Gjest fisk Skrevet 26. desember 2008 #1 Skrevet 26. desember 2008 Hva gjør man når man fortsatt en gang iblant drømmer om eksen, selv om man er i nytt forhold og har det kjempebra? :klø: Det er to år siden det ble slutt, og jeg fant en ny fort. Den nye er masse som eksen ikke var. Og vi har det kjempefint sammen! Tenker ikke mye på eksen, men ca en gang annenhver måned drømmer jeg om han på natten, og kjenner at det verker i hjertet mitt. Merkelig følelse. Er trist hele påfølgende dag. Det kunne aldri bli meg og han pga ytre omstendigheter. Men vi hadde det jævlig bra sammen. Vi bodde aldri sammen, men møttes mye, og hadde fantastisk sex. Vi hadde en utrolig kjemi, og han fikk meg til å føle meg som en kvinne. Og utseendemessig var han perfekt. Hehe, han var både overvektig, og var tynn i håret, men for meg; PERFEKT Samboeren min har veldig mye som eksen ikke har. Han gir meg det livet jeg har drømt om, men aldri kunne fått med eksen. Familieliv, samboerskap, forlovelse, familiemiddager, svigermor og mye mer. Det er ikke noe alternativ å gå tilbake til eksen. Forholdet vårt var ikke liv laga, selv om vi trodde jo at vi kunne få det til etterhvert. Men jeg vokste opp i løpet av de tre årene, og sa at jeg ikke kunne vente på at livet mitt skulle begynne. Uff, vet ikke hva jeg vil med dette. Måtte bare sortere tankene mine litt. De aller fleste dager har jeg det kjempefint med samboeren min, og han er min fremtid. Men noen ganger kommer dette spøkelset fra fortiden, og jeg kjenner at jeg savner han så inderlig....
Gjest Gjest Skrevet 26. desember 2008 #2 Skrevet 26. desember 2008 Elsker du samboeren din da? Høres for meg ut som om du kun er sammen med ham fordi han gir deg trygghet etc, men det er ikke nok om du vil få forholdet til å fungere, du må ha ekte følelser for ham også. Det virker som om du ikke er over eksen din enda. Men jeg tror også noe av grunnen til det kan være at du aldri fikk det forholdet du ville hatt med ham. Du så kun de gode sidene av ham, og har ingen negativt å huske ham ved. Du husker ham som "perfekt" fordi dere avsluttet det ikke godt nok heller vil jeg tro.. Du trenger en finale med denne andre mannen.
Gjest TS Skrevet 26. desember 2008 #3 Skrevet 26. desember 2008 Takk for svar! Jeg tror jeg elsker samboeren min. Men det er en annen kjærlighet. Vi har bodd sammen i 1,5 år, og ser hverandre hver dag. Vi kommer godt overens, har masse humor, og gøy sammen. Men den spenningen som var med eksen, har vi ikke. Jeg savner han aldri. Savnet eksen konstant. Men av naturlige grunner; vi bodde aldri sammen. Og hvert minutt vi fikk tilbringe sammen var gull verdt. Nei, jeg er vel kanskje ikke over han enda... Jeg hoppet jo rett inn i neste forhold. men vet ikke hva jeg skulle gjort for å komme over han. Om jeg må gjøre noe, eller ta tiden til hjelp. Kanskje det hjelper å huske alle sider ved han. Huske at han jobbet for mye, ikke hjalp til så mye i huset (ikke like mye som samboeren min hvertfall), at han også valgte at vi skulle gjøre det slutt. Det er selvsagt mange negative ting ved han også. Jeg tror oppriktig at jeg har det mye bedre med min nåværende samboer, enn jeg ville hatt dersom jeg bodde sammen med eksen. Jeg tror ikke at det ville fungert. Jeg tror jeg ville måtte ofre mye for å være sammen med eksen. Men jeg tenkte egentlig gjennom hele forholdet vårt at det var vi. Han var min. Og han var alt jeg ville ha. Hans måte å gjøre ting på, var den rette for meg. Hans utseende var malen på det perfekte. Hans meninger var fasiten. Det er vanskelig å endre den tankegangen. Selv om mye er endret. Jeg føler meg også veldig lurt. Vi trodde det skulle være oss!
Gjest Gjest Skrevet 26. desember 2008 #4 Skrevet 26. desember 2008 Jeg har hatt det som deg.... Og valgt å oppsøke eksen for å få en endelig avslutning.... Vel, enden på visa var at jeg flyttet fra samboeren min og prøvde på nytt med eksen min. Nå bor vi sammen på andre året, og selv om je gpå en måte har måtte gi avkall på mye av mine drømmer, så er jeg utrolig lykkelig. Drømmer, ønsker og forventinger kan endre seg i løpet av livet, og nå er det det livet jeg har nå jeg vil ha, ikke det som for alle andre virker perfekt.... Skal ikke si at det er løsningen for deg, men jeg har aldri angret ett sekund!!
Ethereal Skrevet 26. desember 2008 #5 Skrevet 26. desember 2008 Jeg hadde det vel som deg i mitt forrige forhold. Kjenner meg hvertfall igjen i mye av det du sa. Jeg tror det handler om spenningen og hvor fint man hadde det. Dessuten var vel grunnen til at det ikke gikk, ytre omstendigheter, ikke fordi dere sluttet å elske hverandre e.l? Da blir man jo konstant sittende å tenke at man hadde det så jævlig bra med eksen, men det på utsiden ødela... Det skal ikke være greit, men jeg tror du bare må leve med dette her. Du har det jo bra nå også. Og som du sier gir mannen din deg mye som eksen din ikke gav deg. Man glemmer vel aldri sin store kjærlighet...
Gjest TS Skrevet 26. desember 2008 #6 Skrevet 26. desember 2008 Jeg hadde det vel som deg i mitt forrige forhold. Kjenner meg hvertfall igjen i mye av det du sa. Jeg tror det handler om spenningen og hvor fint man hadde det. Dessuten var vel grunnen til at det ikke gikk, ytre omstendigheter, ikke fordi dere sluttet å elske hverandre e.l? Da blir man jo konstant sittende å tenke at man hadde det så jævlig bra med eksen, men det på utsiden ødela... Det skal ikke være greit, men jeg tror du bare må leve med dette her. Du har det jo bra nå også. Og som du sier gir mannen din deg mye som eksen din ikke gav deg. Man glemmer vel aldri sin store kjærlighet... Ja, det var jo ytre omstendigheter. Vi sluttet absolutt ikke å elske hverandre. Vi var sammen i tre år, og jeg var faktisk nyforelsket helt til siste dag. Vi hadde det jævlig bra... Det plager meg at jeg sammenligner samboeren min med han. Mest med utseendet nå. Resten har jeg klart å slutte med. Eksen var jo som sagt perfekt. Tar meg selv i å tenke at jeg skulle ønske samboeren min var høyere, kraftigere, mørkere, mer hår på kroppen... Hvorfor tenker jeg ikke at samboeren min har jævlig fint hår, og eksen som allerede hadde begynt å miste håret. Det går liksom bare den ene veien. Jeg føler meg veldig slem ovenfor samboeren min. Han er virkelig søt og god. I starten av forholdet vårt kunne jeg gråte til han, fordi jeg var trist pga eksen. Nå har det gått to år, så jeg føler ikke at jeg kan gjøre det lenger. Samboeren min gir meg alt jeg trenger og ønsker meg. Men han er ikke eksen.
Gjest T--Man Skrevet 27. desember 2008 #7 Skrevet 27. desember 2008 Hei Det du gjør er fullstendig ondt. La meg gjøre det klart; ondt. Gå fra samboeren din. han fortjener uten tvil bedre enn deg. Hvordan kan du sammenligne enn sexforhold, med tidvise intimiteter med noe som er fast og varig. Det som er fast går opp og ned; fordi det er naturlig og umulig å konstant være ekstreme. Men du hørtes ut som en forferdelig partner. For vondt i magen av å tenke på samboeren din. Ondt. Om du bryr deg om han, forlat han eller forandr deg. Vet ikke om det siste alternativet er mulig for deg. Du virker veldig "drømmete" om det er et ord.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå