Relasjoner ...

[Gjest fisk]

Jeg trives best i mitt eget selskap. Jeg er da kreativ og finner alltid noe morsomt å gjøre. Jeg har familie, mann og barn men trives aller best når jeg kan ha en likevekt av alenetid og sosial tid. Nå i disse juletider der det er mye selskapeligheter blir jeg igjen minnet på hvor uenderlig kjedelig og ofte provoserende andre mennesker virker på meg. Mange er så påståelige på områder de ikke vet nok om til å uttale seg om, og andre er rett og slett uenderlig kjedelig.

Jeg er nok en eremitt. Er det lov å være det i dagens samfunn der vellykkethet bl.a dømmes etter sosial omgangskrets? Og jeg er kvinne ...

[Ethereal]

Kjenner meg litt igjen i dette her. Jeg trenger tid for meg selv også. I tillegg kjeder de fleste mennesker meg.

Noen mennesker trives med å være mye alene, mens andre vil være i selskap konstant. Det syns jeg er helt ok. Alle er jo forskjellige.

[Gjest Gjest]

Synes det er rart at du har klart å få deg mann og barn, heh.

[Gjest cereal]

Er enig. Folk tar det forgitt at jeg har noe slags form for problemer fordi jeg trives så godt i eget selskap. Tilbringer selvfølgelig tid med venner og familie og elsker det, men jeg trenger å være for meg selv og, selv om ikke alle alltid aksepterer det.

[Gjest Pike--24]

Å foretrekke sitt eget selskap fremfor andres er tabu i vår kultur. Mange venner og stor omgangskrets er av en eller annen grunn nærmest et krav for å kvalifisere som et "vellykket" menneske. Tilbringer man mye tid alene tror ofte folk det er noe galt med deg, og man blir da stemplet som et slags offer. Eller så blir man sett på som rar og kanskje litt truende, siden det er skummelt med de som har preferanser som faller utenfor de aksepterte rammene.

Tåpelig, selvsagt.

Klem fra en som er som lykkeligst når hun er helt alene, langt ute i skogen.

[Gjest Sulosi som ikke har loggget inn.]

Kjenner meg godt igjen. Trives veldig godt i eget selskap.....

[Nabodama]

Jeg trives også godt i eget selskap, og er avhengig av litt alenetid innimellom. Men jeg trives også godt med andre, og er tilsvarende avhengig av å være sosial.

Opplever ikke at de jeg omgås er kjedelige eller provosende.

[Gjest dalieo]

Åå, jeg kjenner meg så godt igjen i det dere sier

Anbefaler alle å lese denne artikkelen. Den beskriver den type mennesker veldig godt, synes jeg. Kanskje litt overdrevet, for man trenger ikke å være arrogant, sur og stille for å være en introvert. Er vel heller - for meg, i hvert fall - at jeg trenger alenetid!

For det er ikke det at jeg er anti-sosial. Synes det er dumt at man lett kan få det stemplet hvis man ikke er med på alt hele tiden. Jeg kan ha det veldig morsomt med venner og bekjente, og jeg kan være sammen med kjæresten min når som helst. Men jeg trenger å være alene litt, også. Å "ta meg inn", på en måte. Har mange venner som kjeder seg når de er alene èn dag. For meg er det luksus. Jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, og lade litt opp til det neste sosiale. Kjeder meg sjeldent i mitt eget selskap.

edit: link

Endret 27. desember 2008 av dalieo

[Gjest Gjest]

Anbefaler alle å lese denne artikkelen.

Kjempeflott artikkel! Kjente meg veldig igjen.

Jeg er på ingen måte sjenert, men kaster meg heller ikke om halsen på fremmede. Synes også enkelte mennesketyper kan bli for slitsomme, de har et voldsomt behov for bekreftelse hele tiden, og som artikkelforfatteren skriver, griper de etter mobiltelefonen etter to minutter alene

Føler meg ofte misfortstått, og det er jo klart de utadvendte som i størst grad kommer seg opp og fram, sjarmerer, og blir ansett som vinnerne i vårt samfunn.

Jeg trives veldig godt i lag med andre, men har det aller best for meg selv. Jeg er da interessant nok ?