Vet ikke hvordan det skal gå rundt lenger...

[Gjest Utlogget]

Jeg er en jente på 26 år, samboer og med en gutt på 2 år.

Jobber 100% og har utbetalt 12.300kr i måneden.

Av dette går 8000 rett til felleskonto der lån, husleie, bhg, o.l utgfter blir trukker fra.

Av de resterende pengene skal jeg betale studielån, mobil, mat, klær, osv....

Min samboer og jeg betaler 50/50 på alt av fellesutgifter, men jeg klarer ikke få det til å gå rundt økonomisk.....

Samboeren min har utbetalt min 30.000 i mnd, men kan jobbe så mye overtid han vil, så får som regel mer utbetalt...

Jeg selv har ikke mulighet til å jobbe overtid i min jobb, så må bli eventuelt en ekstrajobb. Men i.o.m at min samboer aldri er hjemme til "vanlig" tid, så er det ikke så lett å ta meg en ekstrajobb da jeg sannsynligvis må ordne barnevakt.

Har prøvd å foreslå at vi kan betale prosentvis inn til fellesutgifter slik at fordelingen blir litt mer rettferdig, men det nekter sambo å gå med på.

At jeg har ansvaret for sønnen vår når han jobber overtid og tjener mye penger til seg selv har ingenting å si....

Ta f.eks nå i jula..... Jeg fikk utbetalt 16.000 (jippi!) så jeg fikk faktisk kommet i 0-, når det kommer til regninger, og hadde igjen 2000 til å handle gaver for.

(kontoen min er nå -67kr)

Han fikk utbetalt 48.000!!!!!! likevel så hjelper han meg ikke økonomisk i det hele tatt

Jeg sitter faktisk her og gråter nå....

Synes det er så innmari feig at han kan kjøpe og gjøre hva han vil, mens jeg imorgen må ringe til min mor for å låne penger slik at jeg kan kjøpe busskort til jeg skal på jobb og i bhg igjen etter jul....

(min sambo har bilen for jeg kan ikke betale 50% av kostnadene)

Uff, ble langt og rotete dette her, men måtte bare lufte meg litt.....

[Skrika89]

Jeg er en jente på 26 år, samboer og med en gutt på 2 år.

Jobber 100% og har utbetalt 12.300kr i måneden.

Av dette går 8000 rett til felleskonto der lån, husleie, bhg, o.l utgfter blir trukker fra.

Av de resterende pengene skal jeg betale studielån, mobil, mat, klær, osv....

Min samboer og jeg betaler 50/50 på alt av fellesutgifter, men jeg klarer ikke få det til å gå rundt økonomisk.....

Samboeren min har utbetalt min 30.000 i mnd, men kan jobbe så mye overtid han vil, så får som regel mer utbetalt...

Jeg selv har ikke mulighet til å jobbe overtid i min jobb, så må bli eventuelt en ekstrajobb. Men i.o.m at min samboer aldri er hjemme til "vanlig" tid, så er det ikke så lett å ta meg en ekstrajobb da jeg sannsynligvis må ordne barnevakt.

Har prøvd å foreslå at vi kan betale prosentvis inn til fellesutgifter slik at fordelingen blir litt mer rettferdig, men det nekter sambo å gå med på.

At jeg har ansvaret for sønnen vår når han jobber overtid og tjener mye penger til seg selv har ingenting å si....

Ta f.eks nå i jula..... Jeg fikk utbetalt 16.000 (jippi!) så jeg fikk faktisk kommet i 0-, når det kommer til regninger, og hadde igjen 2000 til å handle gaver for.

(kontoen min er nå -67kr)

Han fikk utbetalt 48.000!!!!!! likevel så hjelper han meg ikke økonomisk i det hele tatt

Jeg sitter faktisk her og gråter nå....

Synes det er så innmari feig at han kan kjøpe og gjøre hva han vil, mens jeg imorgen må ringe til min mor for å låne penger slik at jeg kan kjøpe busskort til jeg skal på jobb og i bhg igjen etter jul....

(min sambo har bilen for jeg kan ikke betale 50% av kostnadene)

Uff, ble langt og rotete dette her, men måtte bare lufte meg litt.....

Dette er forferdelig!! Jeg og min samboer har så og si det samme utbetalt i mnd, og vi deler 50 %, men når jeg var student og han hadde 4 ganger så mye utbetalt som meg var delingen 80-20 eller noe.. Dette hadde jeg ikke gått med på. Og du får ikke låne bilen fordi du ikke har råd til å være med å betale for den? Nei og nei.. Har du prøvd å forlangt at han får betale mer da? det hadde i hvertfall jeg gjort, er overhodet ikke riktig at han kan kjøpe hva han vil, mens du skal snu og vende på hver krone..

[janne84]

off.. først bare vil jeg gi deg en

Jeg hadde ikke orket å vært i et slikt forhold, jeg og min samboer har og seperart økonomi, men nå pengene med en av oss tar slutt så betaler sef. den andre.. (man slipper da å betale de tilbake sef. )

Sett deg sammen med din samboer og forklar situasjonen, si at du ikke kan leve sånn, du har rett og slett ikke råda..

[Mistyen]

Jeg synes ikke dette høres ut som noen rettferdig fordeling. Dere må sette dere ned å snakke om dette, vis han regnestykket og spør om han synes det er riktig. Hvis han sysnes det og ikke vil endre på situasjonen, vil dette bli altoverskyggende i forholdet ditt, og jammen tror jeg at du får det bedre uten.....

[Gjest regine ii]

Dette må være det beste eksempelet jeg har sett på lenge om hvor galt det går når utgifter skal deles likt mellom to stk som tjener så ulikt.

Dere har barn sammen - og det er tydeligvis ditt problem? Både utgiftsmessig og mht. barnepass.

Du MÅ snakke med samboeren din! Dere kan ikke leve sånn, for meg ville det iallfall vært drepen for mine følelser om det var meg som hadde det slik. En samboer som unner fellesskapet så lite, bør kanksje ikke være samboer.

Det høres helt absurd ut at du skal låne penger av din mor - hvorfor det, hvis dere er en familie?

Dersom han ikke forstår dette - kanskje du må gå til streik? Nekte å gjøre noe som helst som er til fordel for han, uten at du "faktuerer" for det. F.eks for barnepass og for husarbeid.

Hvis han ikke ønsker å leve sammen = bidra også økonomisk til at dere begge har det bra, hva er da vitsen med å leve i et forhold? Det kan du og spørre han om.

lykke til!

[Gjest Pupsilure]

Herregud! Stakkars deg

Men jeg må si jeg syntes du har svært lite utbetalt i 100 % stilling. Kan jeg spørre hva du jobber med...? Kunne du finne deg en bedre betalt jobb da? Jeg har ca 16 000 utbetalt i en jobb uten utdannelse.

[Kakee]

Det hadde jeg aldri funnet meg i!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for raske svar.

Har prøvd å ta det opp med han flere ganger, men får bare til svar at det ikke er hans feil at jeg tjener så lite/ skal ikke gå utover han at jeg tjener dårlig.

Var på jakt etter en annen jobb for en tund siden, der jeg kunne jobbe kvelder/helger og netter siden det er mye bedre betalt, men da ble det en krangel fordi han da mente jeg ikke prioriterte han og at vi ikke kom til å se hverandre hvis jeg skulle gå på jobb når han kom hjem fra sin...

Det hadde også betydd at han ikke kunne jobbe så mye overtid akurat når det passer han....

Men jeg slo hvertfall tanken fra meg, og har fortsatt den gamle jobben med dårlig betalt....

Men kjenner at det svir litt når han drar på gutteturer, har lønningspils og drar på byen, mens jeg aldri har penger til det og må alltid takke nei til mine venner....

[Gjest Løve66]

What??? For en egoist av en samboer! Her var det jo flere ting som var helt hårreisende, men bl.a. sier du:

"Har prøvd å foreslå at vi kan betale prosentvis inn til fellesutgifter slik at fordelingen blir litt mer rettferdig, men det nekter sambo å gå med på.

At jeg har ansvaret for sønnen vår når han jobber overtid og tjener mye penger til seg selv har ingenting å si...."Klart det her noe å si - det har faktisk ganske mye og si.

Men uansett; dette synes jeg var så gjennomgående urettferdig at det nesten ikke er vits i å kommentere enkeltting. Dette må du få ordnet opp i. Høres ut som du trenger hjelp. Er dette noe man kan få hjelp av fra familierådgivere tro? Men det er kanskje ikke så helt enkelt å få han med til slike steder?

[Gjest TS]

Herregud! Stakkars deg

Men jeg må si jeg syntes du har svært lite utbetalt i 100 % stilling. Kan jeg spørre hva du jobber med...? Kunne du finne deg en bedre betalt jobb da? Jeg har ca 16 000 utbetalt i en jobb uten utdannelse.

Jobber i barnehage 7 års annsinitet.

Har ikke utdannelse innen dette, men er ikke jobber å få innen det jeg er utdannet i.

Jeg må jo prøve å finne en annen jobb, ser i annonser hver dag..

[Strix]

Nå er jeg den som tjener minst i dette ekteskapet(og siden vi er gift er vi "pålagt" å forsørge hverandre), men jeg kan med hånden på hjertet si at hadde det vært omvendt hadde ikke jeg heller stusset på å dele det prosentvis.

Det er det vi gjør per i dag, bidrar prosentvis med det vi kan etter hvilken inntekt vi har. Men så er ikke vi sååå nøye på det heller, lever litt etter "alt mitt er ditt"-prsinsippet begge to og det er veldig behagelig å ha det sånn. Vi sparer begge penger hver for oss og har det romslig økonomisk.

Jeg ville prøvd å snakke alvorlig med samboeren min om dette om jeg var deg. Hva gjør du dersom du plutselig må ut med noen lapper til tannlege el.l. Må du da trekke kontoen i minus eller??

[DingDong]

Han er ond mot deg, så du har all grunn til å være ond mot ham.

Fortell ham at du vurderer å flytte fram ham, da går det raskt opp for den gjerrigknarken at han vil måtte betale det hvite ut av øya i barnebidrag.

Faktisk, så vil du få det mye mer romslig økonomisk uten ham. Her er noen av fordelene du får som aleneforelder:

1. Skatteklasse 2 (mye lavere skatt).

2. Dobbel barnetrygd.

3. Barnebidrag av ham (basert på inntekten hans).

Det virker jo uansett som om han kun er keen på å jobbe seg til rikdom som ikke tilfaller familien, men ham.

[mann23]

Selv om jeg til en viss grad forstår at din samboer ønsker at det skal være likt, så syns jeg han tar det for langt. Spesielt mtp at han har 3x din inntekt. 5000 ekstra i måneden for han er ikke mye, og det hadde vel hjulpet deg et godt stykke på vei? Det er ikke for mye å be om at han skal kunne bidra med såpass ekstra etter min mening

[Piper]

Du får sette hardt mot hardt. Si at han får velge mellom tre alternativer, og det er det. De tre alternativene er:

alternativ 1: Du og den lille flytter (om dere bestemmer dere for at barnet skal bo hos deg), sånn at du kan finne deg en billigere bolig og du kan da fordele utgiftene dine som du vil. Spare på strøm, billigere matvarer osv Han betaler bidrag til deg osv

Alternativ 2: Dere fortsetter å bo sammen, men da betaler han deg ekstra for de dagene han jobber over. Det vil si at du skal ha minst hundre kroner timen (det er sikkert noe slikt du taper på å ikke kunne ta en ekstra jobb).

alternativ 3: Han betaler 70 % av faste utgifter (husleie, strøm, Internett, bil, barnehage, busskort ol) og du betaler 30 %, siden dere tjener så forskjellig.

Kom på et alternativ til: Dere får felles økonomi, der alt går i en pott

Jeg hadde aldri akseptert å leve under slike forhold, for da hadde jeg heller valgt å leve alene. Mye bedre å irritere seg over økonomien når man bor alene, enn å måtte irritere seg over økonomien med en gjerrigknark.

Endret 29. desember 2008 av Piper

[Gjest TS]

Nå er jeg den som tjener minst i dette ekteskapet(og siden vi er gift er vi "pålagt" å forsørge hverandre), men jeg kan med hånden på hjertet si at hadde det vært omvendt hadde ikke jeg heller stusset på å dele det prosentvis.

Det er det vi gjør per i dag, bidrar prosentvis med det vi kan etter hvilken inntekt vi har. Men så er ikke vi sååå nøye på det heller, lever litt etter "alt mitt er ditt"-prsinsippet begge to og det er veldig behagelig å ha det sånn. Vi sparer begge penger hver for oss og har det romslig økonomisk.

Jeg ville prøvd å snakke alvorlig med samboeren min om dette om jeg var deg. Hva gjør du dersom du plutselig må ut med noen lapper til tannlege el.l. Må du da trekke kontoen i minus eller??

Har ikke vært hos tannlegen på 2 år, og da fikk jeg penger av min mor - forskudd på arv.

Det året jeg var i permisjon hadde jeg 80% lønn - noe vi begge var blitt enige om.

da måtte jeg be om forskudd på arv for å i dete hele tatt ha sjangs å klare regningene mine...

[Piper]

Han er ond mot deg, så du har all grunn til å være ond mot ham.

Fortell ham at du vurderer å flytte fram ham, da går det raskt opp for den gjerrigknarken at han vil måtte betale det hvite ut av øya i barnebidrag.

Faktisk, så vil du få det mye mer romslig økonomisk uten ham. Her er noen av fordelene du får som aleneforelder:

1. Skatteklasse 2 (mye lavere skatt).

2. Dobbel barnetrygd.

3. Barnebidrag av ham (basert på inntekten hans).

Det virker jo uansett som om han kun er keen på å jobbe seg til rikdom som ikke tilfaller familien, men ham.

Barnebidrag basert på begges inntekter, men maks opp til en viss grense. Det er ikke slik lengre at hun får prosenter av inntekten hans

[Gjest Gnuffisen]

Har ikke ord for hvor urettferdig jeg synes dette er!!

Unnskyld at jeg sier det, men samboeren din er en stor egoist!!

Jeg hadde aldri klart å levd i den "tilstanden" du lever i nå..

Har du tenkt noen gang på å gi han et ultimatum? Enten så får du gå, eller så må han hjelpe deg, fordi det ikke er mulighet for deg å leve slik..

Mange go klemmer til deg!!

[Involvert]

Takk for raske svar.

Har prøvd å ta det opp med han flere ganger, men får bare til svar at det ikke er hans feil at jeg tjener så lite/ skal ikke gå utover han at jeg tjener dårlig.

Var på jakt etter en annen jobb for en tund siden, der jeg kunne jobbe kvelder/helger og netter siden det er mye bedre betalt, men da ble det en krangel fordi han da mente jeg ikke prioriterte han og at vi ikke kom til å se hverandre hvis jeg skulle gå på jobb når han kom hjem fra sin...

Det hadde også betydd at han ikke kunne jobbe så mye overtid akurat når det passer han....

Men jeg slo hvertfall tanken fra meg, og har fortsatt den gamle jobben med dårlig betalt....

Men kjenner at det svir litt når han drar på gutteturer, har lønningspils og drar på byen, mens jeg aldri har penger til det og må alltid takke nei til mine venner....

Han snakker jo i mot segselv.

Uff, han virker veldig egoistisk..

Håper du får muligheten til å sette det litt på spissen så han skjønner at du mener alvor!

Lykke til!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Er det hans barn? Er det meningen at det skal gå ut over deg at du har satt hans barn til verden og derfor ikke kan leke "ungkar og spellemann på byen" ei heller ta en jobb som gjør at du kan ha det kjekt? Hva slags virkelighet er det han tror han lever i?

At han ikke skammer seg over at du må låne penger av din mor for busskort og tannlege? At han ikke skammer seg over å leke seg gjennom livet uten å bidra til at du kan gjøre det samme? Når har han tenkt å bli voksen og forstå at det er to som skal bidra i et forhold og at ingenting kan vare dersom den ene skal slite og spinke og spare og aldri kunne unne seg noe for at den andre skal kunne jobbe uten å dele?

Det MINSTE han burde gjøre er å betale all overtiden inn til fellesskapet for det er jo rent tyveri av din mulighet til å tjene penger da du blir sittende hjemme med småen.

Men jeg tror dessverre at menn som tenker så til de grader på mitt og ditt er håpløse gjerrigknarker som ikke lar seg forbedre. Når inntektsforskjellen er så stor må man sette standard og levestil etter den med dårligst råd sitt nivå eller man må lage en sjevfordeling som gir fordeler til den med lavest inntekt. Hvis man ikke gjør det vil man helt på egen hånd drepe hele forholdet for ingenting tærer på forhold som urettferdighet og økonomiske problemer.

Gniere er noe av det mest usexy som finnes.

[superlady]

Du får sette hardt mot hardt. Si at han får velge mellom tre alternativer, og det er det. De tre alternativene er:

alternativ 1: Du og den lille flytter (om dere bestemmer dere for at barnet skal bo hos deg), sånn at du kan finne deg en billigere bolig og du kan da fordele utgiftene dine som du vil. Spare på strøm, billigere matvarer osv Han betaler bidrag til deg osv

Alternativ 2: Dere fortsetter å bo sammen, men da betaler han deg ekstra for de dagene han jobber over. Det vil si at du skal ha minst hundre kroner timen (det er sikkert noe slikt du taper på å ikke kunne ta en ekstra jobb).

alternativ 3: Han betaler 70 % av faste utgifter (husleie, strøm, Internett, bil, barnehage, busskort ol) og du betaler 30 %, siden dere tjener så forskjellig.

Kom på et alternativ til: Dere får felles økonomi, der alt går i en pott

Jeg hadde aldri akseptert å leve under slike forhold, for da hadde jeg heller valgt å leve alene. Mye bedre å irritere seg over økonomien når man bor alene, enn å måtte irritere seg over økonomien med en gjerrigknark.

Helt enig her. Han tror åpenbart aldri at du kommer til å flytte, så han skjønner ikke at dette er seriøst. Og hvis han synes det er greit at du flytter fremfor at han hjelper til økonomisk, så kanskje det er like greit for deg i lengden...