ser ingen annen utvei en å forlate han

[Gjest alenemor]

jeg ser ingen annet utvei enn å forlate samboeren min, han har et problem som er en plage for meg, vi har snakket om det 1000 ganger men han skjerper seg ikke.

-vil ikke utbrodere hvilket problem dette er.

men saken er at vi har 3 barn, små bar.4 år å nedover.

det er jeg som skal ha ansvare for barna.(med tanke på arbeid sitvasjonen hans.)

vi har et hus sammen,som vi har endel lån på.men det er verd ca.500 000 - 700- 000 over det vi har i lån.

jeg klarer ikke å sitte med huset alene.

(så jeg må finne meg en annen plass) hvordan skal jeg klare å finne meg en plass som det er stort nok til 3 barn?!?!

ser så mørkt på denne sitvasjonen.

vil heller ikke ta takst på huset for å kreve halvparten, vil at samboern skal "klare" å sitte med det , å vil heller ikke at han skal ha mer i lån enn da vi kjøpte det.

er det noen andre alenemødre med en hau med unger der ute?? som kan ha noen gode råd....

skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre det, nå sitter jeg med hus, bil , 3 barn, en kattepus,det perfekte liv egentlig .. og en mann jeg ELSKER ...men som jeg ikke klarer lenger å bo med.

hvor starte?

trenger sårt hjelp....

[FrizzleSizzle]

Dere kan ikke dele huset i to boenheter?

Og søk hjelp hos familierådgiver.

[Gjest Trist å registrere]

Utrolig synd at økonomi skal være det som forhindrer dårlige forhold fra å oppløses...

Utrolig synd at menn aldri går selv, det er alltid kvinnen som må bryte opp dårlgie forhold, menn bare lar det skure og gå.

[Gjest Gjest]

Tja, du får nå bare forholde deg til den økonomien du har, og de valg du har tatt. Om nødvendig får du flytte inn i en leilighet med bare ett soverom, barna får være der og du får sove på stuen.

[Gjest ts]

jeg er ganske heldig med tanke på at jeg bor i en liten by , så det er ikke så dyrt som det hadde vært om jeg bodde i en stor by.

men denne sitvasjonen er uutholedelig i lengden.

snakke me noen er jo kanskje en ide...har tenkt på det tidligere også....

vet om en plass noen par timer unna der vi bor.

kanskje det har vært en ide...

ikke vet jeg..det er så trist å være trist i juletidene...

[gullet76]

Har dere vært til parterapi?? Kanskje han trenger hjelp fra utenforstående til å se problemet rett og slett.

Men over til det økonomiske. Jeg ble alene med tre små når eldste var 3 år. Bodde da et par mnd i en 3-roms leilighet, hvor alle tre ungene delte rom, mens jeg lette etter noe å kjøpe. Jeg kjøpte meg et rekkehus til 1.6 mill med tre soverom med hjelp av mine foreldre som stilte sikkerhet for 20% av lånet (har 100% lån). Jeg betjener lånet helt på egenhånd selvsagt. I disse tider er det kanskje vanskeligere å få lån.

Hvis dere bor på et mindre sted som ikke er så dyrt, og du skal ha ungene - så må det da være håp om at du kan beholde huset. Har dere virkelig regnet på det? Og hvis han skal beholde huset så ikke vær dum og la han beholde det uten å kjøpe deg ut. Det kommer du til å angre på ettertid. Det er snakk om 250-350 tusen kr i egenkapital.

[Gjest Gjest_Aina_*]

Jeg merker at jeg blir litt provosert over betegnelsen alenemor i mange tilfeller, blant annet her. Jeg tar kanskje feil, men for meg betyr alenemor at ikke far er til stede for barna i det hele tatt, og det kommer han da til å være eller?

Off topic, beklager det, men jeg synes det blir helt feil ovenfor både far og barn å bruke betegnelsen om den ikke stemmer. Man kan godt være likeverdig som foreldre uten å ha den daglige omsorgen, kvantitet er ikke nødvendigvis viktig i den sammenhengen.

Lykke til, spesielt med å samarbeide for at barna skal få det godt i den nye livssituasjonen!

[gullet76]

Jeg merker at jeg blir litt provosert over betegnelsen alenemor i mange tilfeller, blant annet her. Jeg tar kanskje feil, men for meg betyr alenemor at ikke far er til stede for barna i det hele tatt, og det kommer han da til å være eller?

Litt avsporing men

Da har du nok misforstått litt, eller velger å se negativt på dette ordet... Selv om jeg syns at alenmor/far har en negativ klang over seg....

Man blir ansett som enslig forsørger (altså alenemor eller alenefar) når man har 60% eller mer av omsorgen for et barn. Jeg anser meg selv som alenemor for tre barn, selv om faren har samvær med de annenhver helg. Vet også om flere som anser seg som aleneforeldre selv om de har delt omsorg for barn.