Utroskap igjen!

[Gjest Nå er jeg gjest!]

Hei alle sammen.

Vil bare si til alle dere som er så moralsk høyverdige at dere "aldri kommer til å være utro fordi dere klarer å ta et valg", at jeg ler av dere...

Må faktisk le når jeg ser at dere tror det er så enkelt. Selv er jeg i et forhold som jeg aldri kommer til å bryte ut av. Har vært fristet av andre før. Det har vi vel alle? Men NÅ dukker det plutselig opp en mann som jeg ikke klarer å motstå. Har ALLTID fordømt utroskap. Har også opplevd å bli bedratt, og sverget for meg selv og alle andre at jeg ALDRI ville gjøre noe sånt mot noen. Kan noen da forklare meg hvorfor jeg er i ferd med å gjøre det?

Kanskje noen av dere bedrevitere kan forklare meg det?

[Gjest Minnie Emmerdale]

Nå skyter du bare deg selv i foten Gjest- det finnes faktisk de som kan gå i gjennom ett helt liv uten å være utro- jeg skammer meg ikke over å være en av dem.

Minnie

[Gjest ~Hanne~]

Du har alltid fordømt utroskap. Du er en bedreviter etter eget utsagn. Du kan ta en debatt med deg selv her, Gjest.

[Kristian (71)]

Vil bare si til alle dere som er så moralsk høyverdige at dere "aldri kommer til å være utro fordi dere klarer å ta et valg"' date=' at jeg ler av dere... [/quote']

Om det får deg til å føle deg bedre så må du gjerne le for min del, får ikke dårlig samvittighet av det jeg.

Hvorfor har du behov for å være utro om personen du er sammen med er "for god" til at det er aktuelt å avlutte forholdet?

Hvorfor er det ikke aktuelt å inngå et forhold med denne mannen som du ikke klarer å motstå? Er ikke han et bedre alternativ om han er så uimotståelig?

Det er du som skal se han du er for glad i til å gå i fra, men som du ikke elsker nok til å være trofast mot i øynene.

Kanskje det er bedre om du forklarer han hvorfor du er utro?

[Gjest Anonym nå]

Jeg skjønner deg til en viss grad...

Er selv i et forhold med barn og har ingen planer om å bryte ut. Blir bare av og til betatt av andre menn (les tent!)

Slik har jeg det nå..... er kjempebetatt av læreren min, det eneste jeg klarer å tenke på for tiden er ham. Jeg har ikke vært utro og har ikke planer om å være det, men innrømmer at jeg blir veldig tent av ham. Jeg vet at han liker meg meget godt, men han er også i et forhold. Ofte får jeg det slik med andre menn, men jeg vet det går over. Man velger hva man gjør med det, og jeg velger å kose meg med fantasiene om ham og meg....

[Gjest Anonymous]

...

Må faktisk le når jeg ser at dere tror det er så enkelt.  

...

Jeg vet ikke om mange har sakt at det er enkelt.

Noen ganger er det enkelt mens andre ganger er det vanskeligere

og noen ganger kan det være svært vanskelig.

Men har man kommet seg gjennom de vanskelige gangene så kjenner

en sine egne følelser og grenser bedre slik at man kan styre unna

i tide neste gang. Da blir det enklere neste gang.

Men alltid enkelt har ikke jeg opplevd at det er men det betyr ikke

at en skal gi etter.

[Gjest singel damen]

Hadde akkurat de samme holdninger til utroskap som deg, og HAR det fremdeles.

Men, det dukket opp en mann, som virkelig gjorde inntrykk på meg. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen, enda det siste jeg ønsket var å være utro!

Jeg hadde "tid" på meg til å tenke, hva det var jeg holdt på å begi meg ut på, alt føltes rett, og etter en tid, så var det gjort.

Høres kanskje rart ut men, angeren jeg ventet på uteble. Historien endte allikevel tragisk, selv om den aldri kom for dagens lys.

På spørsmål om hvorfor du er i ferd med å gjøre det, foreslår jeg å "spole" livet tilbake i tid. Tenke nøye i gjennom hvordan du og mannen din har hatt det opp gjennom årene. Er alt blitt slik som dere trodde det skulle være. Er livet ditt pr. i dag slik du ønsker å leve resten av livet. ER du egentlig fornøyd.

Til slutt, tørr du å tenke livet ditt, ti år framover i tid, i samme situasjon som i dag, sammens med en mann du du har fått bekreftelse på IKKE var den rette for deg? Dette fordi at ingen ER utro hvis det IKKE er en god grunn til det! Noe VESENTLIG mangler i det forholdet.

[Suzy]

Klart utroskap skjer. Klart fristelser kommer din veg før eller senere gjennom ett langt liv... Så klart!

Det farlige er å tro at du aldri kommer til å bli fristet, eller alltid kommer til å te deg moralsk aktverdig i slike saker. Er du forberedt på at du kan møte utfordringer på dette området klarer du å møte dem også - tror jeg da.

Man må jo tro på at man kan klare å være tro et helt liv om man velger å dele livet med noen... :-?

Suz

[LilleBille]

Det er klart alle - gjennom et langt liv - vil bli utsatt for fristelser. De aller fleste av oss har perioder vi ikke synes partneren er helt topp - og er mer motagelige for andre. Og det er jo ingen som sier at samliv er enkelt.

Men det er stor forskjell på å bli fristet - og å være utro. Det er mulig å bruke de følelesene som dukker opp til å sette fart i det forholdet du allerede er i - hvis du ønsker det.

Det er hele tiden snakk om å ta et valg. Du kan velge å være utro - eller du kan velge å avslutte det du er i før du starter på noe nytt...

[Kittykat]

Hei alle sammen.

Vil bare si til alle dere som er så moralsk høyverdige at dere "aldri kommer til å være utro fordi dere klarer å ta et valg", at jeg ler av dere...

Må faktisk le når jeg ser at dere tror det er så enkelt. Selv er jeg i et forhold som jeg aldri kommer til å bryte ut av. Har vært fristet av andre før. Det har vi vel alle?

Nei, har ikke vært fristet av andre. Og jeg VET at jeg ikke kommer til å være utro. Jeg er for glad i samboeren min til å risikere vårt forhold pga det. Du kan si hva du tror, men du er ikke meg og kan derfor heller ikke si om jeg vil gjøre det eller det.

Vurderer man å være utro, så bør man kanskje tenke over forholdet sitt og se om det er verdt å risikere det man har allerede for noe sånt.

Når man er i et forhold, så er man ikke utro.

Hva du skal gjøre er opp til deg. Om du er villig til å risikere forholdet ditt så vær så god, go for it.

Eller sitt deg ned og tenk nøye igjennom ditt forhold og forsøk å finne ut hvorfor du vurderer/er fristet til å være utro.

[Gjest Anonymous]

Gjest, hvorfor tar du automatisk utgangspunkt i at alle vi andre føler som DEG??????? Det er litt provoserende.

Jeg har vært utro ja, en gang for mange år siden. Jeg har blitt bedratt en gang for mange år siden.

ALLE mennesker vil oppleve en av disse tingene minst en gang i livet!!!!!!!!! Kaller meg ikke bedre-viter av den grunn!

Men ellers er jeg enig med Kristian her inne, som er forundret over utroskapen din når din egen mann er så fantastisk at du aldri vil finne på å forlate han....... :-?

Hvor er logikken her? Har jeg gått glipp av noe vesentlig?

Og med hvilken rett LER du av andre menneskers holdninger? Du er visst et nedlatende menneske du........Du kan trenge å bli ønsket lykke til videre ------------------------------

[Molanya]

Selv om jeg skulle konvertere til nazismen, betyr ikke det at det er noe positivt.

Selv om jeg mener noe, betyr nemlig ikke det at min mening er den riktige.

Skjønner du.

Nå kan du bytte ut "jeg" og "min" med "du" og "din", så blir det bra.

:-?

[Gjest Nå er jeg også gjest!]

Jeg er mann - og i noenlunde samme situasjon som hun som startet tråden.

Inntil nylig blåste jeg av folk som ikke klarte å "holde seg i skinnet". Det er jo så enkelt: bare å holde seg unna alle mulige risiko-situasjoner. Selvsagt. Så enkelt er det jo, ikke sant? Man er jo fornuftig, voksen, oppegående, med 2 barn, et godt og stabilt ekteskap, et godt seksualliv, alt, alt...

De små bagatellene som manglet i livet ... vel, man kan jo ikke forvente å få _alt_ akkurat som man vil - ikke sant? Så som ansvarlig ektefelle oppfører man seg ordentlig. Selvsagt. Så enkelt er det jo. Det er bare å bestemme seg, og så stå for det. Om ikke annet så for sin egen selvrespekt.

Men så... et tilfeldig møte med en helt spesiell person - som har utviklet seg over tid...

Jeg vil ikke gå nærmere inn på omstendighetene, men på samme måte som "singel damen" ovenfor, så var det ikke noe "innfall". Ikke noe tilfeldig møte som endte med sex. Jeg hadde god tid til å tenke, tid til å backe ut. Men gjorde det ikke. Og "sviktet" således også meg selv. Det rare er at det også for meg... ikke føles "galt".

Er inne i en prosess med meg selv nå, hvor jeg på en måte "redefinerer meg selv" i lys av dette som har skjedd. Det er ingen enkel prossess, nettopp fordi jeg ikke angrer på det som skjedde, selv om jeg vet at jeg burde.

Så nå klarer jeg ikke lengre være fordømmende.

Dette høres kanskje flåsete ut for dere andre, men kanskje du som startet tråden og andre som har vært i lignenede situasjon forstår meg når jeg sier:

Jeg tror det er umulig å være forberedt på å møte krefter med en slik styrke at man ikke engang ante de kunne finnes - og da snakker jeg ikke om et kort øyeblikks overstadige kåtskap, men noe mye "større". Før man står overfor noe slikt, vet man faktisk ikke hva man snakker om.

Hilsen

Ex-bedreviter

[Gjest Cruella]

Et meget bra innlegg, Ex-bedreviter!

Jeg applauderer ikke for utroskap, men jeg synes det er drøyt å kunne påstå at man i en alder av noenogtyve, aldri kommer til å være utro i sitt liv.

Vi er da bare mennesker.

[Molanya]

Ingen har vel sagt at det alltid er enkelt, men greit blir det aldri.

[Gjest Anonymous]

Til dere som nå står frem og har vært utro og som mener vi andre er fordømmende og at vi ikke kan vite, at det kan/kommer til å skje oss også osv.

Det hadde vært morro å vite hva dere forventer at vi som ikke har vært utro og som fortsatt mener vi skal klare å styre unna egentlig skal si til dere?

Skal vi klappe dere på hodet og si at det ikke gjør noe at dere er/var utro?

Skal vi si til oss selv at det er bare å gi etter for lystene du får, for før eller siden kommer du til å sprekke uansett?

Skal vi bare gi alle våre idealer på båten og gi slipp på våre holdninger fordi dere andre ikke klarte å unngå å være utro?

Dere påstår at vi er dømmende, men hva i all vide verden vil dere at vi skal si, vil dere virkelig at vi skal legalisere uttroskap og si at det er greit at dere har vært utro og at vi forstår hvorfor? Sier dere ja til det, så sier dere samtidig nei til forhold der to mennesker lover hverandre evig troskap.

[Sandman]

Stoppet opp litt ved "Nå er også jeg gjest" sitt svar....

Vi er ikke sååå mange menn her inne, og skrivemåten hans kan minne litt om min...

Men Gjesten er altså ikke Sandman...

....men jeg fordømmer på ingen måte hans egne og personlige valg, setter bare et spørsmålstegn ved om han i virkeligheten er i et ekteskap som er "godt og stabilt"...

Når interessen for andre blir påtrengende, da bør man egentlig oppløse et forhold FØR utroskap er et faktum...

[Kittykat]

Et meget bra innlegg, Ex-bedreviter!

Jeg applauderer ikke for utroskap, men jeg synes det er drøyt å kunne påstå at man i en alder av noenogtyve, aldri kommer til å være utro i sitt liv.

Vi er da bare mennesker.

Ja, vi er bare mennesker, men ingen kan si at man vil på et tidspunkt være utro i sitt liv.

Jeg vet med sikkerhet at jeg aldri kommer til å være utro og da trenger ikke andre å komme her å si at det vet ikke jeg bare fordi jeg er noe med tyve år. Det er ikke drøyt i det hele tatt. Så der er jeg fullstendig uenig med deg. Man velger å være utro eller ikke, risikere alt man har bygd opp sammen med den man elsker for så å kaste alt vekk i lidenskapens øyeblikk. Det vet jeg 100% at jeg ikke kommer til å gjøre, for jeg vil ikke miste det jeg har bygd opp med forloveden min.

Mine foreldre har aldri vært utro mot hverandre og de er fremdeles sammen etter mange mange mange år.

Så det finnes faktisk mennesker/par der ute som ikke er utro.

[Gjest Nå er jeg også gjest!]

Kittykat:

Til tross for det jeg skrev tidligere, er jeg faktisk helt enig med deg.

Jeg er fremdeles prinsipielt helt imot utroskap - men denne erfaringen min har gitt meg et mer nyansert syn på temaet. Som gjør at jeg ikke lengre tillater meg å være fordømmende. For et halvt år siden ville jeg sagt som deg.

Lisa-Beth:

Ikke bare synes jeg det er riktig - jeg mener det er absolutt viktig og fundamentalt i et samliv, at man bestemmer seg for å ikke være utro, uansett situasjon. Hold fast vet det - det er fundamentalt. Men... jeg tillater meg ikke lengre å være fordømmende som jeg var før noen måneder siden.

Sandman:

Jo - jeg er svært bestemt på at jeg er i et godt og stabilt ekteskap. Men forstår godt at du ikke begriper hvordan jeg kan si det. For et halvt år siden ville jeg sagt som deg.

Ting er ikke lengre like enkelt som jeg trodde...

[Gjest Silva]

Til deg som startet tråden. Jeg forstår deg veldig godt, og slik "nå er jeg også gjest" beskriver det, har jeg det også.

Når interessen for andre blir påtrengende, da bør man egentlig oppløse et forhold FØR utroskap er et faktum...

Vet du hva, det er faktisk ikke så lett og bare avslutte et forhold til en du er gift med og har barn sammen med, til fordel for en du er betatt/forelsket i. Det er snakk om et ekteskap her, og mye står på spill. For min del håper jeg denne forelskelsen vil gå over, og jeg kan leve videre i ekteskapet mitt. For det er mannen min jeg egentlig vil ha, men så har jeg likevel så store følelser og sterke tanker om en annen. Åhh, det er så komplisert og vanskelig!!! Jeg har ikke vært utro enda, og håper jeg klarer å styre følelsene mine...