Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja, da var det min tur til å bli dumpet og jeg ikke overraskende, helt knust. Jeg er realistisk og sier til meg selv at jeg kommer til å møte en i fremtiden som jeg er like glad i, men nå hjelper det svært lite.. Vi har hatt et supert men samtidig en turbulent forhold med mange problemer. Han forandret seg fryktelig da vi møttes men han har aldri klart å legge sin gamle livsstil helt på hyllen, noe som har ført til mas og krangling fra min side.. Jeg vet han elsker meg noe helt utrolig men at vi er for like og for ulike.. Før var vi så bra for hverandre men vi fikk kun det værste frem i hverandre på slutten.. Vi hadde det perfekt når vi var sammen, men så fort vi sa hade så ble det krangling på sms og telefon.. Jeg skjønner hvorfor han ikke orker mer, men det er sinnsykt vondt når jeg er så glad i han. Jeg trodde virkelig vi skulle komme oss gjennom det, men jeg tok visst feil. Han var min første kjærlighet og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg uten han.. Jeg klarer ikke slutte å tenke på dumme ting som får meg til å gråte enda mer.. Det at jeg hører han si at han ikke vil være med meg mer er så vondt men jeg vet jeg ikke kan overtale han.. Jeg sa noen virkelig stygge ting til han i sted, og det var dumt, men jeg vil vel bare få han til å føle seg dritt. Men hvor barnslig er ikke det? Der er jo rett og slett patetisk av meg, og nå skammer jeg meg noe veldig. Uff, ble langt det her, men man føler seg ikke like ensom ved å ha noen sin medfølelse, og akkurat nå så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre av meg..

Godt nytt år til alle sammen i alle fall:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff, skjønner godt dette er vanskelig for deg! Gidder ikke å si at tiden leger alle sår, for det hjelper som regel ikke der og da.

:klemmer:

Gjest CookieMonster
Skrevet

Stakkars deg, synes kjempesynd på deg :klem: Har aldri opplevd det selv, er fortsatt sammen med min første og er kjempetakknemlig for det, spesielt når jeg leser innlegget ditt. Vet virkelig ikke hva jeg kan si, men jeg håper du klarer å komme deg gjennom det, selv om det nå sikkert føles helt grusomt :tristbla: Håper du likevel får et godt nytt år :klemmer:

Skrevet

Jeg vil bare si at jeg føler med deg! Håper du får det bedre snart. Og at det nye året bringer ny lykke :)

Skrevet

Huff, dette var trasi slutt på det nye året... Du sier ikke noe om hvor gammel du er eller hvor lenge dere har vært sammen. Har vel ikke så mye å si heller, vondt er det uansett.

Den første skikkelig kjærligheten er spesiell og du kommer til å huske den livet ut. Men det kommer ikke til å gjøre like vondt som nå etterhvert.

Prøv å huske de gode minnene dere har, samtidig som du ikke glemmer hvorfor det ble slutt. Du har med deg nyttige erfaringer fra dette forholde som kommer til å komme godt med senere.

Du har lov til å pleie kjærlighetssorgen en stund, men ikke glem at du har ei fremtid også! Ikke gå deg fast i selvmdelidenhet og sorg. Det finnes flere der ute, og du kommer til å møte dem!

Håper det nye året begynner bedre enn det gamle sluttet! :klemmer:

Godt Nytt År!

Skrevet

Tusen takk for gode ord:)

Vi var vel sammen i to og et halvt år.. Jeg er 19 mens han var 26. Så jeg er ung og har hele livet foran meg. Det er helt rart, dette året har vært virkelig ille og jeg har mistet besteforeldre og flere venner og senest i går satt mamma, mormor og jeg og pratet om at dette året hadde vært så ille for meg og at nå kunne det vel egentlig ikke skje stort mer i 2008, også skjer det her.. Alle de gode venninnene mine er bortreist eller har hatt dødsfall i familien, så er ikke så mange å prate med. Og mor og mormor er også borte. Jeg bor jo fortsatt hjemme selv om jeg seom regel var hos han, men jeg har et hjem og trenger ikke tenke på økonomi og liknende, så det er i alle fall deilig å tenke på.. Men takk igjen for trøstende ord:) Dere m ha et godt nytt år dere også:)

Skrevet

Jeg føler med deg! Bare bruk tiden fremover på deg selv. Ta kontakt med venner og si at du gjerne vil være sosial for å komme på andre tanker. Det går nok over etter hvert, skal du se. Lykke til videre!

Gjest Betty89
Skrevet
Jeg føler med deg! Bare bruk tiden fremover på deg selv. Ta kontakt med venner og si at du gjerne vil være sosial for å komme på andre tanker. Det går nok over etter hvert, skal du se. Lykke til videre!

Hvordan går det TS? :klem:

Skrevet
Hvordan går det TS? :klem:

Uff, det får ikke så veldig bra:( Vi har snakket sammen litt og det har på en måte bare gjort så det ikke går opp for meg egentlig. Men i dag skal jeg hente tingene mine, og etter det så blir det jo ikke noe mer kontakt så den helgen her blir nok vanskelig.. Jeg har ikke orket å sagt det til så mange enda, for jeg synes det er mye bedre når folk er normale og ikke skal trøste meg hele tiden. Synes det også har vært deilig å være litt alene... Jeg bare tenker over alle de småtingene som gjør alt så mye værre, at jeg aldri får ligge i armene hans igjen, aldri få kjenne lukten av han, om noen uker når både han og jeg har bursdag og det blir uten hverandre osv.. Han beklaget i går for at han ikke hadde støttet meg mer i år og at han ikke mente flere av tingene han har sagt tidligere.. Men jeg er sint på han, skikkelig også.. Jeg skjønner ikke hvorfor, for jeg er jo så glad i han, men jeg kan ikke noe for det.. Han sa så mange pene ting til meg i går, men jeg synes nesten bare det er værre for han gir meg håp uten å mene det.. Vi må komme oss videre og begge vet det, men han sier han har gitt slipp men virker ikke sånn.. er vel derfor jeg blir sint.. Han vil være venner men jeg har sagt at jeg ikke klarer det, og han sier at hvis det er noe i fremtiden så stiller han opp, men han har jo ikke stilt opp på meg i hele år, så hvorfor si noe sånn? Jeg får følelsen av at han skal prøve å være mr.perfect fordi han vet vi ikke skal ha noe med hverandr eå gjøre, og det irriterer meg.. Hadde han elsket meg så fryktelig høyt så hadde han oppført eg annerledes og behandlet meg annerledes enn det han har gjort. Men samtidig føler jeg meg helt dust som blir sint fordi han er så snill.. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal være i dag når jeg ser han.. Tar nok bare to min å hente det for han har nok samlet sammen tingene, men alikevel.. Men hva slags signaler skal jeg sende til han? Hvordanskal jeg oppføre meg?

Uff, ble sikkert litt rotete det her, men vil igjen takke for koselige meldinger og omtanken!:)

Gjest Betty89
Skrevet

Huff, ikke lett det der! :(

Vet ikke hvorfor han oppfører seg så mr. perfect.. hmm! Han vil nok bare gjøre dette minst smertefult som mulig.

Det du burde gjøre når du skal hente tingene er å heve hodet og vise at du nesten ikke bryr deg. Det er lettere sagt enn gjort, i alle fall når du egentlig har lyst til å kaste deg i armene hans.

Tror han hadde fått seg en baksmell, om du kom smilende!:) (hadde sikkert ikke klart d selv da men...)

Ønsker deg lykke til! :klem:

Vis at du kan stå på egne ben, uten han :)

Skrevet

Jeg vet akkurat hvordan du har det! Akkurat nå har du det helt jævlig og er veldig ensom og savner å ha en kjæreste som du har det hyggelig med - ikke sant? Trøsten er at det går over! Du klarer deg fint på egen hånd, og du har både familie og venner å være sammen med.

Rett etter at man har slått opp tenker man på de fine tingene som har vært, men du må huske på de negative tingene også. Prøv å skrive dem opp i en dagbok, om en stund har du kanskje glemt hvor fælt du du hadde det eller så savner du kanskje eksen litt igjen... Da kan du lese i dagboken din om de dumme tingene han sa og gjorde (eller ikke sa og gjorde), så husker du på hvorfor dere ikke er bra for hverandre.

Det er bra at du har innsett at det er best at dere ikke snakker sammen. Jeg fikk det samme rådet av den gamle sjefen min en dag jeg var litt nedfor pga. at jeg hadde snakket med eksen på telefonen og han hadde vært sur. Da spurte hun meg om hvorfor jeg fortsatt hadde kontakt med ham, og sa at det beste for meg var å kutte kontakten med ham helt. Så jeg snakket ikke med ham på tre måneder, og da jeg så ham igjen etter det hadde jeg helt kommet over ham, og det var kjempedeilig! :-)

Så lykke til, og husk at det er litt spennende å være single om våren og sommeren, da er det mange kjekke gutter man kan kikke på... ;-)

Skrevet

Jeg klarte faktisk å smile og være helt ok.. Men da jeg kom så hadde han pakket tingene så var i grunn bare å hente de og gå ut.. Men så ble vi stående i oppgangen en stund og nærmeste "krangle" litt.. Tror han var sint pga jeg ville ha igjen noen ting han synes jeg hadde "gitt" til han.. Han ble ganske sint og begynte å heve stemmen før han kom med en skikkelig usaklig kommentar og jeg gikk.. Jeg ble skikkelig lei meg for at han kunne komme med en sånn kommentar, og han prøvde å ringe meg uten at jeg gadd å t telefonen, og tre minutter senere så kom han til trikkeholdeplassen for han ville prate ut. Jeg stod der og hevet meg over alt og klarte og smile til han, og da jeg satt meg på t-banen fikk jeg melding om at han synes det var dårlig at jeg stod der og smilte og lo av han og fremstilte han som en idiot:S Jeg trodde han skulle synes det var bra jeg ikke stod å gråt og skjelte han ut, men neida.. Så ble det noen meldinger til og han vil nå spise lunsj med meg og få pratet ordentlig ut om det her:S Tror han har skikkelig dårlig samvittighet fordi han ikke har støttet meg det siste året, var det inntrykket jeg fikk på melding. Han beklaget hele tiden osv.. Jeg sa vel egentlig at jeg ikke synes vi hadde så mye å prate om, for jeg vil ikke sitte der å høre på han beklage seg over ting bare for å lette på sin egen samvittighet.. Men jeg har jo lyst til å se han også, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg var så blandende signaler fra han, og det er så mye lettere å komme seg pver det hvis jeg synes han er en drittsekk. Er sikkert dumt, for de fleste jenter vil jo prate ordentlig ut osv, men jeg synes ikke jeg får så mye ut av samtalene våre.. Jeg spørr han om en ting, og han sier at han ikke vet men han beklager... Han vet at jeg ikke er så glad i han for tiden, og jeg har ikke bedt om å få han tilbake osv men i stedet sagt jeg ikke vil ha noe med han å gjøre, og nå vil jeg ikke det.. Jeg sa noen stygge ting til han og det var usaklig men jeg er bare så utrolig sint men samtidig så vil jeg prate med han.. Nei uff, jeg aner ikke hva jeg vil eller noe. Jeg vet jeg er dødslei meg og prøver å gjøre alt for at det skal bli bedre, men ingenting hjelper:(

Skrevet

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det her.. Når jeg skulle hente sakene mine hos eksen min når det ble slutt i høst, så hadde han også pakket dem. Jeg ble skikkelig lei meg fordi jeg tok det som et hint om at han ville jeg skulle reise med en gang igjen. Men sånn ble det ikke. Jeg ble der litt fordi jeg ville gjerne prate ut om alt sammen. Fordi det er den eneste måten jeg kommer meg videre. For å snakke ut om alt og vite sannheten om alt. Jeg hatet han på beg. men det gikk over etter hvert. Nå har det snart gått 4 mnd og jeg er fortsatt glad i han men jeg har faktisk klart å komme meg videre. På beg. snakket vi mye sammen etter bruddet, men i desemvber snakket vi nesten ikke sammen og det hjalp. Å få han litt på avstand.

Du må nesten finne ut selv om det vil hjelpe å snakke ut om ting for deg eller ikke. Hvis ikke, så la det være. Ikke gjør det bare fordi han vil det.

Skrevet
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det her.. Når jeg skulle hente sakene mine hos eksen min når det ble slutt i høst, så hadde han også pakket dem. Jeg ble skikkelig lei meg fordi jeg tok det som et hint om at han ville jeg skulle reise med en gang igjen. Men sånn ble det ikke. Jeg ble der litt fordi jeg ville gjerne prate ut om alt sammen. Fordi det er den eneste måten jeg kommer meg videre. For å snakke ut om alt og vite sannheten om alt. Jeg hatet han på beg. men det gikk over etter hvert. Nå har det snart gått 4 mnd og jeg er fortsatt glad i han men jeg har faktisk klart å komme meg videre. På beg. snakket vi mye sammen etter bruddet, men i desemvber snakket vi nesten ikke sammen og det hjalp. Å få han litt på avstand.

Du må nesten finne ut selv om det vil hjelpe å snakke ut om ting for deg eller ikke. Hvis ikke, så la det være. Ikke gjør det bare fordi han vil det.

Jeg hadde vel egentlig bedt han om å pakke sakene mine først, så tror egentlig det var han som ble litt trist. Å snakke ut om ting er jo alltid godt, men når han er så god og snill gjør det bare så jeg savner han mye mer.. Jeg pakker meg vel egebtlig bare inn i et skall når jeg er sint, for jeg vil ikke vise han hvor utrolig vondt det her er.. Jeg er ganske ung, men jeg tror jeg er en del mer moden enn vennene mine, og selv om de kan være en god støtte, så hjelper rådene lite. Mange av de hjeoppfatter jeg som tullete og jeg blir mer provosert enn at de hjelper på noen måte, så jeg blir sittende hjemme og tenke. Jeg setter samtidig veldig pris på det, og de er verdens beste jenter så ikke misforstå;) Jeg har såklart veldig lyst til å møte han, men om det hjelper meg til å komme meg videre det vet jeg ikke.. Så jeg er veldig usikker.. Hjerte skriker at jeg skal gå, men kroppen sier litt nei:(

Skrevet
Jeg hadde vel egentlig bedt han om å pakke sakene mine først, så tror egentlig det var han som ble litt trist. Å snakke ut om ting er jo alltid godt, men når han er så god og snill gjør det bare så jeg savner han mye mer.. Jeg pakker meg vel egebtlig bare inn i et skall når jeg er sint, for jeg vil ikke vise han hvor utrolig vondt det her er.. Jeg er ganske ung, men jeg tror jeg er en del mer moden enn vennene mine, og selv om de kan være en god støtte, så hjelper rådene lite. Mange av de hjeoppfatter jeg som tullete og jeg blir mer provosert enn at de hjelper på noen måte, så jeg blir sittende hjemme og tenke. Jeg setter samtidig veldig pris på det, og de er verdens beste jenter så ikke misforstå;) Jeg har såklart veldig lyst til å møte han, men om det hjelper meg til å komme meg videre det vet jeg ikke.. Så jeg er veldig usikker.. Hjerte skriker at jeg skal gå, men kroppen sier litt nei:(

Nei det er ikke godt å vite hva man skal gjøre. Men bare du kan vite hva som er best for deg selv. Bare bruk litt tid på å finne ut av det kanskje.. Tenk nøye over det før du bestemmer deg.

Skrevet
Nei det er ikke godt å vite hva man skal gjøre. Men bare du kan vite hva som er best for deg selv. Bare bruk litt tid på å finne ut av det kanskje.. Tenk nøye over det før du bestemmer deg.

Ja, jeg får prøve å gjøre det. Men er ikke så lett å ta de beste avgjørelsene selv når det eneste du vil er å se han:( Men men, jeg setter veldig stor pris på alle svar jeg har fått og det har hjulpet en masse!:)

Tusen takk:)

Skrevet

Et brudd er alltid trist og jeg ville bare si at du kommer deg gjennom det:) Du sier du synes det er bedre han er drittsekk, og det er jo lettere og hate enn person enn å savne han. Men er det fordi du ikke vil begynne å håpe på at dere blir sammen igjen eller?

Klem fra meg :klemmer:

Skrevet
Ja, jeg får prøve å gjøre det. Men er ikke så lett å ta de beste avgjørelsene selv når det eneste du vil er å se han:( Men men, jeg setter veldig stor pris på alle svar jeg har fått og det har hjulpet en masse!:)

Tusen takk:)

Det går over etter hvert. Den første måneden ville jeg snakke med eksen min hver dag. Han var snill og ringte meg faktisk hver dag. Men mest for min skyld og fordi jeg ville det. I etter tid angrer jeg på det. Alle venninnene mine sa at jeg burde ta avstand fra han og ikke ta kontakt med han. Det var veldig vanskelig i begynnelsen men nå som jeg ikke har snakket med han på en stund så skjønner jeg at det er for det beste. Det hjelper ikke å ringe han hver gang jeg er lei meg og trenger noen å snakke med. Hvis jeg er lei meg nå, så tar jeg kontakt med en venninne i stedet.

Skrevet

Nei, jeg har ikke lyst til å snakke med han heller, og det er også fordi jeg tror jeg kun forskyver prossessen med å komme meg over han på den måten. For prater jeg med hans så kommer jeg bare til å klamre meg fast til det vi har/hadde og ikke gi slipp.. Vi har hatt mange krangler i det siste der vi har "slått opp" men dette har vel kun vært fordi vi har kranglet og det har blitt en ting man har sagt for å true og den andre har vært sta og sagt ok. Men det ordnet seg etter en dag og selv om jeg da også ble lei meg, så visset jeg at det kom til å gå over. Men jeg bestemte meg forrige gang vi hadde en krangel, at hvis det skjedde igjen, så var det nok.. Hva han tenker vet jeg ikke, men han har sagt rett ut at han ikke orker mer og vil komme seg videre.. Jeg må bare prøve å tenke på hva jeg vil, og hvis han ikke kontaket meg ang lunsjen han vil ha så kommer ikke jeg til å gjøre det heller.. Men jeg merker jo allerede nå at jeg kommer til å se på mobilen min vært 10 minutti håp om å ha fått en melding, men sånn er det vel kanskje uansett? Men jeg skal i alle fall ikke gjøre det, for jeg vet at gjør jeg det ikke så har han det rett og slett værre enn hvis jeg ringer. Da blir jeg bare en plage for han og ikke et savn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...