Kjæresten min

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ca. 1 år. Han er 27, jeg er 23. Vi har det egentlig veldig bra sammen..... Krangler aldri, ler mye, han er aldri "misfornøyd" med meg (sier han) osv.

Likevel har det gått 1 år, og jeg begynner litt å tenke på å ta steget videre, i den forstand at jeg trenger litt spenning og nye utfordringer i forholdet. Vi er ikke samboere, og det virker ikke som om han er klar med det første heller. Vet ikke om det skyldes ham selv, eller meg. Jeg tenker såklart sistenevnte, men det kan jo hende han rett og slett bare trives å bo for seg selv.

Har også oppdaget at vi har litt forskjellige verdier og forventinger i livet, noe som ofte fører til diskusjoner, dog rolige og ikke heftige. Hans mål i livet er å bli topp utdannet, og å få seg hus og bil av øverste klasse. Han er ikke interessert i å bruke tid og penger på reise. Jeg bryr meg lite og fint hus og bil, det kommer i såfall som en liten bonus. Jeg velger heller opplevelser.

Utad skal altså alt se så veldig fint og flott ut. Problemet hans er at han bryr seg lite om studiet sitt (dårlig med å lese, øve til eksamen osv.), så han ligger et par semester bak. Han forsover seg/skulker jobb.

Vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med innlegget, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....

Noen som har vært borti det samme kanskje?

[Pjukset]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i ca. 1 år. Han er 27, jeg er 23. Vi har det egentlig veldig bra sammen..... Krangler aldri, ler mye, han er aldri "misfornøyd" med meg (sier han) osv.

Likevel har det gått 1 år, og jeg begynner litt å tenke på å ta steget videre, i den forstand at jeg trenger litt spenning og nye utfordringer i forholdet. Vi er ikke samboere, og det virker ikke som om han er klar med det første heller. Vet ikke om det skyldes ham selv, eller meg. Jeg tenker såklart sistenevnte, men det kan jo hende han rett og slett bare trives å bo for seg selv.

Har også oppdaget at vi har litt forskjellige verdier og forventinger i livet, noe som ofte fører til diskusjoner, dog rolige og ikke heftige. Hans mål i livet er å bli topp utdannet, og å få seg hus og bil av øverste klasse. Han er ikke interessert i å bruke tid og penger på reise. Jeg bryr meg lite og fint hus og bil, det kommer i såfall som en liten bonus. Jeg velger heller opplevelser.

Utad skal altså alt se så veldig fint og flott ut. Problemet hans er at han bryr seg lite om studiet sitt (dårlig med å lese, øve til eksamen osv.), så han ligger et par semester bak. Han forsover seg/skulker jobb.

Vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med innlegget, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....

Noen som har vært borti det samme kanskje?

Hm, det at man har forskjellige verdier KAN skape problemer i fremtiden, men det er veldig avhengig av hvor dypt det stikker. Det at han vil få seg en bra karriere og fint hus, mens du ikke har behov for det, trenger ikke nødvendigvis være en destruktiv ting i forholdet.

Dere er jo fortsatt unge og har god tid på dere i forhold til etablering. Går det ikke an å gjøre litt av begge deler, både ha hus og reise litt? Eller er han ikke av typen som liker å oppleve ting, han vil bare jobbe og bli en karrieremann som setter jobb foran alt annet?

Hvis det er hans verdi, så ville jeg vel tenkt meg litt om i forhold til fremtid med barn osv. For meg er det viktigere med en mann som kommer hjem til middag og vil tilbringe tid med meg og barna fremfor å jobbe døgnet rundt. Man trenger ikke leve et liv i luksus for å ha et fantastisk liv.

[MissStiles]

Forrige kjæresten min var sånn. For han var et fint hus og bra bil viktig. Han var ikke særlig glad i å reise, ikke at han hatet det men han ville heller dra på fisketurer med gutta. Altså reiser ut i naturen i Norge holdt for han. Jeg vil gjerne se litt mer av verden. Det var ikke han så interessert i.

Vi hadde det også fint sammen men akkurat når det gjaldt dette så var vi uenig. I sommer så hadde vi satt av en uke sammen til å reise bort og vi hadde faktisk blitt enig om å ta en storbyferie men tiden gikk og vi fikk aldri bestilt. Fordi han var ikke så interessert allikevel så da dro jeg på ferie med noen andre.

Du bør nok tenke over hvor viktig det er for deg. Fordi jeg elsker å reise og vil helst være sammen med noen som deler den interessen. Fint å dra ut og oppleve verden sammen med en du er glad i.

[Gjest havrekjeks]

Han vil ha en bra betalt jobb, men henger noen semester bak studiet sitt og er ikke veldig interessert i det? Det er kanskje det jeg ville vært mest skeptisk til. Han forutsetter altså at han får oppfylt alle sine materialistiske drømmer uten å ha jobbet for det under studiene?

Man kan godt inngå kompromisser i livet i forhold til hva man liker å gjøre på fritiden, men kjæresten din virker ikke som han skjønner hvordan ting henger sammen. Man får ikke bare en bra betalt jobb uten å svette for det. Hva tenker han selv om fremtiden (les: Jobbsøk).

Selv om du ikke er "moren hans" bør du presse han litt til å tenke realistisk og innse at slik han holder på nå så fucker han opp sine egne jobbmuligheter og lønnsmuligheter og kanskje også forholdet deres på sikt.

Jeg sier ikke "dump han" , for mange kan endre adferd om de skjønner at de trenger det for å ha det bra, men er han 27 så burde han ha blitt litt mer ansvarlig og "voksen".

Lykke til!

[Ethereal]

Høres ut som denne mannen din trenger en liten wake-up call i forhold til jobb og utdanning! Men det er jo en annen sak...

Å være så forskjellige kan både fungere bra og dårlig. Hvis dere inngår kompromiss om at dere skal reise på ferie sammen feks to ganger i året/en lengre reise en gang i året, samtidig som dere bruker penger på hus og bil/det han vil, så ser jeg ikke problemet. Motsetninger kan gjøre forholdet mer spennende og forlenge forelskelsen. Kanskje minsker det også sjansen for at dere blir lei av hverandre.

Det som kan være problemet med å være så forskjellige må vel være at dere ikke er villige til å inngå kompromiss eller har lett for å krangle, slik at hver minste ting dere er uenige om blåser seg opp til en kjempediskusjon.

Hvis jeg var deg ville jeg luftet ideen om å flytte sammen for han. Hvis han sier nei så kan du jo spørre om hvorfor han ikke vil, og ta det derfra.

Lykke til