønns mor skal få velge hva hun vil kalles, og så kan vi ta det som blir igjen. Om hun vil være farmor så kan vi være bestemor og bestefar eller besta og besten eller godmor og godfar. Eller hva som helst. Men jeg synes at jeg og mannen min kan få ha sammenhengende titler.

Så jeg hadde syntes det var leit om jeg ble ekskludert på den måten.

For jeg hadde følt det som å bli ekskludert. At noen syntes det var et poeng at jeg for guds skyld ikke måtte oppfattes som barnets bestemor. At det var så viktig for noen at de faktisk tok det opp. "Du får IKKE kalles bestemor, for det ER du ikke."

Jeg for min del skjønner ikke poenget med å gjøre et nummer ut av at den og den IKKE er så nære som de tydeligvis vil være. Er det et problem at barnet har for mange som bryr seg og er glade i barnet?

Jeg begynner å lure på hvor dette kommer fra, om det kanskje er en "ekte" bestemor som ser sitt snitt til å få inn et stikk mot den som altså ikke er "ekte"

Så jeg synes juksebestemora har all grunn til å føle seg tråkket på. Og jeg synes dette er veldig lite fintfølende i forhold til andres følelser.

[Jade]

Vi har mormor, morfar, farmor, farfar og bestemor (stebestemor). Men så er alle aktive i barnets liv.

[Fluffie]

I min slekt har vi bestemor bestemor 'navn' og bestefar og bestefar 'navn'. Saa ste-besteforeldre har navnet sitt etter tittelen.

[Gjest Gjest]

Slik jeg forstår det - er det babyenes foreldre som har hver sine ste-foreldre. Liten eller ingen kontakt med biologisk bestemor/far.

Ste-besteforeldre har vært med i foreldrenes oppvekst som om de var bio foreldre og også vært med gjennom graviditet osv som om de var bio besteforeldre.

Ste-besteforeldre er nå skuffet fordi de ikke får tittelen bestemor/-far e.l. - men at de bare skal tituleres ved navn. Det vil jo da bli f.eks: "Bestefar og Kari" eller "Bestemor og Lars" når de blir omsnakket.

Skjønner godt at det er sårt. Spesielt siden de biologiske besteforeldrene ikke er inne i bildet i det hele tatt. Mitt barn har også ste-bestemor. Her gjøres det ingen forskjell. Han er så heldig å ha tre bestemødre og to bestefedre. Selv er jeg ogås ste-mor - og håper at jeg får lov til å være bestemor når den tid kommer. Man har jo vært med i oppveksten til disse barna og vært som en mor for dem i ett og alt.

Det var rotete forklart, men du har oppfattet det. Klart det er følsomt, siden den ene forelder har oppfatet ste som forelder selv. At samboer velger at det skal kun være KÅRE kan komme av at hun har alle i fa. inntakt. da mener jeg ingen skillsmisser,samboere osv.

At Kåre trekker seg ut, kommer nok ikke bare på grunn av tittlen som blir. Det er ekskluderingen.

Burde det ikke vert diskutert innad i fam? Siden det ikke er kontakt med biofam, så kunne foreldre bli kalt et som ble naturlig for barna?

Samboer har gjort et nr ut av at det finnes biologiske besteforeldre, og hr prøvd å oppnå kontakt alene en stund. intressen for å komme i dåp for biologiske er ikke til stede.

Enkelte i fam. syns samboer tar seg til rette i en fam hun helt ikke kjenner.

Hun overser følelser til andre,at de har hatt mange år sammen osv.

Nå i julen le det pinlig en dag. Det var noe de (hun) ønsket til barnerommene.Og svarer:vi får spørre bestemor om det da? nå vet hun at bestemor ikke har egen inntekt, men at det er KÅRE som har stor inntekt.

Kåre svarer da: hva med å spørre bestefar? (altså bio)

Så ja - jeg skjønner godt disse besteforeldrene som nå trekker seg unna og kanskje ikke føler seg så ønsket rundt babyene.

[minemor]

Våre foreldre er skilt og gift på nytt, så da vi fikk barn ble det helt naturlig med : farfar og bæsta, farmor og bæsten, mormor og gudfar, morfar og gudmor.....

Alle hos oss er i hvertfall fortrolige med disse titlene, også det at de som ikke er "ekte" besteforeldre hadde ingen egne barnebarn da vi fikk ....

[Nala]

Både mine og mannens foreldre er skilt, og etablert med nye partnere. Vi har altså dobbelt sett med steforeldre. I tillegg har jeg tre stebrødre (i tillegg til to "ekte" brødre) og en halvbror som er 27 år yngre enn meg, mens mannen har en stesøster og en halvbror på hver side. Familien vår er kompleks nok som den er, så da vi fikk barn valgte vi å ha titler bare til de biologiske besteforeldrene. Alle er til stede i livene våre, dog i litt ulik grad.

Slik jeg ser det er det ikke tittelen, men relasjonen som betyr noe. Mannen til svigermor er nesten mer bestefar for jentene vår enn de biologiske bestefedrene, noe både vi og jentene setter stor pris på. Så relasjonen defineres ikke på bakgrunn av noen tittel, men engasjement.

Tittel eller ikke tittel må nesten foreldrene til barnet bli enig om, syns jeg. Og det valget de tar bør respekteres. Dersom noen blir skuffet over ikke å få tittel og lar det gå utover relasjonen med både barn og foreldre syns jeg det er utrolig smålig.

Endret 4. januar 2009 av Nala

[Susan Sto Helit]

Jeg synes det er rart at disse barna går med på at deres samboere bestemmer dette?

Hadde det vært meg som vokste opp med en stemor/far som jeg følte var min ordentlige mor/far, så ville jeg nok syntes det var litt vondt at ikke denne fikk lov å være bestemor/bestefar på lik ling med min biologiske forelder.

Ville ikke latt min samboer bestemme dette alene, hvertfall!

[Gjest pasta]

Må si meg enig med Nala. Smålig! Og handler mer om hva de vil verden skal se DEM som, ikke hva de føler for barna..

[Gjest Gjest]

Jeg har en stefar, har aldri kjent biofar. Stefar er selvsagt bestefar til mitt barn. Og svært stolt bestefar. Skulle jeg ha gjort noe annet ville det vært sært. I mitt tilfelle.