Knakk helt sammen

[Gjest Gjest]

Jeg aner ikke hva som feiler meg, men i går gikk jeg på en skikkelig smell.....

Hadde vært ute på byen med et par venninner, men de var nødt til å reise hjem ganske tidlig pga. begrenset transport. Da var jeg alene i byen, og prøvde å ringe kjæresten min flere ganger. Vi hadde sånn halvveis planlagt å treffes i løpet av kvelden. Han tok ikke telefonen, og jeg prøvde å nå ham i ca. 2 timer. Snakte litt med kameraten hans, men han hadde ikke hatt kontakt med kjæresten min i løpet av kvelden. Traff deretter kameraten på en uteplass siden jeg ikke fikk tak i kjæresten.

Etter disse 2 timene ringte han, og det hadde seg visst slik at han hadde vært på en bar med en annen kamerat, uten å se på telefonen. Han trodde jeg skulle være ute med venninne mine mye lengre, så han hadde altså ikke gjort regning med å treffe meg før utpå natten.

Jeg knakk helt sammen, og begynte å gråte og var skikkelig skuffa over at han ikke hadde svart meg. Det er ikke første gang han ikke svarer på telefonen, det er sjelden han har den tilgjengelig. Jeg er 1) redd for at han ikke vil snakke/treffe meg og 2) at noe alvorlig har skjedd.

Uff, vet ikke helt hvor jeg vil med dette (rotete) innlegget, men jeg hater å være så svak. Vet ikke om det er jeg som er problemet her eller hva.

[Gjest Gjest]

Jo du som er problemet. Du kan ikke forvente at han skal svare deg til enhver tid

[Gjest Gjest]

Jo du som er problemet. Du kan ikke forvente at han skal svare deg til enhver tid

Problemet er at han "aldri" svarer på telefonen. Jeg, vennene, moren...... prøver å få tak i ham, men han kan gå flere timer uten å se på telefonen. Dette gjelder ikke bare i går kveld, men det var da det tippet over for meg.

[Jade]

I "gamle dager" var vi kun tilgjengelige på telefon når vi var hjemme og kunne nås på fasttelefonen. Hjelpe meg, det var befriende. Det er ikke alle som ønsker å være tilgjengelig hele tiden. Slik er han. Det er bare å innse og godta det. Neste gang får dere heller avtale tidspunkt når dere skal treffes, slik man gjorde i "gamle dager".

[Nabodama]

Problemet er at han "aldri" svarer på telefonen. Jeg, vennene, moren...... prøver å få tak i ham, men han kan gå flere timer uten å se på telefonen. Dette gjelder ikke bare i går kveld, men det var da det tippet over for meg.

Det er ikke alle som liker å være tilgjengelige HELE tiden.

[Gjest Gjest]

Ok, men da vet du at han ikke er tilgjengelig for alle andre også, så hvorfor bli sur? Finn heller på noe annet dumt du kan være sur på ham for

[lillesky]

Min samboer glemmer å slå på mobilen. Han synes ikke det er så viktig å være tilgjengelig hele tiden, og jeg er egentlig enig.

[Cata]

Så lenge han er utilgjengelig for alle og ikke bare for deg så får du prøve å telle til ti. Som det er sagt før i tråden - ikke alle bryr seg om å være tilgjengelig til enhver tid. Er man sammen med mennesker i en eller annen setting så synes jeg det er viktigere å ta hensyn til dem som faktisk er til stede, enn å henge i telefonen stadig vekk. (Nope, insinuerer ikke at du ringer ham stadig vekk, men at summen av alle som ringer kan bli i meste laget.)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Han vil ikke være tilgjengelig hele tiden - deal with it.

Langt fra noe å grine for, enten får du skjerpe deg eller så får du gå fra han.

Makan.

[Wildy]

Jeg kan godt gå i mange timer ute å se på telefonen.Skal jeg gå en tur har jeg som regel ikke med telefonen. Er jeg på hytta blir den gjerne skrudd av for hele helga. Surrer jeg rundt hjemme alene ligger dee ifte på lydløs et eller annet sted. Min kjære var tidligere litt irritert over dette, men har etterhvert lært seg å leve med at jeg er ikke alltid tilgjengelig på telefon.

[Leo]

Greit å være oppvokst i premobil tidsalder forstår jeg... (Vi hadde faktisk ikke fasttelefon en gang før jeg var 12 år gammel. Var ventetid på den slags den gangen ...). Skulle tro jeg var eldgammel, men det er fremdeles en stund igjen til jeg fyller 40!

Uansett har jeg klart å tilpasse meg en ny tidsalder og har alltid moblilen på og i vesken eller i lommen i hverdagslivet. Det hender dog ganske ofte at jeg ikke hører at den ringer og da svarer jeg jo naturligvis heller ikke. Er jeg f.eks. på byen og ikke venter en telefon, så sjekker jeg ikke om den har ringt heller. I disse dager har jeg imidlertid fri og hvis du spør meg akkurat nå så tror jeg mobilen min ligger utladet på kjøkkenbordet...

Hvis han ikke gjør noe annet galt enn å ikke være tilgjengelig på telefon 24/7, så ser i hvert fall ikke jeg noen grunn til å hisse seg opp! Du hadde jo ikke en gang en spesifikk avtale med ham på forhånd.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ingenting av innlegget ditt. Du knakk sammen fordi du ikke fikk tak i ham på mobilen? :klø:

Når jeg er ute på byen, ligger gjerne telefonen i en jakkelomme og blir ikke sjekket før jeg eventuelt tar en titt idet jeg setter kursen hjemover.

Jeg skjønner virkelig ikke problemet ditt.

Knekke sammen, og legge ut et innlegg om dette på KG?

[Gjest Gjest]

For en råtten fyr. Dump ham!

[Ethereal]

Jeg syns det er helt greit å ikke være tilgjengelig 24/7. Som noen sa tidligere så er det ikke mange år siden man bare kunne nås når man var hjemme ved hustelefonen.

I tillegg syns jeg ikke du skal ta det så veldig personlig når han er sånn mot alle. Noen bruker bare ikke telefonen så mye.

Jeg skjønner at du blir redd for at det skal ha skjedd noe, men to timer er ikke lange stunden da.

Jeg syns ikke du er svak, men jeg tror du må prøve å roe deg litt ned ang dette.

[ninuska_]

Jeg forstår deg litt jeg, selv om de andre her ikke gjør det. Du ble igjen på byen etter venninnene dine for du og din kjære hadde en liten avtale om å møtes senere. Og når han ikke tok telefonen, og du stod der helt alene.. vel, jeg hadde blitt lei meg. Kanskje ikke brutt helt ned, men det kan være mange faktorer som spiller inn på dette, tidligere hendelser osv

[Lilith]

Hvis dere hadde en halvveis avtale om å treffes, synes jeg det var dårlig av ham å ikke sjekke telefonen.

[Gjest zippo]

Jeg aner ikke hva som feiler meg, men i går gikk jeg på en skikkelig smell.....

Hadde vært ute på byen med et par venninner, men de var nødt til å reise hjem ganske tidlig pga. begrenset transport. Da var jeg alene i byen, og prøvde å ringe kjæresten min flere ganger. Vi hadde sånn halvveis planlagt å treffes i løpet av kvelden. Han tok ikke telefonen, og jeg prøvde å nå ham i ca. 2 timer. Snakte litt med kameraten hans, men han hadde ikke hatt kontakt med kjæresten min i løpet av kvelden. Traff deretter kameraten på en uteplass siden jeg ikke fikk tak i kjæresten.

Etter disse 2 timene ringte han, og det hadde seg visst slik at han hadde vært på en bar med en annen kamerat, uten å se på telefonen. Han trodde jeg skulle være ute med venninne mine mye lengre, så han hadde altså ikke gjort regning med å treffe meg før utpå natten.

Jeg knakk helt sammen, og begynte å gråte og var skikkelig skuffa over at han ikke hadde svart meg. Det er ikke første gang han ikke svarer på telefonen, det er sjelden han har den tilgjengelig. Jeg er 1) redd for at han ikke vil snakke/treffe meg og 2) at noe alvorlig har skjedd.

Uff, vet ikke helt hvor jeg vil med dette (rotete) innlegget, men jeg hater å være så svak. Vet ikke om det er jeg som er problemet her eller hva.

Det er ganske dårlig gjort av han.. Sa han unnskld da? I såfall mente han det?Men jeg skjønner ikke hvorfor du begynte å gråte? Det er jo langt fra så alvorlig.. Jeg hadde blitt sur på han eller vært overlegen mot han så han sa unnskyld:D hehe og be han love å ikke gjøre sånt igjen.. Men skjønner ikke hvorfor dette får jeg til å gråte? Jeg hadde bare blitt sur jeg.. Sikker på at du ikke er litt for følsom?

Og det er jo egentlig et positivt tegn at han ikke bare gjør dette mot deg, men mot andre også. Det viser bare at det er sånn personligheten hans er, og at dette ikke dreier seg om deg. Men be han skjerpe seg til neste gang og si at det blir vansklig for deg å stole på han vis dere har sånn kanskje avtale og du plutselig ender opp alene et sted. Spør han om han ikke er redd det skal skje deg noe da?

[Nabodama]

Det er ganske dårlig gjort av han.. Sa han unnskld da? I såfall mente han det?Men jeg skjønner ikke hvorfor du begynte å gråte? Det er jo langt fra så alvorlig.. Jeg hadde blitt sur på han eller vært overlegen mot han så han sa unnskyld:D hehe og be han love å ikke gjøre sånt igjen.. Men skjønner ikke hvorfor dette får jeg til å gråte? Jeg hadde bare blitt sur jeg.. Sikker på at du ikke er litt for følsom?

Og det er jo egentlig et positivt tegn at han ikke bare gjør dette mot deg, men mot andre også. Det viser bare at det er sånn personligheten hans er, og at dette ikke dreier seg om deg. Men be han skjerpe seg til neste gang og si at det blir vansklig for deg å stole på han vis dere har sånn kanskje avtale og du plutselig ender opp alene et sted. Spør han om han ikke er redd det skal skje deg noe da?

Han trodde jo de skulle treffes mye senere, så hvorfor var det dårlig gjort å ikke sjekke tlf når han ikke forventet noen beskjed fra henne da?

[Gjest zippo]

Han trodde jo de skulle treffes mye senere, så hvorfor var det dårlig gjort å ikke sjekke tlf når han ikke forventet noen beskjed fra henne da?

åja det fikk ikke jeg med meg.. Da har du en gang ikke grunn til å være sur heller da.. Tror kanskje at du tar ting litt for fort inn på deg alså.. For vis du klager over sånne små ting han egentlig ikke gjør feil så kommer han til å se deg som kranglete og bitchete, og bare plagsom å ha noe med å gjøre. Men skjønner at det er en god følelse at han er tilgjengelig og tenker på deg, men han må koble seg litt fra andre ting når han er med kompiser osv..

[Gjest zippo]

åja det fikk ikke jeg med meg.. Da har du en gang ikke grunn til å være sur heller da.. Tror kanskje at du tar ting litt for fort inn på deg alså.. For vis du klager over sånne små ting han egentlig ikke gjør feil så kommer han til å se deg som kranglete og bitchete, og bare plagsom å ha noe med å gjøre. Men skjønner at det er en god følelse at han er tilgjengelig og tenker på deg, men han må koble seg litt fra andre ting når han er med kompiser osv..

Tror jo heller ikke han egentlig gjore dette bevisst, noe som jeg forstår nå som jeg skjønte at du egentlig hadde avtalt med han senere