Singel mann,trenger han lang til på å venne seg til å "miste" singel livet?

[Gjest jente 29]

Hei

Jeg har møtt en kar, vi har datet i ca 7 uker.

Jeg vet ut fra ting jeg har hørt, sett observert osv. at han har vært singel lenge og ikke er vant til å ta hensyn til en annen. Han er i starten av 30 årene og har vel lagt seg til singel-rutiner og en singel-levemåte i og med at han har vært alene en stund.

Jeg lurer på hvor lang tid det tar før han "venner" seg til tanken og la meg bli en mer del av hverdagen?

Vet vi møttes på en veldig ugunstig tid i forhold til han. Han har flyttet og pusser opp den nye leiligheten. Han har til tider vært veldig sliten og ikke hatt så mye å gi. Men likevel prioriterer han å være hos søsteren, møte venner (ikke så ofte, men heller de enn meg-føler jeg).

Jeg tenker selv at en ny person i livet krever ekstra mye, siden vi ikke kjenner hverandre godt, og av den grunn ikke slapper ordentlig av sammen enda. At dette evt kan være en grunn til at han ikke har brukt så mye tid på oss.

Han er klar over det selv, og vi har pratet litt om det. Han sier han liker meg og at det ikke er noe med det å gjøre, så jeg får vel tro han på det. Han sier at han ikke har ment noe med det, og at han burde fortalt og pratet med meg om situasjonen.

Hva tenker dere i forhold til det at en gutt som har vært singel lenge møter en jente, vil det ta lang tid å "venne" seg til å ha en annen i livet og ta hensyn til? Lurer på om han blir litt skremt av at jeg starter å få sterke følelser for han, kanskje det skremmer han at han også føler for meg?

Hvor lenge bør jeg vente, før jeg gir det opp?

[Ethereal]

Som du selv sier så kjenner dere hverandre ikke så godt. Da er det heller ikke naturlig å møtes mange ganger i uka. Etterhvert som dere blir bedre kjent vil dette forandre seg. Jeg syns du tenker for mye på dette her, og at du legger for stor vekt på at han har vært singel lenge. De fleste ville i tillegg syns det bare er positivt at han bruker tid på venner og familie.

[Gjest madli]

Hei

Jeg har møtt en kar, vi har datet i ca 7 uker.

Jeg vet ut fra ting jeg har hørt, sett observert osv. at han har vært singel lenge og ikke er vant til å ta hensyn til en annen. Han er i starten av 30 årene og har vel lagt seg til singel-rutiner og en singel-levemåte i og med at han har vært alene en stund.

Jeg lurer på hvor lang tid det tar før han "venner" seg til tanken og la meg bli en mer del av hverdagen?

Vet vi møttes på en veldig ugunstig tid i forhold til han. Han har flyttet og pusser opp den nye leiligheten. Han har til tider vært veldig sliten og ikke hatt så mye å gi. Men likevel prioriterer han å være hos søsteren, møte venner (ikke så ofte, men heller de enn meg-føler jeg).

Jeg tenker selv at en ny person i livet krever ekstra mye, siden vi ikke kjenner hverandre godt, og av den grunn ikke slapper ordentlig av sammen enda. At dette evt kan være en grunn til at han ikke har brukt så mye tid på oss.

Han er klar over det selv, og vi har pratet litt om det. Han sier han liker meg og at det ikke er noe med det å gjøre, så jeg får vel tro han på det. Han sier at han ikke har ment noe med det, og at han burde fortalt og pratet med meg om situasjonen.

Hva tenker dere i forhold til det at en gutt som har vært singel lenge møter en jente, vil det ta lang tid å "venne" seg til å ha en annen i livet og ta hensyn til? Lurer på om han blir litt skremt av at jeg starter å få sterke følelser for han, kanskje det skremmer han at han også føler for meg?

Hvor lenge bør jeg vente, før jeg gir det opp?

Bare ta tida til hjelp. Tar sikkert litt tid før han kommer i en ok-jeg-har-dame modus. Han er sikkert vant til å være en ensom-ulv, uvant å måtte forholde seg til noen da. Gi han rom, så kommer han nok

[Nabodama]

Menn er ikke rare dyr som er helt annereledes enn oss. Ja, han er singel, det er visst du også. Er det noe problem for deg å venne deg til å ha en mann i livet med alt det innebærer?

Hvis ja, vel vel.

Hvis nei, hvorfor skal det være verre for ham?

Spørsmålet er om han er forelsket eller ikke, eller om han er på vei. Er han ikke det, vil han nok ikke ha plass til en dame i livet sitt.

DEt er ikke snakk om å venne seg til det eller ikke, men om hva/hvem man øsnker i livet sitt

Endret 24. desember 2008 av Nabodama

[Gjest Yihaa]

Enig med Nabodama!

Så enkelt er det.

Det handler vel om hva man ønsker å prioritere.

[lulle]

Enig i de over. Det handler om hvor forelsket han er. Jeg fikk meg kjæreste etter en tid som singel, parallelt med at jeg begynte å studere. Kjæresten er den som blir først prioritert når det er ledig tid:-)

[Gjest Jente38]

Spørsmålet er om han er forelsket eller ikke, eller om han er på vei. Er han ikke det, vil han nok ikke ha plass til en dame i livet sitt.

DEt er ikke snakk om å venne seg til det eller ikke, men om hva/hvem man øsnker i livet sitt

Er sjeldent jeg er enig med "Nabodama"...men denne gangen er jeg det!

Du oppsumerte perfekt, det jeg skulle til å skrive!

[Gjest jente 29]

Menn er ikke rare dyr som er helt annereledes enn oss. Ja, han er singel, det er visst du også. Er det noe problem for deg å venne deg til å ha en mann i livet med alt det innebærer?

Hvis ja, vel vel.

Hvis nei, hvorfor skal det være verre for ham?

Spørsmålet er om han er forelsket eller ikke, eller om han er på vei. Er han ikke det, vil han nok ikke ha plass til en dame i livet sitt.

DEt er ikke snakk om å venne seg til det eller ikke, men om hva/hvem man øsnker i livet sitt

Hei,

Takk for svar alle sammen!

Han sier han liker meg, og vil bli bedre kjent. Han sier han har tenkt over at han ikke prioriterer meg, og sier det ikke har noe med at han ikke liker meg, for det gjør han (i følge han). Grunnen er at han er egoistisk på tiden sin, og har vanskelig for å si nei til familie og venner. Og at det derfor har gått ut over meg. Han beklager over at han ikke har pratet med meg om det, slik at jeg ville få en forståelse over situasjonen hans.

Vi har sett hverandre ca en helgedag og en ukedag. Har vært litt frem og tilbake de siste to ukene, har kun sett han en gang. (Derfor denne samtale vår kom opp.)

Jeg liker han godt, men har mistet gnisten litt etter så mye usikkerhet og forvirrende signaler fra hans side.

Det med meg og han startet på en slik måte at vi ikke skulle date, var mer en morsom og uskyldig flørt som har utviklet seg. Tror det derfor er litt overraskende for oss begge at det har vært så god kjemi mellom oss.

Kanskje han har blitt litt skremt av den grunn?

Er bare redd han er flink med ord, og holder meg på gress. Eller om det han sier virkelig er sant.

Derfor lurer jeg på hvor lenge jeg må vente, evt kan stille krav til hva som skjer med oss. Er redd for å skremme han dersom jeg tar det opp.

[Gjest Gjest]

Hei,

Takk for svar alle sammen!

Han sier han liker meg, og vil bli bedre kjent. Han sier han har tenkt over at han ikke prioriterer meg, og sier det ikke har noe med at han ikke liker meg, for det gjør han (i følge han). Grunnen er at han er egoistisk på tiden sin, og har vanskelig for å si nei til familie og venner. Og at det derfor har gått ut over meg. Han beklager over at han ikke har pratet med meg om det, slik at jeg ville få en forståelse over situasjonen hans.

Vi har sett hverandre ca en helgedag og en ukedag. Har vært litt frem og tilbake de siste to ukene, har kun sett han en gang. (Derfor denne samtale vår kom opp.)

Jeg liker han godt, men har mistet gnisten litt etter så mye usikkerhet og forvirrende signaler fra hans side.

Det med meg og han startet på en slik måte at vi ikke skulle date, var mer en morsom og uskyldig flørt som har utviklet seg. Tror det derfor er litt overraskende for oss begge at det har vært så god kjemi mellom oss.

Kanskje han har blitt litt skremt av den grunn?

Er bare redd han er flink med ord, og holder meg på gress. Eller om det han sier virkelig er sant.

Derfor lurer jeg på hvor lenge jeg må vente, evt kan stille krav til hva som skjer med oss. Er redd for å skremme han dersom jeg tar det opp.

En jeg liker vil jeg se ofte, spesiellt i begynnelsen! venner og familie, hva er det så lenge jeg kan ligge ved siden av deg, kjenne varmen din og se øynene dine stråle av lykke...

[Gjest jente 29]

En jeg liker vil jeg se ofte, spesiellt i begynnelsen! venner og familie, hva er det så lenge jeg kan ligge ved siden av deg, kjenne varmen din og se øynene dine stråle av lykke...

Enig med deg!

Jeg tenker sånn. I starten hadde jeg virkelig denne følelsen med han.. Jeg er av den personen som kan hoppe inn i ting fullt og helt, men jeg vet at alle ikke er sånn. Har venner som liker å ta ting med ro og sier at de vil la ting utvikle seg i et rolig tempo, selv om de liker personen.

Derfor jeg gir dette litt tid og ikke vil kreve for mye!

Men synes det er vanskelig å vite om han er en som vil ta det rolig, eller en som bare holder meg på gress...!!

[Gjest Gjest]

Enig med deg!

Jeg tenker sånn. I starten hadde jeg virkelig denne følelsen med han.. Jeg er av den personen som kan hoppe inn i ting fullt og helt, men jeg vet at alle ikke er sånn. Har venner som liker å ta ting med ro og sier at de vil la ting utvikle seg i et rolig tempo, selv om de liker personen.

Derfor jeg gir dette litt tid og ikke vil kreve for mye!

Men synes det er vanskelig å vite om han er en som vil ta det rolig, eller en som bare holder meg på gress...!!

Jeg ville behandlet han på samme måte, da først ser du.

La ham savne deg, han kommer hvis han liker deg godt nok.