Barnefordeling

[Smule]

Det er mulighet for at det blir brudd mellom samboeren min og meg. Vi har et lite barn på to mnd. Vet noen hvordan fordelingen med et så lite barn skjer? Kan han få familen sin til å passe henne når han jobber hvis jeg er villig til å bo hos foreldrene mine for å få all den tid jeg kan få med barnet?

[Gjest Gjest]

Det beste er om dere to blir enige. Hvis dere ikke er enige, må dere be retten om hjelp. Retten vil se på mange ting, men primært på hvem barnet er mest knyttet til i dag.

Det skal mye til at far får omsorgen for et to måneder gammelt barn, spesielt hvis mor ammer. Samværet vil da måtte rette seg etter at ammingen skal fortsette en god stund, og at et så lite barn har kort hukommelse, det vil si at det må være korte og hyppige samvær, uten overnatting.

Hvis han prøver å innbille deg at han har rett til annenhver uke med et spebarn, så ikke tro på ham. Det er ingen som mener at det er en god løsning, og det er ingen som har automatisk rett til 50/50 ordning uansett. Dere må bli enige. Retten kan ikke idømme delt omsorg.

Ja, og mener han at han skal ha omsorgen, og at han skal fortsette å jobbe og la familien passe henne, så taler det mot ham. En baby trenger stabilitet, og en hovedomsorgsperson. Kan du tilby det, vil det være til fordel for deg.

[MetaFor]

En to måneder gammel baby skal selvfølgelig bo fast med mamman sin. Det skal svært mye til om noen annet blir gjeldende altså.

[Far til 2]

Nå blir sikkert noen av mine motdebatanter sjokkert, men jeg mener en baby på 2 månder bør bo hos mor den første tiden om foreldrene ikke kan bo sammen.

Jeg synes imidlertid at holdningen til at barn og far skal få mest mulig tid sammen er veldig bra, men det bør være med mor tilstede den aller første tiden. Etter ca 5-6 mnd eller når amming blir avsluttet, bør barnet få økt tid sammen med far, og etter ca 8-9 mnd kan barnet kansje overnatte hos far. Deretter kan samværet gradvis trappes opp til ca 50-50 om barnet ser ut til å trives med en slik ordning.

Men jeg tror det er veldig viktig å la barn og far få så mye tid sammen som mulig allerede fra fødselen. Det kan være at barnet bare ligger i armkroken til far, at far legger barnet en gang iblandt og at far tar opp barnet en gang iblandt (+ bleiskift, "lek"/kos, etc).

Det forholdet en mor legger opp til mellom barn og far fra første dag vil hun tjene enormt mye på de neste årene, både fordi vil bli konfliktdempende og fordi mor lettere vil få avlastning etterhvert som barnet blir eldre.

Holdningen som Smule har er imidlertid så god at mye kan ordne seg for dem. Men se likevel ikke bort ifra at det kan bli en konflikt den første tiden uansett. Da er det bare å fortsette å arbeid for god kontakt mellom barn og far så vil det bli vesentlig større sansynlighet for at konflikten dempes etter en tid.

[gullet76]

Et så lite barn bør bo fast hos moren. Det anbefales når barnet er under 1 år at man har hyppige samvær (gjerne noen timer flere ganger i uka), og så trapper opp til overnatting når barnet blir litt eldre. Barnet bør derfor bo hos deg, og far har samvær med barnet noen timer feks annenhver dag. Håper dere klarer å bli enig - det er det beste!!

Vi gikk fra hverandre når minstemann fra 2 mnd, og startet faktisk med samvær annenhver helg fra starten av. Jeg ammet ikke, og han hadde ikke mulighet til å komme på besøk flere ganger i uka.

[Smule]

Det er mulighet for at det blir brudd mellom samboeren min og meg. Vi har et lite barn på to mnd. Vet noen hvordan fordelingen med et så lite barn skjer? Kan han få familen sin til å passe henne når han jobber hvis jeg er villig til å bo hos foreldrene mine for å få all den tid jeg kan få med barnet?

Men jeg kan nok ikke tilby like mye økonomisk, veier det fordelaktig for han? Og er det negativt at jeg velger å bo hos foreldrene mine fremfor å skaffe egen leilighet? (noe jeg kommer til å gjøre på sikt). Foreldrene mine bor også seks mil unna, hvordan er det når vi i dag bor på samme folkereistrerte adresse? Kan jeg ta med henne så langt unna?

[Gjest Gjest]

Det økonomiske skal ikke ha noen betydning, og har det heller ikke, dersom det er noenlunde "normale" forhold vi snakker om.

Har du omsorgen for barnet i juridisk forstand (dvs. daglig omsorg) så kan du flytte med barnet hvor du vil i landet. 6 mil er i så henseende ikke veldig langt. Det skal svært mye til før et barn på 2 måneder fratas moren sin, så jeg rtror ikke du trenger bekymre deg nevneverdig. Det er BARNET og barnets beste som er viktig her, og det betyr at det er foreldrene som skal og må jenke seg ifht. det. En to måneders baby trenger mer enn noe annet enn trygg mor.

[Gjest Gjest]

Men jeg kan nok ikke tilby like mye økonomisk, veier det fordelaktig for han? Og er det negativt at jeg velger å bo hos foreldrene mine fremfor å skaffe egen leilighet? (noe jeg kommer til å gjøre på sikt). Foreldrene mine bor også seks mil unna, hvordan er det når vi i dag bor på samme folkereistrerte adresse? Kan jeg ta med henne så langt unna?

Du kan ikke ta med barnet ut av felles bolig uten at han er enig, eventuelt at retten har gitt deg omsorgen. Når dere først har flyttet ut, kan du flytte hvor du vil.

Økonomi har lite å si. Hvis alt annet ellers er likt, kan det kanskje bety noe, men det er det jo ikke. Det er ikke mange som mener at et to måneders spebarn ikke skal være med moren, selv om hun ikke er styrtrik.

Og faren må vel jobbe for å skaffe pengene sine. Det vil tale mot ham. En baby skal ha mor eller far sammen med seg så godt som hele tiden.

[Smule]

Situasjonen er litt mer komplisert enn som så også. Jeg har vasketvang, men på god vei til å bli frisk. I tillegg er jeg redd for hvor mye jeg har ødelagt kjærsten min. Han virker helt psykopat til tider. Kan han si at jeg skal skyte meg o.l. hvis jeg har støtt han eller hans familie?

[Gjest Gjest]

Situasjonen er litt mer komplisert enn som så også. Jeg har vasketvang, men på god vei til å bli frisk. I tillegg er jeg redd for hvor mye jeg har ødelagt kjærsten min. Han virker helt psykopat til tider. Kan han si at jeg skal skyte meg o.l. hvis jeg har støtt han eller hans familie?

Hvis han opptrer som psykopat (og for så vidt også ellers), er det viktig at du aldri tar på deg skylden for hans opptreden. Det er ganske så sikkert at du ikke har ødelagt ham. Du bør imidlertid notere og dokumentere så mye negativt du kan om han, spesielt for å vise at han ikke er noen egnet omsorgsperson, så du benytte dette mot ham i barnefordelingssaken.

[Smule]

Hvis han opptrer som psykopat (og for så vidt også ellers), er det viktig at du aldri tar på deg skylden for hans opptreden. Det er ganske så sikkert at du ikke har ødelagt ham. Du bør imidlertid notere og dokumentere så mye negativt du kan om han, spesielt for å vise at han ikke er noen egnet omsorgsperson, så du benytte dette mot ham i barnefordelingssaken.

Det har jeg ubevisst begynt å gjøre. Et annet problem er at jeg er usikker på følelsene mine for han. På en side vil jeg bort og på en annen side er jeg lei meg for alt jeg har utsatt han for. Jeg vet jo at et sted der inne må den skjønne gamle kjæresten min være. Og han viser som oftest disse fine sidene, men for meg veier de negative utbruddene mer når det gjelder valgene mine nå. Situasjonen er fastlåst uansett. Jeg er per i dag frivillig innskrevet på psykiatrisk institusjon (bor hjemme) og han er veltalende og har god støtte fra familie på alle områder. Han har ikke problemer med å få tak i penger til en god advokat. Noen ganger ønsker jeg det gikk å snu alt helt slik kjærsten min ønsker og at alle er snille mot hverandre igjen. Så enkelt er det derimot ikke, mine følelser er endret nå som jeg har sett de nye sidene og hver gang vi prøver å kommunisere er han mer opptatt av å forsvare seg selv enn å lytte. Selv om han sier det er jeg som er var, som tar meg nær av ting og ikke har selvinnsikt. Vær så snill og ikke ta mitt parti hvis jeg ikke fortjener det!!!! Han sier nå at jeg har fått en tilleggslidelse, paranoid, legen hans sier det også.

[Gjest Gjest]

Kjære deg. Vi som leser her har ingen mulighet til å ta noens parti basert på det du skriver. Det vi imidlertid kan lese, er at du er i en vanskelig og vond situasjon. Kanskje er eksen din det, også. Jeg synes dere skulle få hjelp utenfra. Dette er for mye for dere å hanses med alene, synes jeg det ser ut som. Du sliter psykisk, du antyder at også han gjør det, på andre måter. Her er det et lite spedbarn oppi det hele som skal taes best mulig vare på. Kan det være en mulighet å koble inn familievernkontoret? Kanskje også involvere institusjonen hvor du er innskrevet, slik at din behandler kan bidra i prosessen? Jeg vet ikke, jeg vet for lite om situasjonen. Det jeg synes virker veldig klart, er at dere bør ha hjelp utenfra.

[MetaFor]

Men da er det kanskje en veldig god idé at du og babyen flytter hjem til dine foreldre. Og du, du har krav på fri rettshjelp til bistandsadvokat!

Som du selv foreslår i første innlegget. Du ser da løsninger selv her!

[Smule]

Kjære deg. Vi som leser her har ingen mulighet til å ta noens parti basert på det du skriver. Det vi imidlertid kan lese, er at du er i en vanskelig og vond situasjon. Kanskje er eksen din det, også. Jeg synes dere skulle få hjelp utenfra. Dette er for mye for dere å hanses med alene, synes jeg det ser ut som. Du sliter psykisk, du antyder at også han gjør det, på andre måter. Her er det et lite spedbarn oppi det hele som skal taes best mulig vare på. Kan det være en mulighet å koble inn familievernkontoret? Kanskje også involvere institusjonen hvor du er innskrevet, slik at din behandler kan bidra i prosessen? Jeg vet ikke, jeg vet for lite om situasjonen. Det jeg synes virker veldig klart, er at dere bør ha hjelp utenfra.

Begge de instansene er innvolvert, har avtale på familivernkontoret snart. Har bare behov for å prate mye om det nå også. Har så mange spørsmål og lite erfaring.

[Smule]

Men da er det kanskje en veldig god idé at du og babyen flytter hjem til dine foreldre. Og du, du har krav på fri rettshjelp til bistandsadvokat!

Som du selv foreslår i første innlegget. Du ser da løsninger selv her!

Situasjonen er bare så fastlåst. Jeg kan jo ikke bare flytte for da blir jeg anmeldt for kidnapping.

[Gjest Gjest]

Situasjonen er bare så fastlåst. Jeg kan jo ikke bare flytte for da blir jeg anmeldt for kidnapping.

Skaff deg advokat. Nå.

Dette må gjøres på riktig måte. Du kan ikke stole på råd her, bare fra advokat. Du får fri rettshjelp hvis du tjener under 230000 i året. Alle advokater har plikt til å gi fri rettshjelp hvis du kvalifiserer for det.