Arnulf Øverland

[Gjest LikegyldigNihilist]

Jeg sikter ikke til kristendomskritikken, for den var bare morsom. Jeg sikter til sitatet, du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Nei, du må ikke, men annet enn å slå fast det selvfølgelige, ligger det ikke en liten formaning her om at man skal være forpliktet til å stå opp for "urett?"

Javel så mener han det, lissom, er det så mye mer å si til det?

Er det ikke litt latterlig med alle sånne Øverland og Elie Wiesel-nisser som skal slå på stortromma, tre rettferdighetssynet sitt ned over hue på andre personer, mens de er dømt til å mislykkes? Mislykkes i den forstand at hele drivkraften og alle formaningene tar utganspunkt i premisser som er gale, nemlig rettferdighet.

Alle rettferdighetssyn innebærer ulemper for en eller annen gruppe. Det er et spis eller bli spist aspekt ved livet, en ikke kommer bort ifra. Noen taper, noen vinner, i dette genetiske spillet om å få pule og få formert seg. Det disse rettferdighetsnissene gjør, er å stille seg på parti med noen svake grupper, som har blitt singlet ut. Men for hver svake gruppe som får beskyttelse, så vil det være noen andre som taper.

For å ta et helt gjennomsnittlig eksempel, lissom: Dersom en psykopatisk morder tar en husquarna motorsag, og skjærer barna dine opp i småbiter, så vil storsamfunnet ha interesse av å putte denne personen i fengsel. Hva som er årsaken til at denne personen ble psykopatisk kan ingen forklare i detalj, og hadde en kunnet det, hadde en jo fjernet årsaken fra personen, fjernet det personlige ansvaret. Vi sitter igjen med et behov for hevn, men dette behovet er forskjellig. Den gjennomsnittlige nordmann har et behov for hevn, men også et behov for å se på samfunnet som "humant." Dette forhindrer at offerets etterlatte får den hevnen de føler behov for. Vi får altså en interessekonflikt mellom offerets etterlatte og resten av samfunnet. Hvem sine interesser er det da "rettferdig" å følge? Bare et av mange eksempler på at rettferdighet er et latterlig konsept.

Videre er det slik at menn med lav intelligens er en tapergruppe i dagens samfunn. Du bestemmer ikke hvilken familie du fødes inn i, du bestemmer ikke hvilke gener du fødes med, og du bestemmer ikke selv om du får for liten oksygentilførsel under fødselen (nå er det sikkert noen som vil lage et sitat av dette og si noe personlig om meg her, har har, alltid morsomt med billig drittslenging), etc. Det kan ikke sies å være rettferdig at noen mennesker ikke får fitte, ikke har høy IQ, ikke har muligheten til å oppleve personlig suksess eller at de har områder hvor de briljerer. Dette er ikke rettferdig, og et eksempel på at livet ikke har noe som helst med rettferdighet å gjøre, det er et tåpelig konsept.

Poenget med hele denne tiraden, er bare å stille spm til de av dere som har litt funksjonell hjernemasse; fins det noen grunn til å bry seg i det hele tatt? Når jeg leser om en afrikaner som voldtar ei jente på aker brygge, hvorfor skal jeg bry meg? På en måte leit for jenta, men fint for afrikaneren. Samme gjelder andre hyggelige greier, som dødstraff for hasjbruk, trakassering av narkomane, pisking av horekunder, tvungen NRK lisens til de med TV på ca 10 tusen spenn i året, etc. Trenger ikke tenke på det, fordi jeg ikke røyker hasj, bruker stoff, bryr meg om horer, eller har tenkt å betale lisens, uansett. Det spiller noen rolle for de det gjelder, men så lenge det ikke gjelder meg, så kan jeg jo drite i det. Er det noe som taler imot? Kan ikke akkurat se det.

[Gjest Gjest]

Oppsøk hjelp.

[Gjest Gjest]

Oppsøk hjelp.

Psykologen min mener at nihilisme= depresjon. Men pillene virker ikke, smart ass. har bytta 3 ganger, og økt dosene to ganger. Bupropion, Venlafaxin, Amitryptilin, Paroxetin, etc. Funker ikke, jeg mener like fullt og helt at det ikke fins holdepunkter for å si at likegyldighet er galt.

Du har ikke akkurat så mange gode argumenter selv, heller.

[Gjest tragedienne]

Hva så hvis 100% rettferdighet er oppskrytt/ikke-eksisterende? Selv om det ikke er mulig å tilfredsstille alle, noen vil uansett måtte lide på bekostning av andre, så kan man da strebe etter mest mulig balanse i regnskapet fordetom? Mest mulig lykke for flest mulig mennesker. Vi kan ikke ta hensyn til alle grupper, men vi kan ta hensyn til flertallet. Jeg synes ikke det er så deprimerende å ta utgangspunkt i dette. Her Øverlands uttalelse blir ikke så floskete om man setter på seg realitetsbrillene.

En uintelligent person vil neppe bekymre seg så veldig over å ikke ha personlig suksess eller å ikke har et kunnskapsfelt å briljere innen. Men personen kan kanskje bli trist fordi personen ikke får, ehm, fitte eller kuk, da sexlysten tross alt ikke styres av høyere kognitive funksjoner. Men alle de med normale kognitiver ferdigheter har vi jo som målsetting at skal få skolegang, slik at de faktorene vi faktisk kan påvirke, dvs. ikke genene våre men derimot et stimulerende miljø, vil bli mest mulig rettferdig fordelt. I Norge er det straffbart å ikke sørge for at barnet får skolegang.

Hvorfor skal du bry deg om ting som ikke rammer deg selv, som f.eks. NRK-lisensen? Den dagen du ender opp med å lide for noe men opplever at ingen bryr seg om at du lider, vil du kanskje finne svaret. Om likegyldighet er galt eller ikke, tja. Det er iallefall smertefullt å bli møtt med likegyldighet. Det er kanskje grunn nok til å stemple likegyldighet som galt.