Jehovas vitner (og andre sekter..)

[|Maria|]

Jeg ble litt inspirert av tråden "ang. religion"..

Det har seg nemlig slik at jeg er et tidligere Jehovas Vitne. Vokste opp med bibelen som rettesnor, og gjorde ikke annet enn å gå på møter, forkynne for andre, og studere bibelen (omtrent). Jeg hadde ikke andre venner enn andre Jehovas vitner, fordi "man skal ikke omgås verdslige". Jeg hadde ikke noe særlig omgang med andre gutter, fordi da kunne jeg bli fristet til å ha sex før ekteskapet. Ikke feiret jeg jul, bursdager, påske, nyttårsaften og andre høytider. Jeg holdt meg unna dop, og var forsiktig med alkohol. Jeg var rett og slett en "snill pike".

Men da jeg ble atten år, forandret jeg meg. Jeg skulle akkurat til å døpe meg, da jeg innså at jeg ikke ville leve slik lenger. Det føltes ikke riktig for meg. Likevel trodde jeg på det som ble sagt. Jeg trodde at hvis jeg nå bryter med trossamfunnet, vil jeg dø når en gang "verdens ende" kommer, og jeg vil være fordømt av Gud.

Jeg sliter fortsatt med dette. Jeg VIL IKKE tro på Gud, og jeg prøver så godt jeg kan å argumentere med meg selv hvorfor dette ikke er sant. Men jeg føler meg rett og slett hjernevasket. Jeg kommer ikke fra det. Troen er og blir der, og ingen klarer å overbevise meg. Dette sliter på psyken, da jeg hele tiden er redd for å dø.

Noen ganger HATER jeg virkelig troen min. Jeg skulle ønske mamma ikke hadde lært meg alt dette, slik at jeg slapp slike problemer som jeg har nå. Men samtidig er jeg litt glad for at jeg lærte meg å ha et håp, noe å se fram til. En videre mening med livet. Men hva slags bruk har jeg for det nå?? Jeg følger jo ikke reglene, og vil jo dermed dø. Derfor er det ikke noe håp lenger.

Dette fører til at jeg har mange depresjoner, og av og til ønsker å ta livet av meg. Dette skal jeg ikke gå nærmere inn på, for jeg ønsker ikke at tråden skal bli stengt.

På en måte er jeg litt redd for å legge ut dette innlegget, for jeg vil ikke at folk skal fordømme Jehovas Vitner. Jeg har fortsatt en kjærlighet til religionen som jeg ikke kommer unna. Det er vanskelig å forklare...

Håper jeg kan få noen tanker rundt dette. Kanskje noen har lignende erfaringer? Eller noen som klarer å argumentere for hvorfor dette ikke er riktig av meg å tro på. Hva er alternativet??

|Maria|

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg tror nok at folk vil fordømme Jehovas Vitner uansett. Det er vel ikke det trossamfunnet folk ellers har best utrykk av, et samfunn som undertykker den frie vilje, ser på kvinner som lavt stående vesner kun brukbare til avl og matlaging ol. Dette har vært diskutert mye før.

Uansett, her kommer ett godt tips, gå til http://www.detnye.com og gjør ett søk i gamle artikler, de hadde nemlig en lang historie om folk som har vært medlemmer i slike samfunn og der finner du linker til mer info. Det er hvertfall en begynnelse.

Det er ikke noe galt i å tro, jeg er selv katolikk men når hele ditt liv gjennomsyres av regler og du trues med fortapelsen bare du har "syndige tanker" blir noe inni deg ødelagt.

Håper at du kommer deg ut av dette og begynner ett nytt og bedre liv.

Milla12

[Gjest Anonymous]

Det er jo noe fryktelig galt når du sier "noen ganger hater jeg troen min". Da må man gå ganske dypt inn i seg selv og tenke er dette det rette for meg ?

Jeg kjenner mange fra Jehovas Vitner og det jeg har å utsette er vel at de holder seg veldig for seg selv. De er ikke nære venner akuratt, men jeg kjenner dem da.

Var for to år siden med på noe som het "Etnisk U-Sving" hvor de forskjellige Kirkesamfunnene var representert. De eneste som ikke møtte opp var desverre Jehovas Vitner og andre samfunn som er i samme sjangren. Det synes jeg er trist. Jeg har stort ønske om å lære andre Kirkesamfunn å kjenne.

Dette innlegget er kanskje ikke det svaret du er på jakt etter. Men om du ikke trives der du er så hadde jeg meldt meg ut. Men jeg kan forstå at det er veldig vanskelig for deg.

Jeg er selv troende Katolikk som Milla og jeg er glad for min del at jeg tilhører et Kirkesamfunn som støtter opp mot meg, mine venner er der, min familie er der, jeg skal gifte meg i Kirken neste lørdag. Jeg ønsker å ha Kirken som en aktiv del av mitt liv. Mine barn skal døpes, de skal få første kommunion der, de skal fermes, kanskje gifte seg der osv osv.

Jeg ønsker deg all lykke og håper du finner ut av det.12

[Gjest Anonymous]

Slettet av moderator1212[ Dette Innlegg er endret av: Hege den 2002-04-15 15:57 ]

[|Maria|]

10na: Hva har det at jeg røyker cannabis med saken å gjøre? Jeg gidder ikke en gang svare på spørsmålet ditt. Det blir for dumt.

|Maria|

Innlegget er endret av moderator1212[ Dette Innlegg er endret av: Hege den 2002-04-15 16:01 ]

[Gjest Anonymous]

Enig med Maria der 10na - den var unødvendig. Du er da gammel nok til å forstå det.

Maria - jeg håper at det ordner sg for deg.12

[Kris]

Hei!

Jeg tror et godt utgangspunkt vil være å la være å hate religionen. Jeg tror du da kan få et litt mer avslappet forhold til det.

Jeg vet ikke om jeg kan gi noe godt svar, for jeg kommer selv fra et miljø og en familie hvor religionen ikke har hatt noen sentral plass i livet.

Jeg har selv vinglet mellom ikketroende og tviler, men har falt ned på at det meget mulig står et eller annet bak oss.

Jeg er vel en av de mange passive medlemmene i statskirken.

Imidlertid har jeg en venn som pga oppvekst i relativt strengt religiøss samfunn i dag har meget store problemer med å forholde seg til kristendommen. Blant annet har han selv sett det som totalt feil å døpe sine barn, for å tvangsinnmelde dem i en religion. En avgjørelse jeg langt på veg er helt enig i.

Imidlertid sier han at han nå kan akseptere religionen og forholde seg til at den har en plass i samfunnet.

Jeg tror derfor at det er viktig å forsøke å få et litt avslappet forhold til det hele.

mvh

_________________

¤Kris¤1212[ Dette Innlegg er endret av: Kris den 2002-04-15 21:14 ]

[Væren]

Kjære Maria!

Svært mange får depresjoner og psykiske lidelser etter å ha gått ut av ulike religiøse sekter, og jeg vet også at et jehovas vitne som velger å forlate menigheten blir oppfattet som ikke-eksisterende, ja nærmest død, til og med av sine aller nærmeste. Jeg vet om dem som har opplevd dette.

Jeg har selv venner som er jehovas vitner, alle tiders mennesker! Men de har, slik jeg har oppfattet det, alltid levd i en viss opposisjon til menighetens tro og lære. De gjør stort sett som de vil, lever som de vil, omgås folk utenom menigheten, men velger antagelig å bli stående i menigheten ettersom det er enklere enn det å bryte ut og miste alt; venner og familie.

Jeg synes Milla gav deg et godt råd; søk kontakt med en støtteforening for folk som har gått ut av ulike sekter. Jeg vil også på det sterkeste anbefale deg at du gjør dette.

Der vil du møte mennesker som har vært gjennom det samme som du har opplevd, og som forstår deg.

Det å bryte med Jehovas vitner krever et enormt mot, og jeg synes du var sterk som gjorde det. Men sørg for at du nå skaffer deg gode støttespillere som kan hjelpe deg tilbake til et normalt liv!

Jeg er overbevist om at du har gjort det eneste rette.

Lykke til videre! Pass godt på deg selv!

Varme klemmer fra

12

[ElleVille]

Hei |Maria|

Jeg tror løsningen for deg er å finne ut hva DU ønsker å legge i begrepet "gud", hva DU føler er riktig med hensyn til disse ganske så viktige grunnleggende spørsmålene.

Du har lært èn av måtene å praktisere tro på, og dette er ikke noe for deg.

Nå må du huske at ditt trossamfunns vinkling ikke er den eneste!

Etter mitt syn er det kun èn kraft, som gjennomsyrer alt. Kall det Gud, kall det Allah, kall det "kraften". Det har selvsagt lite å si, siden det er til det samme vi alle henvender oss til.

Dette gir en hel del "valgmuligheter".

Du må bruke litt tid på å tenke gjennom hva du mener er rimelig, hva som føles riktig i ditt liv, for deg.

Du kan godt akseptere og tro på Gud, selv om du ikke er enig i personifiseringen du er opplært til tidligere (fordømmelse, blant annet).

For meg finnes gudskraften helt klart, men det er ikke noe(n) som kontrollerer meg.

På grunn av naturlige følelser for rett/galt, kan jeg likevel holde meg innenfor rammene jeg selv mener er riktig.

- Beklager, det var ikke meningen å holde en avhandling om min egen tro.

Poenget mitt er å vise deg at det går an å "utarbeide" sin egen versjon av troen - det mener jeg faktisk er det riktige å gjøre også.

For meg var det en hard prosess, men nå vet jeg hva jeg tror, og det er ikke lengre noe å bekymre seg over.

Ingen kan rokke ved min tro, siden dette er noe jeg har kommet frem til med kun meg selv, og ikke noe andre har "lagt opp" eller fortalt meg.

Tro er personlig, og ingen skal få fortelle deg at du tror "feil".

Troen kommer innenfra, og etter min mening er regler og rammer noe menneskene har tilført for å klare å "holde seg i skinnet".

Da jeg måtte gjøre opp med meg selv på dette punktet hadde jeg det ganske jævlig, mange like tanker som deg. Det føltes helt håpløst.

Jo fortere du tar tak i det, jo fortere er du over på den andre siden, og kan gå videre på dine egne premisser.

Lykke til.12

[Gjest Anonymous]

hei maria. min første kjæreste hadde omtrent samme bakgrunn som deg (jehovas vitne). han slet i årevis med angst og hadde det tungt etter at han tok avstand fra barnetroen. han hadde bl.a. dommedagsforestillinger og våkne mareritt, og det var en vanskelig periode i livet hans i begynnelsen av 20-åra pga det her.

jeg vet ikke helt hvordan han fikk ryddet opp i tankene sine, men jeg vet at han fikk det mye bedre etter hvert. jeg har ikke noe konkret råd til deg, dette er bare en oppmuntring. lykke til videre med deg.

[Gjest Anonymous]

Maria, selvfølgelig gidder du ikke svare på spørsmålet mitt....... det er det samme som gjentar seg denne gangen som da vi diskuterte legalisering av hasj da du ble trengt opp i et hjørne og gikk tom for argumenter........

Uansett, lykke til

10na

[En JV avhopper]

Hei Maria.

Det er veldig lenge siden du har skrevet dette innlegget her, men jeg håper du fortsatt er tilgjengelig?

Jeg er en avhopper, vokst opp og vært døpt innen JV, men valgte å trekke meg da jeg så at ting ikke stemte.

Jeg også tenkte lenge slik som du, at jeg skulle ønske jeg aldri hadde blitt lært opp innen denne religionen, eller i det hele tatt hørt om Jehova og Jesus. Det er ikke noen uvanlig tanke å ha, spesielt ikke dersom man tror på alle de tingene man hører på møtene, ang "konsekvensene" man får dersom man ikke gjør alt det som "kreves" av en. Man går hele tiden og er redd for å "synde", redd for konsekvensene, redd for å ikke få til nok, redd for å ikke nå opp, redd for å bli angitt av sine egne venner dersom man gjør noe "galt", osv osv. Selv gikk jeg lenge med dødsangst fordi jeg fikk vite at jeg og mine barn skulle miste livet i harmageddon av en bitteliten grunn. Det er sykt! Såklart man da lett vil tenke at man hater religionen, og skulle ønske man hadde hørt noe om det.

Men jeg kan love deg, at dersom du ser på SAMMENHENGEN i Bibelen, så vil du oppdage hvor feil JV org tar. Kravene og forventningene som er satt ut i livet i alle menighetene, er ORGANISASJONENS krav og forventninger til deg, og de har som mennesker INGEN RETT til å dømme deg på noen som helst måte. Jeg har mange eksepmler på skriftsteder som er blitt tatt fullstendig ut av sin sammenheng, og satt inn i organisasjonens sammenheng til deres fordel. Det er skummelt.

Jeg fungerer som en slags støttekontakt for ett par JV´som ser at ting ikke stemmer. Du må gjerne ta kontakt du også dersom du ønsker litt råd og veiledning, evnt utveksle tro. (Jeg tror fortsatt på Jehova og Jesus, men ikke på en slik begrenset måte som JV´s).

Håper du fortsatt er til og har det bra?

Vennlig hilsen en lykkelig avhopper!