Gå til innhold

Hjelp som du ikke har bedt om


Lissi

Anbefalte innlegg

Huff herregud... Jeg har en svigermor som egentlig bare er snill og koselig, men har vært litt masete. Og når mr. baby kom til verden ble hun seriøst helt tussete. Sist hun var her var det riktignok ganske koselig, fordi det ikke var noe mas eller innblandinger. Så jeg håper nå at dette fortsetter :) Jeg har generelt lav toleranse for styrete mennesker og mas, så hadde jeg vært i dine sko hadde jeg garantert blitt mannevond...

Hun har jo heldigvis flere sider og er utrolig snill og hjelpsom. For det meste mener hun dette godt, det vet jeg. Men jeg tror ikke hun skjønner at hun hjelper litt for mye. Det er vanskelig å si fra, nettopp fordi jeg vet hun vil ta det ille opp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Lilleulv
Hun har jo heldigvis flere sider og er utrolig snill og hjelpsom. For det meste mener hun dette godt, det vet jeg. Men jeg tror ikke hun skjønner at hun hjelper litt for mye. Det er vanskelig å si fra, nettopp fordi jeg vet hun vil ta det ille opp!

Jeg skjønner ikke at det går an å være sånn jeg, og å være så lite observant når det gjelder folk rundt seg?? Hun skjønner vel ikke humoren i alle elsker raymond hun da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det går an å være sånn jeg, og å være så lite observant når det gjelder folk rundt seg?? Hun skjønner vel ikke humoren i alle elsker raymond hun da? :)

Det ser hun ikke på :ler:

Endret av Lissi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det meg som får lyst å rydde (og oppysse) hos svigermor... :roll:

Men jeg kan holde meg tilbake foreløpig, selv om jeg retter av og til bildene på veggene som er skeive. :ler:

Alt jeg kan si er at jeg føler med deg, det må være helt forferdelig at noen hele tiden tråkker på ditt territorium. Jeg synes at i hjemmet mitt må jeg ha rett å bestemme hvordan ting er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hun høres litt ekstrem ut den svigermoren din, ja.

Jeg synes det er greit at mor eller svigermor hjelper til på kjøkkenet. Det har jeg absolutt ingenting i mot. Dessuten sitter de på så mye erfaring at jeg kan lære litt av de også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg stod opp 3 juledag var alle kjøkkentingene mine tatt ut av skapet av svigermor, det var så utrolig rotete der inne, så hun ville rydde der.

Jeg sa så lenge hun setter de tingene jeg hadde der inn i samme skap så skulle jeg være fornøyd.

Jeg irriterer meg over at hun begynner å rydde i skapene mine uten å ha spurt på forhånd.

Syns dere noe om denne slags invasjon? Eller burde jeg bare være takknemlig for at jeg får hjelp i huset?

Husker noe lignende skjedde hos meg i begynnelsen; det ble ryddet og omrokkert og kastet over hodet på meg, og jeg ble kjempesint og følte meg invadert og lite respektert, ble sint og lei meg og det ble en slags konfrontasjon. Hvis det samme skjer nå ler jeg litt av det, og er jeg i spesielt dårlig humør kan jeg bli litt irritert over å finne ting på steder der de ikke hører hjemme, uten at det plager meg veldig. Min erfaring er at de (og spesielt svigermor) mener ikke noe vondt med det, de vil bare være med, de vil være til nytte og de vil dele av sin erfaring. Hvis du klarer å vise storsinn og jatte med først som sist, er du flink. Jeg skulle ønske jeg hadde bedre selvtillit og ikke trengte å markere så veldig "mitt hjem" den gang da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grøss & gru.

Jeg tror du tjener mye på å

1. fortsette å være klinkende klar på hva du aksepterer og ikke

2. så langt det er mulig, være høflig og korrekt når du sier fra, ikke bli sur eller sint (selv om du har lyst og strengt tatt all mulig grunn...)

3. forsøke å så langt som mulig være avslappet og heller avfeie henne (som når du bare sier "gjør ingenting" når hun kommenterer et skjevt bilde

Det med kalenderen synes jeg forsåvidt var litt søtt, den hun hadde sydd til ham som liten. At samboeren din "ødela" sjansen sin da han tidligere var uinteressert i den du laget, var jo strengt tatt ikke hennes skyld.

Og når du i begynnelsen av forholdet ble "plassert" på kjøkkenet mens godgutten fikk brus i stua - kanskje det var et forsøk på at dere damene skulle bli bedre kjent over gryta? ;)

Jeg er utrolig inkluderende mot henne siden hun bare har en sønn, ingen mann. Så det er min feil at hun har tatt seg så godt til rette som hun gjør.

Jeg har vel hele tiden prøvd å si fra, men uten at det nytter. Hun hører meg liksom ikke. Hun bare brummer på! Hun har en stygg tendens til å overta hele greia, og har kommet på kant med min svigerfar også fordi hun bruser på og overkjører.

Har forsåvidt ikke noe med saken å gjøre, men denne skjønte jeg ikke. Hun har bare en sønn, ingen mann, men du har en svigerfar? :klø:

Jeg har forøvrig enda ikke helt tilgitt min eks-svigermor for å ha kastet skjærefjøla mi, så jeg skjønner deg godt.

Selv om skjærefjøla nok hadde sett sine bedre dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har en svigerfar selv om han ikke bor med min svigermor :ler:

Hun er alene med andre ord.

Ellers følger jeg alle dine tre råd over her :)

Jeg er ikke ufin mot min svigermor og har heller ikke lyst å være det.

Jeg syns jeg har vært god å jatte med, men jeg sprakk nå i helga fordi hun tillater seg å bestemme i vårt hus hvordan vi skal ha det pga hun har hjulpet oss så mye, og at hun blir provosert over når vi sier fra at sånn vil vi ha det.

Da syns jeg hun tråkket over hva jeg ønsker å godta hvertfall!

Alt det andre er småtteri som jeg hever meg over.

Endret av Lissi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror trikset er å ikke la henne sette standarden for hvordan ting skal tas opp. Hun turer tydeligvis bare på, og og blir fornærma over direkte tale.

Kanskje må man snu det hele på hodet og spørre om ikke hun hadde blitt fornærma da om noen hadde syntes kjøkkenskapene hennes var så rotete at de måtte vaskes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror trikset er å ikke la henne sette standarden for hvordan ting skal tas opp. Hun turer tydeligvis bare på, og og blir fornærma over direkte tale.

Kanskje må man snu det hele på hodet og spørre om ikke hun hadde blitt fornærma da om noen hadde syntes kjøkkenskapene hennes var så rotete at de måtte vaskes.

Ja jeg har tenkt tanken men å gjøre noe sånt vil jo bli for dumt.

Men da hadde hun kanskje forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg har en slik selv. Hun er ikke så ekstrem at hun rydder i skapene mine. Men kritikken, synsingen og de pussige faktene kjenner jeg godt igjen. Hun er så dominerende at alle andre i familien må vike. Men hun har fem barn, ikke bare ett så hun fordeler det litt utover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe, jeg har en slik selv. Hun er ikke så ekstrem at hun rydder i skapene mine. Men kritikken, synsingen og de pussige faktene kjenner jeg godt igjen. Hun er så dominerende at alle andre i familien må vike. Men hun har fem barn, ikke bare ett så hun fordeler det litt utover.

Skjønner rett og slett ikke vitsen med å holde på sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har en svigerfar selv om han ikke bor med min svigermor :ler:

Hun er alene med andre ord.

Aha! Selvfølgelig! :ler:

Ellers følger jeg alle dine tre råd over her :)

Jeg er ikke ufin mot min svigermor og har heller ikke lyst å være det.

Jeg syns jeg har vært god å jatte med, men jeg sprakk nå i helga fordi hun tillater seg å bestemme i vårt hus hvordan vi skal ha det pga hun har hjulpet oss så mye, og at hun blir provosert over når vi sier fra at sånn vil vi ha det.

Da syns jeg hun tråkket over hva jeg ønsker å godta hvertfall!

Alt det andre er småtteri som jeg hever meg over.

Lurt. Jeg hadde selv en svigermor jeg lenge holdt meg inne med (helt andre problemstillinger enn deg og din, da), men en gang sa det pang. Forholdet vårt ble aldri bra/greit igjen, smellen forandret alt. Sett på deg et Mona-Lisa-smil og avfei med et skuldertrekk der det er mulig, pens henne over på andre aktiviteter om hun går løs på skapene dine igjen. Vær smart. ;)

Skjønner rett og slett ikke vitsen med å holde på sånn?

Kan du godt si. Det er vel legningen til akkurat den rasen svigermødre... Du er datteren hun aldri fikk, kanskje. Så lenge hun har gode intensjoner, tross alt, og egentlig bare er skjødesløs og ubetenksom, får du prøve å holde kursen så støtt som mulig, uten at det kommer til konfrontasjon og vonde følelser. Det kommer nok til å gjøre situasjonen verre, tross alt. Og så får du prøve at dere ikke treffes oftere enn dere må. Høres ut som om du greier deg bra, tross alt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...