Hjelp meg

[Gjest Gjest_Andrea_*]

Håper du vil ta deg tid til å lese dette, og komme med dine tanker og råd om hva jeg bør gjøre og om jeg lurer meg selv.

Jeg har vært i et forhold i 14 mnd nå, hatt det helt sinnsykt bra. Han er alt jeg kan drømme om, et prakteksemplar av en mann.

Alt har vært så greit, så godt, så deilig og enkelt. Stormforelsket og vil være sammen for alltid.

Saken er den at det i begynnelsen var lett å akseptere det faktum at han er en del eldre (9 år), og har vært gift, og sammen med denne kvinnen i 7 år(frem til hun var utro like etter ekteskapet).

Han nevnte henne sjeldent, og jeg merket ikke stort til det, og bare var glad og lykkelig over å være sammen med han.

Nå i vinter, for ca en mnd siden, gikk han på en smell. Vi var på fest og han ble stupfull og klådde på en annen jente rett foran meg uten å ense meg.

Jeg ble såret, for han gikk etter henne hele kvelden og avviste meg.

Så dette ble det jo en krangel av, og jeg vurderte å dumpe han fordi jeg tolererer ikke utroskap(selvom dette ikke var direkte utroskap, så var det et tillitsbrudd å se han slik og være sånn mot meg). Han gråt og ba, og innså sin egen tabbe. Jeg tok han inn i varmen igjen, og vi hadde det bedre enn noen sinne.

Super forelskede og helt perfekt.

Men dette varte ikke lenger enn et par uker. Så begynte han plutselig å nevne eksen oftere. Jeg begynte å tenke over henne, og det at de var gift. At det huset jeg så ofte er i, er et hjem han etablerte med henne. Hunden hans, er halvt hennes. De bodde sammen i forskjellige byer, og har møblert sitt felles hjem flere ganger. Flere ting, som gardinene på soverommet hans, er veldig feminint og ville aldri bli plukket ut av han selv. Med andre ord, hennes valg. Slik er det med flere ting. Fotoalbum i stuen med bilder fra valpetiden til hunden, hvor hun lekte og koste med hunden. Bilder fra julefeiringer..

De var tette som erteris.

Jeg som er mye yngre har så vidt hatt et forhold før han, som varte i noen mnd. Ikke etablert noe stabilt med noen. Og det plager meg mer og mer. Nå spesielt i de siste ukene, hvor jeg føler at jeg "ser eksen" overalt. Ser henne i han.

I går var jeg hos han, og vi så på film. Jeg synes det plutselig var ekkelt å være hos han, ligge inntil han og kysse han. Han er liksom hennes..og bare i løpet av de timene, nevnte han henne to ganger. Ene gangen fortalte han at steinene han har inni telysholderne er fra bryllupsreisen deres..Han og hjemmet hans er så innmari preget av henne, selvom det ble slutt for fire år siden.

Dette skremmer meg. Jeg er jo egentlig så forelsket, men nå er jeg bare deppa og usikker på om jeg orker det mer.

Jeg har jo hatt det så flott, men det er en så skjev balanse i forholdet.

Jeg sitter ikke på noe, mens han sitter på flere år som ektemann og samboer.

Er jeg bare teit, burde jeg bare la han ha en fortid?

Jeg vet jo jeg burde det, men når jeg ikke har noen, blir det sårt når han har så mye.

Og hvorfor kommer dette først nå? Jeg føler jeg har mistet mange følelser for han.

Og jeg lurer på om det kan ha blitt forsterket ved tillitsbruddet han hadde her forleden..

Takker for alle svar.

[Gjest Gjest]

Jeg har gått i fella som kjæresten din: Snakket for mye om eksene mine til nåværende kjæreste. Har innsett at det gjør man bare ikke...

Sett grenser eller be han komme mer over henne, før du klarer å slappe av med han igjen.