Gavetanker :)

[Gjest Gjest]

Syntes stadig jeg leser her inne at man ikke bør forvente å få gaver, men at man skal være glad for det man får.

Jeg har grublet litt på dette og kommet frem til at jeg ikke er helt enig.

Altså; hvis jeg hvert eneste år har pleid å kjøpe en gave til noen, la oss si til min søster, og jeg hvert eneste år har fått en gave igjen - da er det jo underlig hvis man plutselig ikke får noe et år? Greit hvis noe har skjedd slik at man har dårligere råd eller noe, men hvis man tenker å ikke gi noe som helst et år - er det ikke da greit å gi beskjed om det tidlig slik at andre givere kan velge om de fremdeles vil gi?

(dette skjedde i min familie i år, en person bestemte seg plutselig for å kutte alle gaver, men tok i mot gaver fra alle.. jeg syntes det er særdeles merkelig oppførsel, ja bortimot uhøfligt og griskt) Eller er det jeg som er uhøflig og grisk som "forventer" gave? Jeg vil presisere at det er mye mulig jeg hadde valgt å gi gave uansett, men burde ikke vedkommende informert om sin gavefrie jul i forkant?

Tankestrøm nr 2 etter julaften:

hvorfor gidde å gi bort noe som er er hinsides hva mottaker kan tenkes å like? Jeg unnskylder alle gamle bestemødre og tanter som ikke klarer å henge helt med i de unges moter og smak, men når folk åpenbart bare gir bort ræl de aldri ville hatt selv? Eksempel; jeg gir gaver til noen venninner. Ikke store tingene, men en oppmerksomhet; en god såpe, en flaske vin eller lignende. En av venninnene mine gir meg allverdens rare ting tilbake. I år fikk jeg en rosemalt tørkerullholder, og da snakker vi type europris/nille "rosemaling". I fjor fikk en dekorasjon som jeg tipper må være vunnet på lykkehjul eller noe slikt - typisk sånn gave som resirkuleres.

Hun vet at en slik tørkerullholder ikke er meg i det hele tatt, men hadde hun vært typen til å ha slikt nips selv hadde hun vært unnskyldt - men jeg vet at hun aldri hadde tatt det inn over dørstokken i eget hjem, hun er nøye på hva hun har. Nå er jo ikke det store tapet, jeg leverer slikt til Fretex, men hvorfor gidder folk å gi bort noe i det hele tatt når de åpenbart bryr seg så lite om hva de gir?

Så kommer tusenkronersspørsmålet; Er jeg en utakknemlig, bortskjemt drittunge (på 40 år ) som syntes dette er litt... underlig? Bør jeg rett og slett bare være glad for alt jeg får eller er det lov å bli bittelitt skuffet over 1) familie som uten forvarsel kutter gaver helt og 2) venner som gir gaver de selv åpenbart ikke vil ha?

[Gjest strykebrett]

Jeg er enig med deg. Har ikke noe med pris og slikt å gjøre, men om det er helt tydelig at giver ikke har tenkt noe som helst over hva som evt vil glede mottaker.

Ei venninne av meg som sliter skikkelig med overvekt (alle i vennegjengen vet at hun er på diett) som fikk en diger konfekteske av en venn. Når vedkommende er klar over vektproblemet og dietten syns jeg dette er en underlig gave for å si det sånn.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med deg. Har ikke noe med pris og slikt å gjøre, men om det er helt tydelig at giver ikke har tenkt noe som helst over hva som evt vil glede mottaker.

Ei venninne av meg som sliter skikkelig med overvekt (alle i vennegjengen vet at hun er på diett) som fikk en diger konfekteske av en venn. Når vedkommende er klar over vektproblemet og dietten syns jeg dette er en underlig gave for å si det sånn.

Ja det med pris vil jeg gjerne presisere; jeg blir glad for en pakke servietter til 20 kroner jeg, hvis bare serviettene er pene eller i hvert fall slik jeg kan se at giver har tenkt at de er pene. Bra du forstod det

[MissStiles]

Jeg har aldri vært borti noen som ikke har gitt gaver men tatt imot gaver. I år hadde jeg ei venninne som sa ifra om at i år skulle hun ikke gi gaver til sine venninner. Det synes jeg var greit. Bra at hun sa ifra. Hun fikk heller ikke noe fra meg. Passet meg fint siden jeg ikke hadde så god råd før jul. Jeg skrev bare et koselig julekort til henne i stedet. Hun takket for det!

Når det gjelder gaver man ikke liker eller ønsker. Så mener jeg alltid at det er tanken som teller. Jeg har også noen venninner som gir meg rare gaver. Men jeg vet at ikke alle har like god råd. Jeg vet det er ei venninne som kjøper gavene sine på butikker som Europris. Jeg har ikke noe imot den butikken men jeg vet ikke helt..

Men pga alt dette med misnøye av gaver osv, så er jeg en fan av ønskelister. Si hva du ønsker deg. Si f.eks. 3 ting til hver person. Så får du i hvert fall noe du ønsker deg.

[Gjest Gjest]

Men pga alt dette med misnøye av gaver osv, så er jeg en fan av ønskelister. Si hva du ønsker deg. Si f.eks. 3 ting til hver person. Så får du i hvert fall noe du ønsker deg.

Joa, ønskelister kan være greit f.eks til foreldre som man får mer kostbare gaver av. Men til venninner som man har blitt enige om å gi en oppmerksomhet så blir det litt rart å komme med ønskeliste. Denne jenten kjenner meg godt og hadde uten problemer kunnet kjøpe favorittsjokoladen min f.eks.

Men altså, det er ikke krise selvsagt. Jeg er glad i henne, hun er en god barndomsvenninne, men det er litt.... snålt.

[Gjest Gjest]

Syntes stadig jeg leser her inne at man ikke bør forvente å få gaver, men at man skal være glad for det man får.

Jeg har grublet litt på dette og kommet frem til at jeg ikke er helt enig.

Altså; hvis jeg hvert eneste år har pleid å kjøpe en gave til noen, la oss si til min søster, og jeg hvert eneste år har fått en gave igjen - da er det jo underlig hvis man plutselig ikke får noe et år? Greit hvis noe har skjedd slik at man har dårligere råd eller noe, men hvis man tenker å ikke gi noe som helst et år - er det ikke da greit å gi beskjed om det tidlig slik at andre givere kan velge om de fremdeles vil gi?

Jeg har i alle år gitt en oppmerksomhet til enkelte, det er personer som ikke kjøper noe selv. jeg gir en oppmerksomhet for å glede noen,ikke for å få noe igjen. Folk kan ha mange grunner for å kutte ut julegaver, grunnen spør jeg ikke om. Om din søster vil kutte ut, og mener at hun ikke kan ta i mot, så burde hun si fra at hun ikke ønsket gaver fra noen.

(dette skjedde i min familie i år, en person bestemte seg plutselig for å kutte alle gaver, men tok i mot gaver fra alle.. jeg syntes det er særdeles merkelig oppførsel, ja bortimot uhøfligt og griskt) Eller er det jeg som er uhøflig og grisk som "forventer" gave? Jeg vil presisere at det er mye mulig jeg hadde valgt å gi gave uansett, men burde ikke vedkommende informert om sin gavefrie jul i forkant?

Tankestrøm nr 2 etter julaften:

hvorfor gidde å gi bort noe som er er hinsides hva mottaker kan tenkes å like? Jeg unnskylder alle gamle bestemødre og tanter som ikke klarer å henge helt med i de unges moter og smak, men når folk åpenbart bare gir bort ræl de aldri ville hatt selv? Eksempel; jeg gir gaver til noen venninner. Ikke store tingene, men en oppmerksomhet; en god såpe, en flaske vin eller lignende. En av venninnene mine gir meg allverdens rare ting tilbake. I år fikk jeg en rosemalt tørkerullholder, og da snakker vi type europris/nille "rosemaling". I fjor fikk en dekorasjon som jeg tipper må være vunnet på lykkehjul eller noe slikt - typisk sånn gave som resirkuleres.

Hun vet at en slik tørkerullholder ikke er meg i det hele tatt, men hadde hun vært typen til å ha slikt nips selv hadde hun vært unnskyldt - men jeg vet at hun aldri hadde tatt det inn over dørstokken i eget hjem, hun er nøye på hva hun har. Nå er jo ikke det store tapet, jeg leverer slikt til Fretex, men hvorfor gidder folk å gi bort noe i det hele tatt når de åpenbart bryr seg så lite om hva de gir?

Hem får vel ikke slike underlige gaver? Om folk har dårlig råd, så bør de kutte ut. Eller de får planlegge litt bedre.

Jeg har mottatt div ting fra Europris, og det passer ikke inn i mitt hjem. Iallefall ike det som ligger under 50 kr. grunnen til at jeg nevner prisen er at det er utrolig dårlig laget. Usmakelig.

Så kommer tusenkronersspørsmålet; Er jeg en utakknemlig, bortskjemt drittunge (på 40 år ) som syntes dette er litt... underlig? Bør jeg rett og slett bare være glad for alt jeg får eller er det lov å bli bittelitt skuffet over 1) familie som uten forvarsel kutter gaver helt og 2) venner som gir gaver de selv åpenbart ikke vil ha?

Om du er bortskjemt vet jeg ikke,men du vet jo ikke grunnen til at hun kuttet ut. jeg syns gleden av å gi kan være større enn å få. Om det er personer som bare kutter ut år etter år, og vil bare ta imot, da kan du være skuffet. Skuffet, over at de ikke sier noe utover sitt standpunkt.

Å få gaver de selv åpenbart ike vil ha selv,kan du være skuffet over. iallefall når de kjenner smaken din. Syns det er gret at unger går på europris.

Minner meg om julen vi fikk gardiner til soverommet. Og hvorfor vedk,mente soverommet, aner jeg ikke. Det var soveromsgardiner. Hun hadde aldri vert på mitt soverom.

Nå viste jeg at disse gardinene hadde ligget i en eske,men den var borte. Hun hadde kjøpt de til seg selv,men de passet ikke. Hun puttet de i en bærepose og pakket de inn. yre nok var de,men farger og fasong passet ikke mitt hjem. Passet nok hjemme til min oldemor for 100 år siden.

Da gir man bare for å gi noe, ikke for å glede noen. det ligger ikke mye omtenksomhet bak gaven.

Det ble en pinlig gaveåpnin den kvelden. enda mere peinlig ble det da de kom på middag nyårsaften det året. Det var så pinlig at jeg nevnte de ikke, og ikke gjorde hun det heller, så hun avslørte seg selv.

[Gjest Gjest]

Vi har jo et uttrykk som heter "det er tanken som teller", og betydningen da er vel at vi ikke skal fokusere på pris, men på at giver har tenkt på oss og valgt å gi noe.

Men hvis jeg gir kaffe til en som jeg kjenner godt og vet at ikke drikker kaffe - hva da med tanken? Er ikke tanken helt fraværende da?

Eller hvis jeg vinner verdens styggeste lysestake på avslutningsfesten til idrettslaget - er det greit å pakke den inn og gi den til en venn av meg som jeg, hvis jeg gidder å tenke etter, må anta at vil mislike den like mye som meg?

Er ikke det å bare gi for å gi og å helt ha glemt tanken som teller?

[Bloodless]

Er ikke det å bare gi for å gi og å helt ha glemt tanken som teller?

Jo, det høres sånn ut. Jeg er veldig enig i at det er tanken som teller, og har derfor kuttet ut de jeg egentlig ikke har noe mye kontakt med lengre (dette er selvsagt noe vi har avtalt), og fikk derfor KUN gaver jeg likte i år. Og kun fra venner/familie som kjøper ting de vet/tror jeg liker. Samme gjør jeg. Synes det er utrolig koselig å finne noe fint, som jeg vet vennene mine kommer til å elske. Fikk takkemld. fra bestevenninna mi, hvis gave jeg brukte mye tid, penger og omtanke på i år. "Tusen takk for gaven. Utrolig genialt! " Da var liksom julen reddet.

[Gjest Løve66]

Er veldig enig i det meste som er sagt i denne tråden. I min familie er vi ikke mange og vi benytter ønskelister alle mann så innad i familien er det sjelden noen "bomkjøp", MEN; det har jo vært litt til og fra med nye kjærester for flere i familien opp gjennom årene og man blir på den måten litt kjent med andre familiers praksis i f.t. julegaver.

Har ved flere anledninger opplevd folk som nettopp gjør slik som nevnt ovenfor - nemlig gir noe bare for å gi noe. F.eks. har jeg opplevd at gaver til alle fra èn person bærer preg av at handelen er foretatt i èn butikk en travel formiddag og det er kjøpt inn alle typer mer eller mindre nyttige ting uten tanke for hvem som skal få hva og hva det skal brukes til - litt sånn "kjekt å ha"-preg over det hele. Så kan det nesten synes som om de er pakket inn og til-fra lapper satt på uten tanke for hva som er inni. Hvorfor jeg tror det er slik?? Jo - når 15-åringen pakker ut et gavesett med 5 sakser, bestefar får en brødform, 12-åringen en gasslighter, 18-åringen et sausnebb, svigermor en matboks... Skjønner??

[ringblomst]

Svarene mine er nei og nei, ts er ikke bortskjemt og har all grunn til å føle seg litt skuffet. Her er noen tanker fra mitt ståsted:

Jeg får ønskelister fra mine nærmeste venner, så kan jeg velge å kjøpe noe derifra eller finne en annen perfekt gave som virkelig passer til h*n. Får også ønskelister fra flere familiemedlemmer, men de jeg ikke får fra, bruker jeg ganske lang tid å finne noe som er midt i blinken. Hos oss er det slik at vi avtaler å gi gaver, så har aldri opplevd å gi uten å få igjen, men har opplevd å få av feks kolleger uten å gi noe tilbake.

Synes at i de senere årene så er det flere som ønsker å gi meg gaver, men jeg har lyst å gi gaver til et minimum av folk og kun de nærmeste. Har ikke noe med økonomi å gjøre, men etter som jeg er opptatt av at gavene jeg gir er gitt med omtanke, så blir det litt mye av det gode til tider når venninner av venninner ønsker å gi gaver til meg. Har løst et par slike situasjoner ved å avtale at vi spiser middag sammen på nyåret istedenfor gave, noe jeg synes hyggeligere enn en "liten" oppmerksomhet.

Har en nær venninne som har gitt meg mye rart opp gjennom årene, men hun har alltid kjøpt noe hun kunne ha ønsket seg selv, så har aldri vært vondt ment. Feks så ga hun meg et halskjede til konfirmasjonen som ikke er meg i det hele tatt, da jeg kom over øredobber i samme serien, så ga jeg det til henne med stor suksess .

Svigerfar og jeg snakket senest på julaften at kanskje vi skulle bare droppe julegaver, det viktigste er jo å være sammen og all den gode maten . Men gavehaugen under juletreet minker sannelig ikke, selv om vi har ingen småbarn i familiene