Vanlig å bli forelsket i andre når man er i et etabler forhold?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært gjest her inne en god stund, og har lest endel tråder om utroskap og forelskelse. Det som forundrer meg er at at det stadig står at det er helt vanlig å bli foresket i adre når man er gift eller samboer? Forstår ikke dette her jeg da? Jeg lurer litt på hva som da er grunnsteinen, om gnisten for hverandre faller bort? For den gjør tydeligvis det, når andre mennesker frister deg, og man blir foresket i en annen en damen eller mannen man er gift med?

Kan godt hende jeg er litt naiv, men klarer ikke helt å se at jeg skulle bli forelsket i en annen enn mannen min. Og jeg ville valgt å gå om dette skulle skje. Hvorfor holde han for narr?

[Gjest Gjest]

Jeg er egentlig litt enig med deg.

Teoretisk sett vil jeg tro det er fullt mulig å bli forelsket i en annen enn kjæresten sin (og fremdeles være forelsket i ham), men i praksis så har det ikke vært slik for meg.

Jeg er alltid så dypt forelsket i kjæresten min at jeg ikke kunne tenke meg noen andre, og den dagen jeg faktisk får sterke følelser for en annen fyr så er det et tegn på at forholdet er på vei til å bli dødt og begravet. Selv når vi er over den fasen hvor man er limt inntil hverandre 24 timer i døgnet og begynner å se at det eksisterer andre mennesker i verden (og kanskje flørter eller fantaserer litt om andre) så blir jeg likevel ikke forelsket i en annen mann så lenge jeg er forelsket i min kjæreste. Alle måles opp mot ham, og alle taper - selvsagt, for jeg elsker jo han.

Nå har jeg aldri vært i veldig langvarige forhold da, så godt mulig jeg er like naiv som deg..!

[Gjest Pia 30.08.08]

Selvfølgelig kan man bli forelsket i andre, hvorfor skulle man ikke det? Kan man bare være forelsket i en person av gangen? Det er stooor forskjell på å være forelsket og å elske. Jeg elsker mannen min, jeg respekterer han og jeg ville aldri kunne gjort noe som helst for å såre han. Men selvfølgelig kan jeg bli forelsket i noen andre, hvis jeg møter noen jeg synes er fysisk og psykisk tiltrekkende. Man blir jo ikke blind og mister alt av personlighet bare fordi man elsker noen...

Definisjonen av forelske er "en følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person, enten en av motsatt eller sammekjønn."

Mener dere at man ikke kan beundre eller begjære noen andre når man har møtt en man elsker?

[Prikketekoffert]

Hmm.. jeg har selv vært i den situasjonen der jeg ble forelsket i en fyr mens jeg var i et forhold. Jeg tror det går an ganske uproblematisk så lenge man ikke handler utifra disse følelsene, eller skulle ønske man var med den andre i stedet for sin egen kjæreste. I mitt tilfelle gikk det lenger, jeg tok meg selv i å fantasere om å møte "den rette", og det var da det gikk opp for meg at kjæresten min umulig kunne være han..

[Gjest ts]

Selvfølgelig kan man bli forelsket i andre, hvorfor skulle man ikke det? Kan man bare være forelsket i en person av gangen? Det er stooor forskjell på å være forelsket og å elske. Jeg elsker mannen min, jeg respekterer han og jeg ville aldri kunne gjort noe som helst for å såre han. Men selvfølgelig kan jeg bli forelsket i noen andre, hvis jeg møter noen jeg synes er fysisk og psykisk tiltrekkende. Man blir jo ikke blind og mister alt av personlighet bare fordi man elsker noen...

Definisjonen av forelske er "en følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person, enten en av motsatt eller sammekjønn."

Mener dere at man ikke kan beundre eller begjære noen andre når man har møtt en man elsker?

Altså fordi jeg ikke forelsker meg i noen andre enn min mann, så er jeg blind, og har mistet all personlighet? Litt barnslig måte å fremstille kjærlighet på.

Jeg mener ikke at jeg på noen måte er blind for noe som helst, men jeg har gjort et valg i.o.m at jeg har giftet meg med mannen min. Jeg føler heller ikke behov for å forelske meg i andre menn, men nå har jeg en fantastisk mann som mange misunner meg for. Kanskje der feilen ligger? At ikke alle mennesker finner den personen de begjærer, og elsker over alt? Da forstår jeg at det er enkelt å forelske seg i en annen.

Jeg mener godt vi kan beundre andre mennesker, jeg beundrer både kvinner og menn. Ofte fordi de har fått til noe fantastisk, kler seg bra,er snill og god etc.

Men å forelske seg i noen annen enn mannen din forstår jeg ikke, da lurer jeg på hvorfor du giftet deg? Kanskje du valgte feil mann, eller at du må ha bekreftelse fra andre menn. Som kanskje ikke din mann klarer å oppfylle hele tiden?

[nanya]

TS, har du vært gift lenge? For de aller fleste er det nok slik at forelskelsen blir "borte" etter noen år, og at det gradvis vokser frem en kjærlighet i steden for. Denne kjærligheten bunner i helt andre ting enn forelskelse, og er det som avgjør om det er et forhold som kan vare for alltid eller ikke. Jeg vil tro de fleste har vært forelsket mange, mange ganger, men elsket noen betydelig færre.

Når så forelskelsen i den partneren man har valgt å dele livet med har roet seg, er man i faresonen for at man kan forelske seg i noen annen - fordi det er naturlig for mennesket å forelske seg. Dette betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, fordi følelsene for partneren er mye dypere og viktigere enn en overflatisk forelskelse.

[Gjest Gjest]

En forelskelse varer i to år...maks!

Det som kommer etter er å leve livet etter andres forventninger da det ikke eksisterer noe som heter kjærlighet! Opprette en fasade og leve etter hva som er normen for vellykkethet, alltid sett fra andres øyner!

Det er det dumme menneskets oppskrift på det gode liv.

Kriteriet for at det er riktig norm er selvfølgelig vitenskapelig. Det skal kunne gjenskapes! Og ukebladene er jo fulle av empiriske data. Og så har vi KG som er den hellige gralen for nisser som for lengst har mistet troen på julenissen men klarer seg ikke uten julegrøten!

[Gjest ts]

TS, har du vært gift lenge? For de aller fleste er det nok slik at forelskelsen blir "borte" etter noen år, og at det gradvis vokser frem en kjærlighet i steden for. Denne kjærligheten bunner i helt andre ting enn forelskelse, og er det som avgjør om det er et forhold som kan vare for alltid eller ikke. Jeg vil tro de fleste har vært forelsket mange, mange ganger, men elsket noen betydelig færre.

Når så forelskelsen i den partneren man har valgt å dele livet med har roet seg, er man i faresonen for at man kan forelske seg i noen annen - fordi det er naturlig for mennesket å forelske seg. Dette betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, fordi følelsene for partneren er mye dypere og viktigere enn en overflatisk forelskelse.

Jeg har vært sammen med mannen min i 6 år nå, og føler på ingen måte at forelskelsen er borte. Slik som han over her som mener at forelskelsen er borte etter to år.

Det er tider hvor vi ikke er like "nær" hverandre i forbindelse med diskusjoner og uenigheter etc. Så kommer forelskelsen tilbake, og ja, i samme mannen.

Jeg tror det er fordi vi ønsker å bevare det nære vi har sammen, og bruker vår tid på hverandre.

Jeg forstår også at det å elske er mye mer dypt enn den overfladiske forelskelsen. Bare det at den overfladiske forelskelsen gir næring til forholdet. Og om man faktisk konsentrerer seg om å bruke de små tingene på hverande, så kanskje man klarer å finne gnisten hos hverandre og ikke hos andre