Vi er så forskjellige..

[Gjest Gjest_Minnie_*]

Jeg er ei jente på 21 som er i et stabilt og trygt forhold til en på 22. Vi elsker hverandre og har det stort sett veldig bra sammen. Problemet mitt er at jeg tenker så mye på at vi er så forskjellige. På de små tinga gjør ikke det noe men på de litt større syns jeg det blir et problem... Feks har ikke han noe empati for "fattige barn i Afrika". Han mener vi må respektere at verden er slik og at de ikke utvikler seg av at vi hjelper de hele tiden. Dette er det eneste store jeg kommer på som er forskjellig melom oss. Altså er verdispørsmål som jeg syns strider så imot mine verdier.

Andre ting er at han liker ferier med mye action, til steder der det er gamle bygninger å se på osv, mens jeg liker skikkelig syden ferier med later strand dager. Han er også av typen som vil spaaare penger. jeg bil også spare, men jeg ser ikke hvorfor vi skal spare bare fordi barna våre skal kunne arve masse... Han syns at å tjene penger å ha dyre ting er viktig for statusen, jeg bryr meg ikke om penger på den måten. Han vil bruke minst mulig penger mens vi studerer slik at han ikke har noe gjeld når han er ferdig. Jeg vil at vi skal kose oss med de pengene og ikke tenke på det. noe av dette er ting som vi ikke trenger å ta stilling til nå, men jeg vet jo at vi sannsynligvis må det etterhvert, siden vi har lyst å bo sammen og få barn sammen og hele pakka. Og det vil jeg virkelig, men ting som dette sier meg at det kommer til å bli vanskelig. Og han er sta som en stokk, jeg mener, han skifter ikke mening asså.. ingenting jeg sier kommer til å hjelpe, desutten syns jeg jo folk skal få lov å være som de er.. Han er veldig sånn "jeg gjør dette av prinsipp, ikke fordi det faktisk betyr noe for meg". Syns det er oppførselen til en på 5 år, og noen ganger en han stå som en liten drittunge.. Unnskyld meg men det er sånn jeg opplever han noen ganger, Han er også utrolig konfliktsky og hvis jeg tar opp et problem, lukker han munnen, fordi han vil la ting fare og iordne seg av seg selv uten å bli tatt opp.. Han er også av typen som er litt pessimist og innadvendt(snakker ikke så mye om følelser) mens jeg er utadvendt og stort sett optimist). Han er likevel sosial da, men han trenger av og til dager helt alene(det gjør vel alle)

Vil bare igjen si at dette er en gutt med mange fine kvaliteter og jeg elsker han masse!! Han ble veldig negativt fremstilt her, så må nevne at han er kjempesnill og har mange like verdier som meg også, feks at familie er utrolig viktig. Han er kjempesnill med alle liksom..

Men hva gjør jeg?? Råd tas imot med stor takk..

[Gjest Gjest]

Og hva er problemet ? . Jeg kan ikke se at dere har noe særlig mer å stri med enn andre par. Jeg syns du er smålig og trangsynt hvis du henger deg opp i slike ting som egentlig ikke betyr noe som helst. Lær deg å leve med at folk er forskjellige og konsentrer deg om de positive tingene heller.

[Nabodama]

Det er noe som heter å utfylle hverandre, kanskje du skal fokusere på det?

Dette med at han liker å spare, og du liker å bruke, er jo ting som er greit å utfylle hverandre i. Hadde begge vært typen til å bruke, hadde det vel vært større sjans for økonomiske problemer i framtida. Det er jo fint å ha minst mulig lån når en er ferdig med studier og skal søke om boliglån f.eks

Dette med ferier, er det et problem? Hvorfor ikke gjøre begge deler når dere er på ferie? Dere kan vel få mange gode minner sammen sånn sett, hvis begge blir med på litt av det den andre ønsker?

[Gjest Gjest]

Opposites attract, ikke mer å si om den saken

[Aurora M.]

Hei!

Det går utmerket godt an å ha et fint forhold selv om man har veldig forskjellige meninger om ymse saker og ting (som f.eks hvordan man best kan hjelpe de fattige), og også om man har forskjellige interesser (som at du liker late feriedager på en strand, mens han ønsker en opplevelsesferie).

Men jeg er nok ikke helt enig med Nabodama når det gjelder den økonomiske delen. Han virker til å være mer grunnleggende materialistisk innstilt enn du, og akkurat det kan nok komme til å bli et større problem på sikt.

Spørmålet om hvordan en skal bruke penger er på "topp 10" listen over årsaker til at forhold skjærer seg, og jeg tror nok de fleste i et langvarig forhold har erfaring med at det er en av de tingene som lettest fører en opp i en krangel..

Ellers er en del av de andre tingene du nevner (f.eks hans tilbaketrekning når problemer oppstår, og ditt ønske om å "prate") typiske "Mars & Venus problemstillinger", altså forskjellen på mann og kvinne, og ikke så mye å gjøre noe ved.

Det er en feil mange gjør, og det er at de tror en partner kan dekke alle ens behov, men slik er det jo i virkeligheten ikke. Menn og kvinner er og blir forskjellige, og det er her venninner kommer inn i bildet for oss kvinner..

Jeg startet med å si at man godt kan ha et fint og harmonisk forhold selv om en har mange sterke, forskjellige meninger om mangt, men jeg tror det har en betydning hvor ofte disse sterke motsetningene kommer på banen. Det kan jo føre til unødvendig mange krangler, og at den ene tilslutt "viker" og ender med å utslette seg selv for å unngå disse kranglene, og DA har du et usunt forhold.

[Gjest ts]

Takk for fine svar! Det hjalp meg med å se saken på en litt mer positiv måte.. Tusen takk!