Jeg vil reise med venninde,

[Gjest Gjest]

For noen måneder siden var jeg og en venninde på ferie sammen. Jeg og typen hadde tydligvis forskjellig syn på hva som er greit og ikke, i forhold til folk vi traff på turen.

Da vi ringtes sa jeg at vi hadde møtt en gutt som ville ta med seg noen venner og vise oss morsomme stedet å dra til. Da sa han at han ikke syntes det hørtes særlig gøy ut og virket litt sjalu. Jeg sa at det var ikke så viktig for meg å være med de, men gjorde også klart at det ikke kom til å skje noe galt, og at jeg hadde lyst til å være med de lokale...

Etter samtalen sendte vi smser. Han skrev at jeg bare måtte gjøre som jeg ville, men være forsiktig.

Da fikk jeg inntrykk av at han var redd for hva som kunne skje med meg, enten trafikkulykke eller at denne gutten og vennene var slemme på et vis.

Så vi ble med gutten og vennene til et par typiske severdigheter og et par fantastiske steder hvor nesten ingen turister finner frem. For å kunne avtale tid og sted utvekslet jeg nummer med gutten på ferien. Han sendte også et par meldinger da jeg var hjemme igjen, men har ikke hatt noe kontakt etter det.

Typen ble sint og lei seg da han hørte at jeg og venninda mi hadde vært sammen med en gutt og hans venner på ferien...

Han var ikke interessert i å se bilder derfra, eller høre på alt det morsomme jeg hadde å fortelle. Jeg og venninda mi var jo sammen alene omtrent hele tiden, men det betydde visst ingenting. Jeg har ikke vært lysten på å snakke mer om saken, men heller leve videre her hjemme.

Nå vil jeg og samme venninde på tur igjen. Og jeg gruer meg til å høre hva typen synes om det. Han var ikke særlig lysten på det sist vi snakket om det... Men å reise er det jeg har lyst til! Jeg kommer ikke til å si "Ok, kjære. Du vil ikke at jeg skal dra. Da blir jeg her!", men jeg sier heller ikke "Jeg reiser. Godta det eller stikk!"

Jeg vil at han skal forstå at jeg ikke har gjort noe som han har grunn til å være sjalu for, og ikke kommer jeg til å gjøre det heller.

Nå vet jeg mer om hva han synes er helt greit og ikke, og kan innrette meg etter det. Han skal såklart ikke kontrollere meg på noe vis, og det vil han heller ikke. Men jeg har satt meg inn i hans situasjon og forstår han på noen måter... Jeg forstår ikke alt, for det hele handler vel om at det er gutter det har vært snakk om. Jeg har alltid hadd mest guttevenner, og slutter ikke å trives best blant gutter selv om jeg har type.

Samtidig vil jeg og venninda mi feriere og kose oss. Selv om jeg setter pris på å ha kontakt med lokalkjente der jeg befinner meg, så kan jeg nok ha det gøy uten å være med de hit og dit og jeg!

Og nei, typen min er ikke veldig interessert i reiser for dere som tenkte å foeslå at vi to kan reise sammen!

Hvordan går jeg fram så han virkelig forstår at det ikke er noe å engste seg for? Vil ikke at han skal si "Reis du, men jeg liker det ikke!" Det blir ingen fin ferie for noen av oss...

[Nabodama]

Uansett hvordan du snur og vender på det vil det nok gnage litt i dere begge.

Ettersom han ikke er særlig villig til å bli med deg på reiser selv, bør han nok godta at du reiser uten ham. Synes ikke du skal la være å gjøre noe du liker kun fordi han ikke vil gjøre det sammen med deg.

Du har jo vært åpen om alt dere gjorde da dere var på ferie, og du virker som en dame som tar hensyn til kjærestens ønsker når du er på ferie uten ham. Det bør vel være godt nok for ham? Det virker ikke som han har grunn til å ikke stole på deg, så det er vel hans egen usikkerhet dette bunner i da?

Hvordan du skal gå fram? Jeg synes du sier ting veldig fint her i innlegget ditt. Du bør vel ta en skikkelig prat med ham, hvor dere begge kommer med synspunkt. Tror det hjelper på situasjonen at du også skjønner hans ståsted i dette.

[Gjest ts]

Takk for svar!

Uansett hvordan du snur og vender på det vil det nok gnage litt i dere begge.

Det har du nok rett i... Vil få begges gnaging til å forsvinne så langt vekk som mulig, men vet ikke helt hvordan.

Det satte en støkk i meg at han ble så sjalu etter ferien. Fikk nesten dårlig samvittighet, men var også helt klar over at jeg ikke har gjort noe jeg ikke kan stå inne for. Jeg vil jo ikke være uærbødig (uærbødig..? er det virkelig det norske ordet for disrespectful?), men samtidig må vi begge få gjøre det vi vil gjøre.

Jeg har sittet hjemme med en vond følelse i meg når han har vært ute på byen før, selv om jeg vet at det bare har vært tull å gjøre. Så jeg er kjent med sjalusi selv... Sist han var på byen tenkte jeg litt sånn; hvis han plutselig bestemmer seg for å være utro eller på annen måte være et rasshøl, er det bedre at han gjør det nå og forsvinner ut av livet mitt, enn om 30år når vi kanskje er godt etablert med barn og ekteskap. En stygg tanke, men den hjalp meg litt.

Men det er jo klart at vi må snakke om dette.. Blir mer og mer bestemt på det når jeg skriver her.

Men jeg vet bare ikke helt hva jeg skal si, så da utsettes samtalen. Vil ikke dra frem den forrige turen igjen, eller snakke for mye om tidligere sjalusiopplevelser... Men heller få han til å bli trygg på at det er han jeg vil være sammen med.

[Nabodama]

Nei, det er lite artig å snakke om ubehagelige ting, det vet jeg godt. Jeg gruer også av og til hvis jeg må ta opp noe som er litt ubehagelig å snakke om.

Hvorfor vil han ikke være med deg?

Mannen min ville heller ikke være med meg på reiser i starten, det tok flere år det. Og jeg satt hjemme med ham, eller dro dit han hadde lyst til å dra (innen Norge). Det endte med at jeg dro alene med datteren min, og det syntes han i utgangspunktet var helt greit, men det hadde visst ikke vært noe særlig å sitte hjemme mens vi var på ferie likevel. Så etter det har han vært med, og vi har hatt mange fine reiser sammen.

Det er jo en fin måte å ta vare på forholdet også, det å reise sammen. Skape minner via gode opplevelser langt borte fra hverdagen, se nye steder osv.

Men vil han ikke, synes jeg ikke han skal bli furten fordi du drar likevel. Han kan jo også gjøre sine ting, selv om du har litt vonde følelser rundt det.

Det dreier seg vel om tillit, og usikkerhet på hva som kan skje når en fra hverandre. Du når han dra på byen, og han når du reiser med venninnen din.

Det er ikke sikkert han noen gang vil bli helt trygg på at du reiser uten ham, men det bør han bite i seg og la deg dra likevel når han selv ikke vil bli med. Det er å unne hverandre gode ting, og det bør det være rom for. En kan ikke stenge hverandre inne uansett, og prøver en på det, vil det ihvertfall ikke gå bra til sist.

[Gjest Gjest]

Ville det vært greit for deg hvis han og en kompis var på ferie og han da ringte hjem og sa han hadde møtt ei søt og kjekk jente som skulle vise ham serverdighetene ?

[Nabodama]

Ville det vært greit for deg hvis han og en kompis var på ferie og han da ringte hjem og sa han hadde møtt ei søt og kjekk jente som skulle vise ham serverdighetene ?

En vet hvor en har seg selv, men ikke hvor en har andre.

Jeg har selv møtt mange trivelige mennesker på mine reiser, men det utvikler seg da ikke noe videre selv om en tar en prat eller blir litt kjent. Jeg møter også folk gjennom jobben min, på byen, gjennom venner osv, og mannen gjør det samme. En har da grenser for seg selv...det er nå en ting, men en har da heller ikke automatisk lyst til noe mer med alle en treffer på, selv om de er kjekke og hyggelige.

Denne damen har vært åpen om at de skulle dra til noen severdigheter med noen lokale gutter, men det er ikke dermed sagt at hun ville noe mer med noen av dem. Regner med mannen hennes også treffer andre når han er utenfor husets fire vegger uten at det betyr så mye.

Hovedsaken er at en er åpen om hva som skjer, enten det er sånn eller sånn.

[Gjest Gjest]

De høres ut til å være unge og uerfarne. På et slikt stadie i livet går jeg ut i fra at gutten der går ut i fra det verste når han hører om noen lokale sjarmører som tar med seg et venninnepar på utflukter som han da forbinder med kanskje noe bevertning på kvelden og kanskje noe avsluttende sengekos. Kvinnfolkene har da som vanlig lite føling på typens følelsemessige kvaler og gjør som hun vil uten å tenke på at hun utsetter typen for lang tids usikkerhet i ettertid.

Jeg vil foreslå at hun i fremtiden holder kjeft og fullfører ferien sin uten å jabbe for mye om de fantastiske guttene hun traff på ferien sin.

Innleggene til nabodama ville jeg helst ignorert da hun tydeligvis lever i sin ideelle verden hvor alt er harmonisk og selv har lite føling for typens følelser. Selvfølgelig treffer vi mange kjekke folk i jobb/ferie men vi overkjører da ikke partneren med masse detaljer som kan gi grunn til sjalusi og negativ tankegang (selv om du i din ideelle verden ikke mente det). Folk flest er beskyttende over partneren sin og liker ikke at de menger seg for mye med det motsatte kjønn.