Er det vanlig at 5 åringer oppfører seg slik?

[Gjest Puff]

Har nettopp vært på et familiejuleselskap hvor det er et barn på 5 år. Gutt. Gutten er helt VILL. Han løper rundt som en rakett, skriker skingrende høyt, vræler og står i, hiver legoklosser rundt omkring, hoier, kravler rundt på gulvet, må ha på smekke når han spiser, og han kan heller ikke snakke spesielt mye. (Når han får sukker, blir han krakilsk. Jeg har aldri sett en 5 åring oppføre seg på den måten).

Jeg lurer på om dette er vanlig for 5 åringer...hvis ikke, hva kan det være som får en 5 åring til å oppføre seg slik? :-o

[Gjest Puff]

Hver gang han er på slike juleselskaper eter han sjokolade og kaker. Jeg har fundert på om det er ADHD, men er ikke helt sikker...

Endret 27. desember 2008 av jolie

[KjederSeg]

ADHD, mindre utviklingshemming, matallergi, dårlig oppdragelse, vansker med å takle nye sitasjoner, ingen av de nevnte, kombinasjon av de nevnte... Her det intet annet for folk å gjøre enn spekulere.

[Gjest Page]

Nei, dette er vel ikke helt adekvat oppførsel for en femåring. Årsakene kan imidlertid være både mange og sammensatte, og de vet vel både du og vi mindre om.

[Alice Ayres]

Jeg er ikke synsk, ei heller utdannet innen medisin, så jeg kan nok ikke stille noen diagnose for denne gutten - MEN jeg kan gi deg et svar på det andre du lurte på. Ja, det er desverre vanlig at noen barn oppfører seg slik, hvis de ikke er vant til grensesetting. Jeg har selv en liten gutt (kunne like gjerne ha vært jente, da jeg ikke tror at en slik oppførsel er spesielt kjønnsbetinget) og det er totalt uaktuelt at han skulle ha oppført seg sånn - både blant folk og fe. Bare husk en ting: Det er ikke barnets skyld at han oppfører seg slik. Og hvis det nå skulle skyldes et eller annet medisinsk, så er det ikke morens skyld heller. Selv om "monsterbarn" i de fleste tilfeller er de voksnes skyld.

[Gjest Gjest]

Utrolig mye fordommer her.

Det trenger ikke være foreldrenes feil, tro meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke synsk, ei heller utdannet innen medisin, så jeg kan nok ikke stille noen diagnose for denne gutten - MEN jeg kan gi deg et svar på det andre du lurte på. Ja, det er desverre vanlig at noen barn oppfører seg slik, hvis de ikke er vant til grensesetting. Jeg har selv en liten gutt (kunne like gjerne ha vært jente, da jeg ikke tror at en slik oppførsel er spesielt kjønnsbetinget) og det er totalt uaktuelt at han skulle ha oppført seg sånn - både blant folk og fe. Bare husk en ting: Det er ikke barnets skyld at han oppfører seg slik. Og hvis det nå skulle skyldes et eller annet medisinsk, så er det ikke morens skyld heller. Selv om "monsterbarn" i de fleste tilfeller er de voksnes skyld.

Du har en tone jeg IKKE liker. For det første finnes det ingen monsterbarn, det finnes barn med spesielle behov som mange mennesker ikke har forutsetninger for å forstå. Vi velger den letteste utvei og gir foreldre skylden.

Er du klar over at selv de sterkeste foreldre kan bukke under dritt og stigmatisering fra mennesker rundt, de kan oppleve å bli frosset ut i kulden.

Det finnes bokstavdiagnoser, lær og bli klok før dere dømmer andre.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke synsk, ei heller utdannet innen medisin, så jeg kan nok ikke stille noen diagnose for denne gutten - MEN jeg kan gi deg et svar på det andre du lurte på. Ja, det er desverre vanlig at noen barn oppfører seg slik, hvis de ikke er vant til grensesetting. Jeg har selv en liten gutt (kunne like gjerne ha vært jente, da jeg ikke tror at en slik oppførsel er spesielt kjønnsbetinget) og det er totalt uaktuelt at han skulle ha oppført seg sånn - både blant folk og fe. Bare husk en ting: Det er ikke barnets skyld at han oppfører seg slik. Og hvis det nå skulle skyldes et eller annet medisinsk, så er det ikke morens skyld heller. Selv om "monsterbarn" i de fleste tilfeller er de voksnes skyld.

Dette er så MISVISENDE at jeg må kommentere det en gang til.

Jeg merker at du ikke er utdannet innen medisin trenger ikke å bevise noe der MEN tror du slike sammensatt atferd som hi beskriver kommer av manglende grensesetting??? Det finnes tusenvis av foreldre som får slikt slengt i seg, tusenvis av fortvilte foreldre. Baserer seg kun på fordommer og manglende kunnskap.

[Gjest Gjest]

Slik atferd som hi beskrive KAN skyldes for mye inntrykk, det er for mye mennesker og støy.

Manglende evne til persepsjon har fysiologiske årsaker.

[Gjest Puff]

Nå skal det vel sies også at besteforeldrene til denne gutten og resten av familie nesten ikke orker å ha denne gutten på besøk fordi det aldri blir satt grenser. Gutten får bare løpe rundt og "ruinere" alt som kommer i hans vei.

De som holder et selskap blir både vert og barnevakt på en gang. Man må gå etter gutten hele tiden.

Jeg er bare oppgitt, fordi jeg synes at det er utrolig lite nødvendig med noe slikt. Det nytter forresten ikke å snakke med verken moren eller faren fordi de ikke ser på det som noe spesielt problem om noe går i stykker- det er jo ikke så ille.

Endret 27. desember 2008 av jolie

[Gjest Gjest]

Nå skal det vel sies også at besteforeldrene til denne gutten og resten av familie nesten ikke orker å ha denne gutten på besøk fordi det aldri blir satt grenser. Gutten får bare løpe rundt og "ruinere" alt som kommer i hans vei.

De som holder et selskap blir både vert og barnevakt på en gang. Man må gå etter gutten hele tiden.

Jeg er bare oppgitt, fordi jeg synes at det er utrolig lite nødvendig med noe slikt. Det nytter forresten ikke å snakke med verken moren eller faren fordi de ikke ser på det som noe spesielt problem om noe går i stykker- det er jo ikke så ille.

Det som ofte skjer, man går i mot foreldre og vil ikke ha kontakt. Har du noen gang tenkt på at disse foreldrene kan være utslitte?? Kanskje du kan gi dem litt avlastning og se om du klarer det bedre?

Sitat endret. -jolie (mod)

Endret 27. desember 2008 av jolie

[Gjest Gjest]

I stedet for å fordømme foreldrene og stigmatisere gutten bør dere snakke med foreldrene, støtte dem og gi dem avlastning. Vet dere om de holder på med en utredning foreksempel..virker ikke som dere vil prøve og forstå en gang.

Det hjelper ikke å ta avstand fra dem, dette går også ut over barna.

[Gjest Puff]

Har du noen gang tenkt på at disse foreldrene kan være utslitte?? Kanskje du kan gi dem litt avlastning og se om du klarer det bedre?

Ja. Og ja, jeg klarer det faktisk bedre. Men JEG er ikke deres forelder.

snakke med foreldrene, støtte dem og gi dem avlastning.

Det går ikke an å snakke med noen som ikke vil høre. Avlastning har mange prøvd, men man kan ikke være foreldre mer enn foreldrene selv.

[Gjest Gjest]

Ja. Og ja, jeg klarer det faktisk bedre. Men JEG er ikke deres forelder.

Det går ikke an å snakke med noen som ikke vil høre. Avlastning har mange prøvd, men man kan ikke være foreldre mer enn foreldrene selv.

Ut i fra de holdningene du har til foreldrene og din beskrivelse av guttens adferd så tviler jeg på at du klarer det bedre!

[Alice Ayres]

Du har en tone jeg IKKE liker. For det første finnes det ingen monsterbarn, det finnes barn med spesielle behov som mange mennesker ikke har forutsetninger for å forstå. Vi velger den letteste utvei og gir foreldre skylden.

Er du klar over at selv de sterkeste foreldre kan bukke under dritt og stigmatisering fra mennesker rundt, de kan oppleve å bli frosset ut i kulden.

Det finnes bokstavdiagnoser, lær og bli klok før dere dømmer andre.

Og du har en tone jeg ikke setter stor pris på. Les før du kommenterer. Det du beskriver er barn med spesielle behov, og det hørte til i kategorien tilfeller jeg IKKE kommenterte. Medisinske årsaker dekker nemlig det du beskriver her også.

Jeg sier ikke et eneste ord om å fryse noen som helst ute i kulden. Det jeg derimot sier er at det finnes eksempler på barn som ikke har hatt noen som helst form for grensesetting - og det kan være tusen grunner til det - og mange av disse barna oppfører seg på en slik måte at folk vegrer seg for å være sammen med dem. Og foreldrene - tja, de sitter der bare og smiler og sier "barn er barn".

[Rosalie]

Jeg hadde visst en tendens til å oppføre meg slik som barn, da jeg reagerte slik på for mye sanseinntrykk og tålte dårlig å bli opphgauset (i tillegg til at jeg ble propell av sukker). Men det ble da folk av meg, også.

Vanskelig når barna oppfører seg slik, men hva skal man gjøre? Ikke ta med barna i familieselskap? Stenge barna inne på et annet rom enn resten under familieselskapet? For de aller fleste barn er det en fase de skal igjennom.

[Gjest Stjernedryss]

Du sier at gutten nesten ikke snakker. Kanskje det er en form for autisme eller mild psykisk utviklingshemming.

[Gjest *Mim*]

Vanskelig når barna oppfører seg slik, men hva skal man gjøre? Ikke ta med barna i familieselskap? Stenge barna inne på et annet rom enn resten under familieselskapet? For de aller fleste barn er det en fase de skal igjennom.

Det å hyle og kaste ting rundt seg i familieselskap er ikke en fase de fleste skal gjennom, spør du meg. Jeg hadde ikke tolerert det av mine barn, og heller gått unna med dem. Det er viktig å ikke gi seg på grenser, øve igjen og igjen på hvordan man oppfører seg sammen med andre.

Som de fleste andre skriver kan det være mange og sammensatte årsaker til slik oppførsel. Akkurat denne femåringen vet vi for lite om til å uttale oss - noen av oss. Men jeg synes Alice Ayres har et poeng - det er foreldre som ikke evner å sette grenser for barna sine. Dårlig gjort mot dem, og vanskelig å ta tak i for andre.

[Rosalie]

Jeg mente ikke at de aller fleste barn gjennomgår en slik fase, men at for de aller fleste barn som oppfører seg slik, er det kun en fase.

Og jeg har ikke hatt for få grenser i oppveksten eller unnvikende foreldre. Men jeg har problemer med å forholde meg til veldig mange mennesker på én gang. Og utaggering var min måte å prøve og bli kvitt kaoset i hodet og maurene i blodet på. Ingen diagnose, ingen psykdom, men jeg var ikke ren drittunge selv om det kunne virke slik på utenforstående.

[jolie]

Tråden er ryddet. Reglene.

-jolie (mod)